Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200211 KI-genererte forklaringer
Finanskomiteen

Representantforslag om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen

Foreslått av
MDG
Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Oda Indgaard
Tema
ForurensningAvgifter

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG: Vedtatt 84 for · 15 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslaget ville innføre en «klimabelønning» der statens inntekter fra CO2-avgift på bensin og autodiesel utbetales direkte til alle innbyggere, med høyere beløp i områder med redusert arbeidsgiveravgift.

Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG: 84 for, 15 mot og 70 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
  • Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • KrF 3 for · 0 mot · 4 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det

Det innføres ingen ny ordning for direkte utbetaling av CO2-avgifter. Inntektene vil fortsatt inngå i statens ordinære budsjett og finansiere offentlige tjenester.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG Vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

84 for
15 mot

Faktisk voteringsresultat: 84 for, 15 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Forslaget om å dele ut statens inntekter fra klimaavgifter til befolkningen ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.

Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.
Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en ny, direkte omfordelingsmodell for klimaavgifter, og flertallet i finanskomiteen, som mente at dagens skatte- og avgiftssystem...

MDG
Støtter forslaget om å innføre en klimabelønningsordning.

Partiet mener at en slik ordning, inspirert av den kanadiske modellen, vil sikre sosial rettferdighet og legitimitet for klimatiltak. De argumenterer for at flate utbetalinger kombinert med klimaavgifter er omfordelende, da de med lavest inntekt og lavest utslipp vil komme økonomisk bedre ut, samtidig som det gir insentiver til utslippskutt.

SV
Støtter forslaget om å innføre en klimabelønningsordning.

Partiet viser til at en klimabelønningsordning kan bidra til aksept for klimaavgifter ved å redusere den økonomiske byrden for dem med lavest inntekt. De mener ordningen er en effektiv og omfordelende måte å nå klimamål på, og viser til erfaringer fra Canada.

R
Støtter forslaget om å innføre en klimabelønningsordning.

Partiet argumenterer for at flate grunnutbetalinger kombinert med avgift på forbruk er en grunnleggende omfordelende og effektiv måte å redusere klimagassutslipp på. De mener ordningen vil bidra til å opprettholde legitimiteten til kraftfulle klimatiltak i befolkningen over tid.

Ap
Går imot forslaget.

Partiet viser til at det ikke finnes en eksisterende løsning for kontantutbetalinger til alle innbyggere, og at det vil kreve betydelig utredning. De mener at skatte- og avgiftslettelser er gunstigere enn direkte utbetalinger for å unngå vridningseffekter i økonomien, og at fordelingshensyn allerede er ivaretatt i dagens system.

FrP
Går imot forslaget.

Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at direkteutbetalinger i stor grad sammenfaller med skatte- og avgiftslettelser, og at det er gunstigere å redusere vridende skatter enn å betale ut kontanter direkte.

H
Går imot forslaget.

Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at det vil kreve betydelig utredning å etablere en slik ordning, og at dagens skatte- og avgiftssystem allerede ivaretar fordelingsmessige og geografiske hensyn.

Sp
Går imot forslaget.

Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at det er gunstigere å redusere vridende skatter enn å betale ut kontanter direkte, og at fordelingsmessige og geografiske hensyn er sterkt vektlagt i dagens skatte- og avgiftssystem.

KrF
Går imot forslaget.

Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at det vil kreve betydelig utredning å etablere en slik ordning, og at det er gunstigere å redusere vridende skatter enn å betale ut kontanter direkte.

V
Går imot forslaget.

Partiet slutter seg til komiteens flertall som mener at forslaget ikke bør vedtas. De viser til at det vil kreve betydelig utredning å etablere en slik ordning, og at fordelingsmessige og geografiske hensyn allerede er sterkt vektlagt i dagens skatte- og avgiftssystem.

Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist et forslag om å innføre en «klimabelønning», der statens inntekter fra CO2-avgifter på bensin og diesel skulle utbetales direkte til innbyggerne. Forslagsstillerne ønsket å øke den sosiale aksepten for klimaavgifter ved å omfordele inntektene, men forslaget fikk ikke flertall.

