Forslaget innebar å justere terskelverdien for kostnadseffektivitet i helsetjenesten i tråd med prisutviklingen fra 2016 til 2025, samt innføre en årlig inflasjonsjustering.
Representantforslag om justering av terskelverdien for legemidler
Innstillingens tilråding: Vedtatt 67 for · 34 mot
Det opprinnelige forslaget om umiddelbar justering ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok i stedet komiteens forslag om å utrede alternativkostnaden i helsetjenesten.
Innstillingens tilråding: 67 for, 34 mot og 68 ikke til stede
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Ingen umiddelbar endring i terskelverdier. Prioriteringssystemet fortsetter som før mens regjeringen utreder et nytt grunnlag, noe som kan bety ventetid for pasienter.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 67 for, 34 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Forslaget om justering av terskelverdien for legemidler ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP, Sp, R og MDG. 43 for - 57 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan terskelverdien for kostnadseffektivitet i helsetjenesten praktiseres i prioriteringsbeslutninger, og vurdere tiltak som sikrer bedre ressursbruk og raskere pasienttilgang til effektive behandlinger.
Stemmer i salen: 43 for, 57 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 73 for · 96 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket en umiddelbar justering av terskelverdien for å sikre raskere pasienttilgang, og de som mente at man må vente på et bedre faglig og metodisk...
Mener terskelverdien ikke kan endres isolert uten et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om konsekvensene for helsetjenesten. Viser til at regjeringen har gitt Direktoratet for medisinske produkter (DMP) i oppdrag å utrede alternativkostnaden basert på norske data, og mener det er mer risikabelt å justere på et usikkert grunnlag enn å avvente denne utredningen.
Argumenterer med at terskelverdien har stått stille siden 2015, noe som i praksis betyr redusert betalingsvillighet for legemidler og svekket tilgang for pasienter. Mener det er nødvendig med en fast, årlig mekanisme for justering for å sikre forutsigbarhet og pasienttilgang.
Viser til vurderinger fra DMP og Helsedirektoratet om at datagrunnlaget er utilstrekkelig for å anbefale justeringer nå. Mener en modell for jevnlig justering må bygge på et solid faglig grunnlag som tar hensyn til pris- og lønnsvekst, produktivitet og budsjettutvikling.
Mener terskelverdien må justeres fordi den har stått stille siden 2015, noe som reduserer samfunnets betalingsvillighet. Mener justeringen må inngå i regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak om justering for pris- og produktivitetsutvikling.
Slutter seg til flertallets merknad om at det er riktig og kunnskapsbasert å avvente den varslede utredningen fra DMP om alternativkostnaden basert på norske data, før man tar stilling til eventuelle justeringer.
Mener det er nødvendig med større åpenhet om hvordan terskelverdien praktiseres for å sikre pasienttilgang og tillit. Mener, i likhet med Senterpartiet, at en justering av terskelverdien må inn som en del av regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak om justering for pris- og produktivitetsutvikling.
Mener det er nødvendig med større åpenhet om hvordan terskelverdien praktiseres for å sikre pasienttilgang. Samtidig støtter de ikke en årlig inflasjonsjustering før et bedre kunnskapsgrunnlag foreligger, og viser til at DMP og Helsedirektoratet ikke anbefaler dette nå.
Viser til at terskelverdien har stått stille siden 2015 uten inflasjonsjustering, noe som i praksis reduserer samfunnets betalingsvillighet for legemidler. Mener terskelverdien må justeres, og at det haster.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å utrede alternativkostnaden i helsetjenesten for å få et bedre grunnlag for fremtidige prioriteringer. Forslag om å umiddelbart inflasjonsjustere terskelverdien for legemidler ble nedstemt, da flertallet mener det mangler tilstrekkelig datagrunnlag for å gjøre endringer nå.
Terskelverdien for kostnadseffektivitet er et verktøy helsevesenet bruker for å vurdere om prisen på en ny medisin eller behandling står i forhold til helsegevinsten den gir. Et representantforslag tok til orde for å justere denne verdien, som ikke har blitt inflasjonsjustert siden 2015, for å sikre at norske pasienter får raskere tilgang til nye behandlinger. Forslagsstillerne mente at dagens praksis i praksis reduserer betalingsviljen for legemidler hvert år, noe som kan føre til at pasienter må vente lenger på medisiner enn i andre land. Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, stemte imot forslagene om umiddelbar justering. De viste til at det mangler et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om produktivitetsutvikling og faktiske helsegevinster til å gjøre endringer nå. I stedet vedtok Stortinget at regjeringen skal utarbeide et evidensbasert estimat for alternativkostnaden i helsetjenesten basert på norske data, med en delrapport innen høsten 2027 og ferdigstillelse innen høsten 2028.
