Forslag om å innføre en «klimabelønning» der statens inntekter fra CO2-avgift på bensin og autodiesel utbetales direkte til alle innbyggere, med høyere utbetaling til personer i distriktene.
Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG: Vedtatt 84 for · 15 mot
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG: 84 for, 15 mot og 70 ikke til stede
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 3 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
For innbyggerne betyr vedtaket at det ikke kommer noen direkte utbetaling fra staten knyttet til CO2-avgifter. Dagens system for skatter og avgifter forblir uendret.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 84 for, 15 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Forslaget om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en direkte omfordeling av avgiftsinntekter for å sikre sosial rettferdighet, og flertallet i finanskomiteen.
Partiet viser til at det ikke finnes en eksisterende løsning for kontantutbetalinger til alle innbyggere, og at det vil kreve betydelig utredning. De mener at skatte- og avgiftslettelser er gunstigere enn direkte utbetalinger for å unngå vridningseffekter i økonomien, og at fordelingshensyn allerede er ivaretatt i dagens system.
Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at direkteutbetalinger i stor grad sammenfaller med skatte- og avgiftslettelser, og at det er gunstigere å redusere vridende skatter enn å betale ut kontanter direkte.
Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at det vil kreve betydelig utredning å etablere en slik ordning, og at dagens skatte- og avgiftssystem allerede ivaretar fordelingsmessige og geografiske hensyn.
Partiet argumenterer for at flate grunnutbetalinger kombinert med avgift på forbruk er en grunnleggende omfordelende og effektiv måte å redusere klimagassutslipp på. De mener ordningen vil bidra til å opprettholde legitimiteten til kraftfulle klimatiltak i befolkningen over tid.
Partiet viser til at en klimabelønningsordning kan bidra til aksept for klimaavgifter ved å redusere den økonomiske byrden for dem med lavest inntekt. De mener ordningen er en effektiv og omfordelende måte å nå klimamål på, og viser til erfaringer fra Canada.
Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at det er gunstigere å redusere vridende skatter enn å betale ut kontanter direkte, og at fordelingsmessige og geografiske hensyn er sterkt vektlagt i dagens skatte- og avgiftssystem.
Partiet mener at en slik ordning, inspirert av den kanadiske modellen, vil sikre sosial rettferdighet og legitimitet for klimatiltak. De argumenterer for at flate utbetalinger kombinert med klimaavgifter er omfordelende, da de med lavest inntekt og lavest utslipp vil komme økonomisk bedre ut, samtidig som det gir insentiver til utslippskutt.
Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at det vil kreve betydelig utredning å etablere en slik ordning, og at det er gunstigere å redusere vridende skatter enn å betale ut kontanter direkte.
Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at det vil kreve betydelig utredning å etablere en slik ordning, og at fordelingsmessige og geografiske hensyn allerede er sterkt vektlagt i dagens skatte- og avgiftssystem.
Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG.
Åpne kilde for voteringVelg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et forslag om å innføre en «klimabelønning», der statens inntekter fra CO2-avgifter på bensin og autodiesel skulle utbetales direkte til innbyggerne. Forslagsstillerne ønsket å øke den sosiale aksepten for klimapolitikk ved å omfordele avgiftsinntekter, men forslaget fikk ikke flertall.
Representantforslaget handlet om å innføre en såkalt klimabelønning i Norge. Forslagsstillerne fra Miljøpartiet De Grønne ønsket at statens inntekter fra CO2-avgiften på bensin og autodiesel skulle utbetales direkte til alle innbyggere, inkludert barn. Målet var å gjøre klimapolitikken mer sosialt rettferdig ved å gi en flat utbetaling til alle, med et ekstra tillegg for personer bosatt i områder med redusert arbeidsgiveravgift. Forslagsstillerne mente dette ville øke legitimiteten til klimaavgifter ved å kompensere husholdninger med lav inntekt, samtidig som det ga sterke insentiver til å kutte utslipp. Forslaget innebar også en utredning av hvordan ordningen kunne utvides til andre CO2-avgifter, eller etableres som omstillingsfond for bedrifter. Stortinget valgte å følge finanskomiteens tilråding om å ikke vedta forslaget. Dette betyr at dagens system, der CO2-avgiftene går inn i statens ordinære budsjett, videreføres uten endringer.
Hva er dette?
En klimabelønning er en økonomisk modell der staten tilbakefører inntekter fra miljøavgifter direkte til innbyggerne, ofte som en flat utbetaling per person. Formålet er å gjøre det dyrere å forurense, samtidig som man kompenserer husholdningene for økte kostnader og sikrer sosial rettferdighet i det grønne skiftet.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å sikre bred oppslutning om ambisiøse klimamål ved å kombinere effektive virkemidler med en rettferdig fordeling. De pekte på at CO2-avgifter kan være en belastning for husholdninger med lav inntekt eller begrensede alternativer til fossil transport, og at en direkte utbetaling ville motvirke dette.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en direkte omfordeling av avgiftsinntekter for å sikre sosial rettferdighet, og flertallet i finanskomiteen, som ikke ønsket å endre dagens system der avgiftsinntektene inngår i statens ordinære budsjett.
Hva betyr det?
For innbyggerne betyr vedtaket at det ikke kommer noen direkte utbetaling fra staten knyttet til CO2-avgifter på drivstoff. Dagens system for skatter og avgifter forblir uendret.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har avvist forslaget, noe som innebærer at det ikke blir innført noen klimabelønningsordning eller utredning av dette i denne omgang.
- 2026-03-26 · Forslag fremmet
- 2026-06-12 · Komitébehandling
- 2026-06-19 · Votering
Forslaget ville kreve en betydelig omlegging av statens inntektsføring av CO2-avgifter, noe som ville redusert statens handlingsrom i det ordinære statsbudsjettet.
Verdt å følge med på: Det er ingen videre oppfølging av dette forslaget i Stortinget.
Det viktigste i saken
- Forslaget om klimabelønning ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne.
- Forslaget innebar direkte utbetaling av CO2-avgifter på bensin og autodiesel til innbyggerne.
- Stortinget avviste forslaget etter innstilling fra finanskomiteen.
- Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemte for, mens resten av partiene stemte mot.
Mulige konsekvenser
- Dagens system for CO2-avgifter videreføres uten endringer.
- Ingen direkte utbetaling til innbyggerne fra klimaavgifter.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreInnføre en klimabelønningsordning der inntekter fra CO2-avgift på bensin og autodiesel utbetales til innbyggere.
BegrunnelseØke sosial aksept for klimapolitikk og omfordele byrden for lavinntektsgrupper.
Forskjell fra hovedforslagetDet opprinnelige forslaget.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Innst. 458 S (2025-2026)- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreUtrede utvidelse av klimabelønningsordningen til andre CO2-avgifter.
BegrunnelseSikre at ordningen kan omfatte flere utslippskilder.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag til det opprinnelige forslaget.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Innst. 458 S (2025-2026)- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200211 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200211 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200211
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.