Representantforslaget handlet om å innføre en såkalt klimabelønning i Norge. Forslagsstillerne fra Miljøpartiet De Grønne ønsket at statens inntekter fra CO2-avgifter på bensin og autodiesel skulle betales direkte tilbake til alle innbyggere, inkludert barn. Målet var å gjøre klimapolitikken mer sosialt rettferdig ved å gi en flat utbetaling, der de med lavest utslipp ville komme økonomisk bedre ut enn de med høye utslipp. Forslaget innebar også en geografisk differensiering, der personer bosatt i områder med redusert arbeidsgiveravgift skulle få en høyere utbetaling. Forslagsstillerne viste til erfaringer fra Canada, der en lignende ordning har blitt testet. Finanskomiteen, med støtte fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, innstilte på at forslaget ikke skulle vedtas. De viste til at det ikke finnes et eksisterende system for slike kontantutbetalinger, og at det ville kreve omfattende utredning. Videre ble det pekt på at direkte utbetalinger i stor grad sammenfaller med effekten av generelle skatte- og avgiftslettelser, og at dagens system allerede ivaretar fordelingsmessige og geografiske hensyn. Stortinget stemte ned forslaget i juni 2026.

Hva er dette?

Dette er et representantforslag, som er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter for å få Stortinget til å ta stilling til en politisk sak. I dette tilfellet gjaldt det en foreslått endring i hvordan staten forvalter inntekter fra klimaavgifter.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsket å sikre bred oppslutning om ambisiøs klimapolitikk ved å kombinere effektive utslippskutt med en rettferdig fordeling. De mente at dagens system, der avgiftsinntekter går til statens ordinære drift, ikke er ønskelig når målet er nullutslipp, og at en direkte utbetaling ville styrke den sosiale bærekraften.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en ny, direkte omfordelingsmodell for klimaavgifter, og flertallet i finanskomiteen, som mente at dagens skatte- og avgiftssystem allerede ivaretar fordelingshensyn og at en ny ordning ville være for administrativt krevende.

Hva betyr det?

For innbyggerne betyr vedtaket at det ikke innføres noen ny ordning for direkte utbetaling av CO2-avgifter. Inntektene fra disse avgiftene vil fortsatt inngå i statens ordinære budsjett og finansiere offentlige tjenester på vanlig måte.

Slik har saken utviklet seg

Saken ble behandlet i finanskomiteen og deretter avvist av Stortinget. Ingen endringer i gjeldende politikk ble vedtatt.

  1. 2026-03-26 · Forslag fremmet Representantforslaget ble fremmet av representanter fra Miljøpartiet De Grønne.
  2. 2026-06-12 · Komitébehandling Finanskomiteen avga sin innstilling og anbefalte at forslaget ikke ble vedtatt.
  3. 2026-06-19 · Votering Stortinget stemte ned forslaget.

Forslagsstillerne prioriterte sosial omfordeling og synliggjøring av klimabelønning, mens flertallet prioriterte eksisterende skatte- og avgiftsstrukturer og unngåelse av nye, komplekse administrative ordninger.

Verdt å følge med på: Det er ingen videre oppfølging av dette spesifikke forslaget, da det er endelig avvist.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget om klimabelønning ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne.
  2. Forslaget innebar direkte utbetaling av CO2-avgifter til innbyggerne.
  3. Finanskomiteen anbefalte å avvise forslaget.
  4. Stortinget stemte ned forslaget 19. juni 2026.

Mulige konsekvenser

  1. Ingen endring i dagens forvaltning av CO2-avgifter.
  2. Debatten om sosial rettferdighet i klimapolitikken vil sannsynligvis fortsette i andre former.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreInnføre en klimabelønning der statens inntekter fra CO2-avgift på bensin og autodiesel utbetales til alle innbyggere.

    BegrunnelseØnske om å øke sosial aksept for klimaavgifter og omfordele byrden.

    Forskjell fra hovedforslagetDet opprinnelige forslaget fra representantene.

    Innst. 458 S (2025-2026)
  • Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreUtrede hvordan klimabelønningen kan utvides til andre CO2-avgifter.

    BegrunnelseØnske om å utvide ordningen til å omfatte flere utslippskilder.

    Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag til det opprinnelige forslaget.

    Innst. 458 S (2025-2026)