Representantforslag om en stortingsbehandling av sentrale vilkår for klimapolitikken i skog- og arealbrukssektoren

Hva mente partiene?

Fremskrittspartiet og Senterpartiet ville at Stortinget skulle behandle metoden særskilt, fordi den etter deres syn har politiske og økonomiske følger og kan påvirke klimamålene.

• SVMDGV Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre
  Mener det ikke er hensiktsmessig å be regjeringen legge beregningsmetoden frem som en egen sak for Stortinget.

  Partiet mener beregninger av utslipp og opptak må bygge på robuste, konsistente og vitenskapelig funderte metoder for å sikre tillit til norsk klimapolitikk. Metoden bør ta utgangspunkt i beste tilgjengelige fagkunnskap og internasjonale standarder, og gjøre resultatene sammenlignbare med andre land. Partiet viser også til Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader og krav om høyest mulig ambisjon, transparens og etterprøvbarhet.

• Ap Arbeiderpartiet
  Mener det ikke er behov for en egen stortingssak om beregningsmetoden nå, og viser til regjeringens pågående arbeid.

  Partiet er enig i at metoden må avklares, men mener den må bygge på tilstrekkelig faglig kvalitet, redusere usikkerhet og oppfylle Parisavtalens krav til klarhet og transparens. Skog- og arealbrukssektoren har naturlig variasjon og langsiktige effekter, og metoden krever derfor grundige vurderinger. Partiet legger også vekt på at virkemiddelbruken i hovedsak driver utslippskutt og økt opptak, og at regjeringen arbeider med egne mål og langsiktige strategier for sektoren.

• Sp Senterpartiet
  Vil at regjeringen legger frem en egen stortingssak om beregningsmetoden for addisjonelle utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren.

  Partiet mener metoden rommer politiske avveininger som Stortinget bør behandle før regjeringen fastsetter den. Hvis regjeringen fastsetter metoden uten en slik behandling, kan det bli vanskeligere å endre den senere, blant annet fordi Parisavtalen begrenser endringer som reduserer ambisjonsnivået i allerede innmeldte mål. Metoden vil også kunne sette presedens for senere klimamål, så vurderingene bør gå utover målhorisontene for 2030 og 2035. Partiet har forståelse for at regjeringen trenger tid til grundig utredning, men mener dette understreker behovet for en egen stortingssak.

• H Høyre
  Vil at regjeringen raskt avklarer hvilke tiltak som gir uttelling som addisjonelle opptak i skog, og følger opp tidligere stortingsvedtak om karbonlagring.

  Partiet framholder at skog- og arealbrukssektoren spiller en viktig rolle i klimapolitikken, og at skog og andre økosystemer er viktige karbonlagre og del av klimaløsningen. Høyre viser til et tidligere stortingsvedtak om å avklare hvilke tiltak som gir uttelling, samordne dette med eventuelle karbonkreditter og lage en handlingsplan og mål for økt karbonlagring i skog fram mot 2100. Partiet mener regjeringen bør følge opp dette vedtaket raskest mulig.

• FrP Fremskrittspartiet
  Vil at regjeringen legger frem en egen stortingssak om beregningsmetoden for addisjonelle utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren.

  Partiet mener metoden ikke er avklart, selv om Stortinget har vedtatt klimamål og Norge har meldt inn et mål for 2035. Valg av metode avgjør hvilke tiltak som teller, hvordan effekter måles og hvilke referanseverdier og insentiver som brukes, med følger for måloppnåelse, kostnader, arealbruk, næringsaktivitet og andre samfunnsmål. Dette er politiske avveininger, og regjeringen bør legge frem alternativer og konsekvensvurderinger i et langsiktig perspektiv. Partiet mener regjeringen ikke fulgte opp varslet om å legge metoden frem sammen med klimamålet, og at dette ikke er grunn til å la være å behandle metoden separat nå.