Hva ble foreslått
Forslag om å innføre styringsmekanisme for å redusere krafteksport ved lav magasinfylling, reforhandle utenlandskabler, stoppe utredning av Skagerrak-kabler og forby hybridkabler ved havvind.
Energi- og miljøkomiteen
Representantforslag om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten
Foreslått av
R
Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen, Mímir Kristjánsson +1 Innstillingens tilråding: Vedtatt 57 for · 44 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 57 for, 44 mot og 68 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Rammebetingelsene for kraftmarkedet forblir uendret. Det innføres ingen nye begrensninger på krafteksport utover eksisterende styringsmekanismer fra 2024.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 57 for, 44 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 57 for, 44 mot og 68 ikke til stede.
Forslaget om kontroll over krafteksporten og styrking av forsyningssikkerheten ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 - 3 på vegne av FrP, SV, Sp og R. 47 for - 54 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen innføre en styringsmekanisme hvor Statnett må vurdere og har fullmakt til å redusere kapasiteten for krafteksport når fyllingsgraden er under mediannivå i de viktigste vannmagasinene i Norge.
Stemmer i salen: 47 for, 54 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket mer nasjonal styring og begrensninger på krafteksport for å sikre lave priser, og de som mente at dagens markedstilknytning og styringsmekanismer er...
Mot forslagene
Partiet mener at eksisterende styringsmekanismer vedtatt i 2024 er tilstrekkelige og mer treffsikre enn forslagene om å gi Statnett fullmakt til å redusere eksportkapasitet basert på fyllingsgrad. De argumenterer for at å begrense eksporten kan true forsyningssikkerheten ved å redusere importmuligheter i tørre år, og understreker at Norge allerede har demokratisk kontroll over kraftpolitikken.
Mot forslagene
Partiet mener forslagene ikke bidrar til målet om lave og stabile strømpriser. De argumenterer for at det viktigste tiltaket er å bygge ut mer kraft og nett, og understreker at Norge allerede har kontroll over kraftpolitikken gjennom gjeldende lovverk.
For forslagene
Partiet mener dagens regime gir systematisk prissmitte og ikke tar nok hensyn til hydrologiske variasjoner. De ønsker en operativ styringsmekanisme der Statnett får fullmakt til å redusere eksportkapasitet ved lav fyllingsgrad, samt reforhandling av kabelavtaler for å dempe prissmitte og sikre nasjonal forsyningssikkerhet.
Delt
Partiet støtter forslagene om styringsmekanisme for eksportkapasitet, reforhandling av kabelavtaler og forbud mot hybridkabler. Samtidig er partiet i denne saken oppført med stemmegivning mot forslaget i voteringen, noe som indikerer en intern uenighet eller avvik mellom merknad og votering.
For forslagene
Partiet mener det trengs strukturelle grep for å gjenvinne kontroll over kraften. De støtter forslag om styringsmekanisme for eksport ved lav fyllingsgrad, reforhandling av kabelavtaler, stans i utredning av nye Skagerrak-kabler og forbud mot hybridkabler for å sikre forsyningssikkerhet og konkurransekraft.
For forslagene
Som forslagsstillere mener partiet at dagens markedsstruktur fører til prissmitte og risiko for nedtapping av vannmagasiner. De krever strengere eksportkontroll, reforhandling av kabelavtaler, stans i nye utenlandsforbindelser og forbud mot hybridkabler for å sikre rimelig kraft til husholdninger og næringsliv.
Mot forslagene
Partiet mener forslagene ikke bidrar til målet om lave og stabile strømpriser. De støtter regjeringens linje om at eksisterende styringsmekanismer er tilstrekkelige og at fokus bør ligge på utbygging av mer kraft og nett.
Mot forslagene
Partiet mener forslagene ikke bidrar til målet om lave og stabile strømpriser. De viser til at eksisterende styringsmekanismer gir myndighetene nødvendig kontroll og fleksibilitet, og at forslagene om å begrense eksport kan svekke forsyningssikkerheten.
Mot forslagene
Partiet stemte mot forslaget i Stortinget.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et representantforslag om å innføre strengere kontroll med krafteksport og reforhandle utenlandskabler. Forslagsstillerne ønsket tiltak for å sikre nasjonal forsyningssikkerhet og dempe prissmitte fra utlandet, men flertallet mente dagens styringsmekanismer er tilstrekkelige og at økt kraftutbygging er den beste løsningen.
