Hva ble foreslått
Endringer i utleveringsloven for å tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom påtalemyndigheten, domstolene og departementet, samt fjerne klageretten til Kongen i statsråd.
Justiskomiteen
Lov om endringar i utleveringslova (behandlinga av utleveringssaker)
Foreslått av regjeringen
Tema
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovendringen ble enstemmig vedtatt. Fremskrittspartiets forslag om bilaterale utleveringsavtaler ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
For rettsvesenet og påtalemyndigheten betyr dette en mer strømlinjeformet prosess. For den ettersøkte betyr det raskere avklaring av utleveringsspørsmålet og redusert varetektstid.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Det var enighet om selve lovendringen. Fremskrittspartiet sto alene om forslaget om å intensivere arbeidet med bilaterale utleveringsavtaler, som ble nedstemt av de øvrige partiene.
Støtter lovendringene og avvikling av klageretten.
Partiet mener endringene gir en mer hensiktsmessig behandling av utleveringssaker, reduserer varetektstiden og tydeliggjør ansvarsfordelingen. De mener rettssikkerheten er ivaretatt fordi domstolene allerede har avgjort lovligheten av utleveringen før departementet fatter vedtak.
Støtter lovendringene, men krever intensivert arbeid med bilaterale utleveringsavtaler.
Partiet støtter effektiviseringen, men understreker at mangel på bilaterale avtaler skaper «frihavner» for kriminelle. De fremmet forslag om at regjeringen må intensivere arbeidet med å inngå flere slike avtaler for å hindre at kriminelle unndrar seg straff.
Støtter lovendringene.
Partiet støtter departementets forslag om å effektivisere behandlingen av utleveringssaker og fjerne unødvendig byråkrati, forutsatt at dette ikke svekker rettssikkerheten.
Støtter lovendringene og avvikling av klageretten.
Partiet mener forslaget bidrar til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse og en mer hensiktsmessig saksbehandling. De viser til at den ettersøktes rettigheter er ivaretatt gjennom domstolsbehandling og adgang til å gi merknader før departementets vedtak.
Støtter lovendringene.
Partiet støtter departementets forslag om å effektivisere behandlingen av utleveringssaker og fjerne unødvendig byråkrati, forutsatt at dette ikke svekker rettssikkerheten.
Støtter lovendringene.
Partiet støtter departementets forslag om å effektivisere behandlingen av utleveringssaker og fjerne unødvendig byråkrati, forutsatt at dette ikke svekker rettssikkerheten.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i utleveringsloven for å tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom påtalemyndigheten, domstolene og Justis- og beredskapsdepartementet. Målet er en mer effektiv behandling av utleveringssaker og redusert varetektstid. Et forslag fra Fremskrittspartiet om å intensivere arbeidet med bilaterale utleveringsavtaler ble nedstemt.
Utleveringsloven regulerer hvordan Norge utleverer lovbrytere til andre land for straffeforfølgelse eller soning. Lovendringen tydeliggjør ansvaret mellom påtalemyndigheten, domstolene og Justis- og beredskapsdepartementet. Når en domstol har avgjort at vilkårene for utlevering er oppfylt, skal departementet raskt avgjøre om utlevering skal skje. Endringen fjerner også muligheten til å klage på departementets vedtak til Kongen i statsråd, da lovligheten allerede er prøvd av domstolene. Fremskrittspartiet fremmet et forslag om at regjeringen må intensivere arbeidet med å inngå flere bilaterale utleveringsavtaler for å hindre at kriminelle unndrar seg straff, men dette forslaget fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Utleveringsloven er et lovverk som fastsetter reglene for når og hvordan Norge kan utlevere personer som er mistenkt eller dømt for lovbrudd til andre land.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å effektivisere saksbehandlingen og redusere tiden personer sitter i varetekt mens saken behandles, samtidig som ansvarsforholdene mellom de ulike myndighetene blir klarere.
Hovedkonflikt
Det var enighet om selve lovendringen, men Fremskrittspartiet ønsket i tillegg å pålegge regjeringen å intensivere arbeidet med bilaterale utleveringsavtaler for å tette smutthull for kriminelle, noe flertallet ikke støttet.
Hva betyr det?
For rettsvesenet og påtalemyndigheten betyr dette en mer strømlinjeformet prosess i utleveringssaker. For den ettersøkte betyr det raskere avklaring av utleveringsspørsmålet.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen ble vedtatt enstemmig, mens Fremskrittspartiets forslag om bilaterale avtaler ble nedstemt.
- 2026-04-09 · Lovforslag
- 2026-06-09 · Votering
Forslaget fjerner klageretten til Kongen i statsråd for å effektivisere prosessen, under forutsetning av at domstolene allerede har prøvd lovligheten.
Verdt å følge med på: Ingen videre oppfølging er planlagt da loven er vedtatt.
Det viktigste i saken
- Utleveringsloven § 18 er endret for å tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom myndighetene.
- Klageretten til Kongen i statsråd er fjernet.
- Lovendringen skal redusere varetektstiden for ettersøkte.
- Et forslag fra Fremskrittspartiet om flere bilaterale utleveringsavtaler ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Raskere saksbehandling i utleveringssaker.
- Redusert varetektstid for personer som er begjært utlevert.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen intensivere arbeidet med bilaterale utleveringsavtaler.
BegrunnelseForhindre at land uten avtaler fungerer som frihavner for kriminelle.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag som ble fremmet i forbindelse med behandlingen.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets votering- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200219 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200219 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200219 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Votering etter andre behandling
Votering etter andre behandling
Stortinget sak 200219 - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.