Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200222 KI-genererte forklaringer
Arbeids- og sosialkomiteen ·

Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (oppfølging av Stortingets vedtak om økt fribeløp for uføre)

Foreslått av regjeringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 78 for · 17 mot

Hva ble foreslått

Øke fribeløpet for uføretrygdede fra 0,4 G til 1 G fra 1. oktober 2026 for personer som har mottatt uføretrygd i minst to år. Høyre foreslo alternativt å beholde 0,4 G med halvert avkorting til 1,2 G.

Hva skjedde
Vedtatt - 78 for, 17 mot

Lovforslaget om å øke fribeløpet til 1 G ble vedtatt av Stortinget. Høyres alternative forslag om halvert avkorting opp til 1,2 G ble ikke vedtatt.

Lovens overskrift og loven i sin helhet: 78 for, 17 mot og 74 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
  • SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
  • Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • H 0 for · 13 mot · 11 fraværende
  • FrP 27 for · 0 mot · 20 fraværende
Hva betyr det

Uføretrygdede som har mottatt trygd i minst to år vil fra 1. oktober 2026 kunne tjene mer ved siden av trygden før utbetalingen reduseres, noe som skal gjøre det tryggere å jobbe.

Voteringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet. Vedtatt
78 for
17 mot

Faktisk voteringsresultat: 78 for, 17 mot og 74 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Striden sto mellom regjeringens forslag om å øke fribeløpet til 1 G, og Høyres ønske om en alternativ modell med halvert avkorting opp til 1,2 G for å ivareta arbeidslinjen.

Ap
Støtter lovforslaget.

Partiet viser til budsjettavtalen for 2026, der de ble enige om å øke fribeløpet for uføre til 1 G fra 1. oktober 2026 for de som har mottatt uføretrygd i to år.

FrP
Støtter lovforslaget.

Partiet støtter forslaget, men viser til at de lenge har tatt til orde for å heve fribeløpet. De anerkjenner utfordringene mange uføre opplever med usikkerhet rundt avkortingsregler og tilbakebetalingskrav, og ser positivt på at endringen kan bidra til at flere utnytter restarbeidsevnen sin.

H
Støtter ikke lovforslaget.

Partiet mener økningen til 1 G vil svekke arbeidslinjen og at det for enkelte kan bli mer lønnsomt å være 100 prosent ufør enn å jobbe gradert. De foreslår heller en modell med 0,4 G i fribeløp kombinert med halvert avkorting opp til 1,2 G for å motivere til mer arbeid.

R
Støtter lovforslaget.

Partiet støtter forslaget som en del av budsjettavtalen for 2026 om å øke fribeløpet for uføre til 1 G.

SV
Støtter lovforslaget.

Partiet mener økt fribeløp er et viktig velferdspolitisk gjennomslag som gir økt økonomisk trygghet, forutsigbarhet og et mer rettferdig system. De understreker at det er avgjørende for å forhindre fattigdom og gjøre det mulig for uføre å teste ut restarbeidsevnen uten frykt for uforholdsmessig avkorting.

Sp
Støtter lovforslaget.

Partiet er en del av budsjettavtalen for 2026 som ligger til grunn for lovforslaget om å øke fribeløpet for uføre til 1 G.

MDG
Støtter lovforslaget.

Partiet er en del av budsjettavtalen for 2026 som ligger til grunn for lovforslaget om å øke fribeløpet for uføre til 1 G.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt å øke fribeløpet for uføretrygdede fra 0,4 G til 1 G fra 1. oktober 2026. Endringen skal gjøre det enklere for uføre å jobbe ved siden av trygden uten å få redusert utbetalingen. Høyre stemte mot forslaget og ønsket heller en alternativ avkortingsmodell.