Representantforslaget fra Rødt tok sikte på å endre hvordan Norge forvalter sin krafteksport og forholdet til det europeiske kraftmarkedet. Forslagsstillerne ønsket å gi Statnett fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når fyllingsgraden i vannmagasinene er lav, for å sikre nasjonal forsyningssikkerhet og redusere prissmitte fra utlandet. De foreslo også å reforhandle avtaler om utenlandskabler til Tyskland og Storbritannia, samt å forby hybridkabler ved havvindutbygging. Flertallet i energi- og miljøkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, argumenterte for at Norge allerede har kontroll over kraftpolitikken gjennom energiloven og at eksisterende styringsmekanismer fra 2024 er tilstrekkelige. De mente at forslagene om å begrense eksport kunne svekke forsyningssikkerheten ved å redusere muligheten for import i tørre perioder. Stortinget stemte derfor ned forslagene og vedtok komiteens innstilling om at representantforslaget ikke vedtas.
Hva er dette?
Et representantforslag er et forslag fremmet av én eller flere stortingsrepresentanter som ikke er en del av regjeringens egne saker. I dette tilfellet gjaldt det energipolitikk og forvaltning av kraftutveksling med utlandet.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet som en reaksjon på historisk høye og ustabile strømpriser, samt bekymring for at omfattende krafteksport gjennom utenlandskabler tapper norske vannmagasiner og fører til prissmitte fra europeiske markeder med høyere kostnadsnivå.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket mer nasjonal styring og begrensninger på krafteksport for å sikre lave priser, og de som mente at dagens markedstilknytning og styringsmekanismer er nødvendige for forsyningssikkerheten.
Hva betyr det?
For innbyggere og næringsliv betyr vedtaket at rammebetingelsene for kraftmarkedet forblir uendret. Det blir ingen nye begrensninger på krafteksport utover de som allerede er etablert i styringsmekanismen fra 2024.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har avvist forslagene om endret eksportkontroll og reforhandling av kabelavtaler. Status quo opprettholdes.
- 2026-03-26 · Forslag fremmet Representantforslag Dokument 8:235 S (2025-2026) ble fremmet av Rødt.
- 2026-05-26 · Innstilling Energi- og miljøkomiteen avga Innst. 374 S (2025-2026) med tilråding om å ikke vedta forslaget.
- 2026-06-09 · Vedtak Stortinget stemte ned mindretallsforslagene og vedtok komiteens innstilling.
Debatten handlet om avveiningen mellom nasjonal kontroll over kraftpriser og forsyningssikkerhet gjennom importmuligheter fra utlandet.
Verdt å følge med på: Hvordan de eksisterende styringsmekanismene for vannmagasiner fungerer i praksis ved fremtidige perioder med lav fyllingsgrad.
Det viktigste i saken
- Stortinget avviste forslag om å gi Statnett fullmakt til å redusere krafteksport ved lav magasinfylling.
- Forslag om å reforhandle avtaler om utenlandskabler til Tyskland og Storbritannia ble nedstemt.
- Flertallet mener dagens styringsmekanisme fra 2024 er tilstrekkelig for å ivareta forsyningssikkerheten.
- Forslagsstillerne mente at dagens regime fører til prissmitte som skader norsk industri og husholdninger.
Mulige konsekvenser
- Dagens praksis for krafteksport og utenlandskabler fortsetter uten endringer.
- Myndighetene vil fortsette å bruke eksisterende virkemidler for å sikre forsyningssikkerheten i tørre perioder.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen innføre en styringsmekanisme hvor Statnett må vurdere og har fullmakt til å redusere kapasiteten for krafteksport når fyllingsgraden er under mediannivå i de viktigste vannmagasinene i Norge. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til lovendringer som trengs for å innføre ordningen i løpet av 2026.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen starte reforhandling av avtalene om kraftkabler til Tyskland og Storbritannia for å regulere kraftflyten og redusere prissmitten.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at hybridkabler ikke tillates ved utbygging av havvind.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreInstruere NVE om å avslutte utredningsprogrammet for reinvestering av Skagerrak 1 og 2.
BegrunnelseØnske om å hindre nye utenlandskabler.
Forskjell fra hovedforslagetDel av representantforslaget.
Votering 28136
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 4 på vegne av FrP, Sp og R. 9. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 38 for, 61 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200210 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200210 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200210
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.