Hva er dette?
Terskelverdien for kostnadseffektivitet er et økonomisk mål som brukes i prioriteringsbeslutninger i helsevesenet. Den angir hvor mye samfunnet er villig til å betale for en gitt helsegevinst, ofte målt i kvalitetsjusterte leveår (QALY). Når nye medisiner vurderes, brukes denne verdien for å avgjøre om behandlingen er kostnadseffektiv nok til å bli tatt i bruk i det offentlige helsevesenet.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne var bekymret for at terskelverdien ikke har blitt justert for inflasjon siden 2015. De mente dette svekker pasienters tilgang til nye, effektive behandlinger og gjør Norge mindre attraktivt for kliniske studier, ettersom betalingsviljen for legemidler i praksis har sunket over tid.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en umiddelbar justering av terskelverdien for å sikre raskere pasienttilgang, og de som mente at man må vente på et bedre faglig og metodisk kunnskapsgrunnlag før man endrer systemet.
Hva betyr det?
For pasienter betyr vedtaket at det ikke skjer noen umiddelbar endring i hvordan terskelverdier for legemidler praktiseres. Prioriteringssystemet fortsetter som før mens regjeringen utreder et nytt grunnlag for alternativkostnaden. Dette kan bety at pasienter må vente lenger på avklaringer om tilgang til nye behandlingsmetoder.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å be regjeringen utarbeide et nytt estimat for alternativkostnaden basert på norske data, som skal danne grunnlag for fremtidige prioriteringer. Dette erstatter forslaget om umiddelbar justering av terskelverdien.
- 2026-03-26 · Forslag fremmet
- 2026-05-28 · Innstilling
- 2026-06-10 · Vedtak
Å justere terskelverdien nå kunne gitt raskere tilgang til enkelte medisiner, men flertallet fryktet at dette ville skje på et usikkert grunnlag uten å kjenne de fulle økonomiske konsekvensene for resten av helsetjenesten.
Verdt å følge med på: Regjeringens arbeid med utredningen av alternativkostnaden, med delrapport innen høsten 2027 og ferdigstillelse innen høsten 2028.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å utrede alternativkostnaden i helsetjenesten basert på norske data.
- Forslag om umiddelbar inflasjonsjustering av terskelverdien for legemidler ble nedstemt.
- Flertallet mener det mangler tilstrekkelig datagrunnlag for å justere terskelverdien nå.
- Utredningen skal være ferdigstilt innen høsten 2028, med en delrapport innen høsten 2027.
Mulige konsekvenser
- Pasienter må vente på en grundigere utredning før eventuelle endringer i terskelverdier for legemidler kan vurderes.
- Prioriteringssystemet fortsetter med dagens terskelverdier inntil videre.
- Utredningen kan gi et mer robust grunnlag for fremtidige beslutninger om prioritering i helsevesenet.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreRedegjøre for hvordan terskelverdien praktiseres og vurdere tiltak for bedre ressursbruk.
BegrunnelseØke åpenhet om prioriteringsbeslutninger.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag
Votering 28249 - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreJustere terskelverdien for pris- og produktivitetsutvikling inntil ny alternativkostnad er på plass.
BegrunnelseSikre oppfølging av tidligere vedtak.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag
Votering 28248 - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreSnarlig justere terskelverdien i tråd med prisutviklingen fra 2016 til 2025.
BegrunnelseKompensere for manglende inflasjonsjustering siden 2015.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag
Votering 28247 - Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreÅrlig inflasjonsjustere terskelverdien frem til ny alternativkostnad er bestemt.
BegrunnelseSikre at terskelverdien følger prisutviklingen.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag
Votering 28246
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 4 på vegne av FrP. 10. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 72 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 på vegne av FrP og KrF. 10. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 33 for, 68 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP og Sp. 10. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 34 for, 67 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200215 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200215 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200215
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.