Stortinget har vedtatt å øke fribeløpet for uføretrygdede fra 0,4 G til 1 G. Fribeløpet er den inntekten en uføretrygdet kan ha ved siden av trygden uten at uføretrygden blir redusert. Målet med endringen er å gi uføre større økonomisk trygghet og gjøre det mer attraktivt å jobbe i perioder der helsen tillater det. Endringen trer i kraft 1. oktober 2026, men gjelder for de som har mottatt uføretrygd i minst to år. Høyre fremmet et alternativt forslag om å beholde fribeløpet på 0,4 G, men innføre en halvert avkorting opp til 1,2 G, da de mente at en økning til 1 G kunne svekke arbeidslinjen. Dette forslaget fikk ikke flertall.

Hva er dette?

Uføretrygd er en ytelse fra folketrygden som skal sikre inntekt for personer som har fått arbeidsevnen varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade. Fribeløpet er en grense for hvor mye man kan tjene ved siden av trygden før utbetalingen reduseres.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å følge opp Stortingets budsjettvedtak for 2026. Målet er å redusere usikkerhet og økonomisk belastning for uføre som ønsker å jobbe, samt å bygge velferdsordninger på tillit til den enkeltes livssituasjon.

Hovedkonflikt

Striden sto mellom regjeringens forslag om å øke fribeløpet til 1 G, og Høyres ønske om en alternativ modell med halvert avkorting opp til 1,2 G for å ivareta arbeidslinjen.

Hva betyr det?

Uføretrygdede som har mottatt trygd i minst to år vil fra 1. oktober 2026 kunne tjene mer penger ved siden av trygden før utbetalingen reduseres. Dette skal gjøre det tryggere å ta på seg arbeidsoppgaver i perioder med god helse.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget vedtok regjeringens forslag om å øke fribeløpet til 1 G, mot Høyres og KrFs stemmer.

  1. 2025-12-05 · Budsjettvedtak Stortinget vedtok å øke fribeløpet for uføre.
  2. 2026-05-19 · Komitéinnstilling Arbeids- og sosialkomiteen avga innstilling med flertall for lovforslaget.
  3. 2026-05-28 · Stortingsvedtak Stortinget vedtok lovendringene.

Økningen til 1 G gir uføre mer frihet, men Høyre argumenterte for at det kan svekke arbeidslinjen ved at det for noen kan lønne seg mer å være 100 prosent ufør enn å jobbe gradert.

Verdt å følge med på: Implementeringen av endringene i Arbeids- og velferdsetatens systemer og eventuelle forsinkelser i omregning av tjenestepensjoner.

Det viktigste i saken

  1. Fribeløpet for uføretrygdede økes fra 0,4 G til 1 G.
  2. Endringen trer i kraft 1. oktober 2026 for de som har mottatt uføretrygd i minst to år.
  3. Formålet er å gi uføre større økonomisk trygghet og gjøre det enklere å jobbe ved siden av trygden.
  4. Høyre stemte mot og ønsket en alternativ modell med halvert avkorting opp til 1,2 G.

Mulige konsekvenser

  1. Flere uføretrygdede kan oppleve økt økonomisk trygghet og forutsigbarhet.
  2. Endringen kan motivere flere til å utnytte restarbeidsevnen sin.
  3. Det kan oppstå administrative utfordringer ved implementering i pensjonssystemene.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Høyre

    Foreslått avHøyre

    Hva forslaget ville gjøreBeholde fribeløpet på 0,4 G og innføre halvert avkorting opp til 1,2 G.

    BegrunnelseØnske om å styrke arbeidslinjen og motivere til mer arbeid.

    Forskjell fra hovedforslagetAlternativ modell til regjeringens forslag.

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteHøyre, Kristelig Folkeparti

    MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Innst. 306 L (2025-2026)
    • Forslag nr. 1 på vegne av H. Votering 27813 · 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 18 for, 83 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 200222
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200222
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  8. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200222
  9. Andre behandling

    Andre behandling

    Andre behandling
  10. Lovvedtak

    Lovvedtak

    Lovvedtak