Hva ble foreslått
Senterpartiet fremmet forslag om at regjeringen må legge frem en egen sak for Stortinget om valg av beregningsmetode for utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren.
Energi- og miljøkomiteen
Representantforslag om en stortingsbehandling av sentrale vilkår for klimapolitikken i skog- og arealbrukssektoren
Foreslått av
Sp
Geir Pollestad, Ole Herman Sveian, Siv Sætran Innstillingens tilråding: Vedtatt 67 for · 36 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 67 for, 36 mot og 66 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 31 mot · 16 fraværende
Hva betyr det
Rammebetingelsene for hvordan klimatiltak i skog- og arealbrukssektoren telles i klimaregnskapet utformes videre av regjeringen uten en egen stortingsbehandling.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 67 for, 36 mot og 66 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 67 for, 36 mot og 66 ikke til stede.
Forslaget om en stortingsbehandling av sentrale vilkår for klimapolitikken i skog- og arealbrukssektoren ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP og Sp. 40 for - 63 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om valg av beregningsmetode for addisjonelle utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren for Norges klimamål under Parisavtalen.
Stemmer i salen: 40 for, 63 mot og 66 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 63 for · 106 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom et ønske om økt parlamentarisk kontroll over tekniske beregningsmetoder for klimamål (Senterpartiet og Fremskrittspartiet) og et flertall som mente at regjeringens...
Motsetter seg forslaget om en egen stortingssak på nåværende tidspunkt.
Partiet anerkjenner behovet for å avklare beregningsmetoden, men mener regjeringens pågående arbeid gir et godt grunnlag for videre politikkutforming. De understreker at valg av metode må sikre faglig kvalitet og transparens, og viser til at Stortinget allerede har behandlet klimamålet for 2035 uten å etterspørre en slik avklaring.
Støtter forslaget om at regjeringen må legge frem en egen sak for Stortinget om beregningsmetoden.
Partiet mener at Stortinget har vedtatt klimamål uten kjennskap til sentrale forutsetninger fordi beregningsmetoden ikke er avklart. De argumenterer for at valg av metode er en politisk avveining som må behandles av Stortinget, og at regjeringen ikke kan bruke manglende helhetlig behandling i tidligere saker som argument for å unngå en separat behandling nå.
Motsetter seg forslaget om en egen stortingssak, men etterlyser rask oppfølging av tidligere vedtak.
Partiet deler forslagsstillernes syn på skog- og arealbrukssektorens viktige rolle, men mener regjeringen bør følge opp et tidligere flertallsvedtak (Vedtak 980, 2024–2025) om å avklare tiltak for addisjonelle opptak og lage en handlingsplan, fremfor å fremme en ny sak om beregningsmetoden nå.
Motsetter seg forslaget om en egen stortingssak.
Partiet er en del av komiteens tilråding om at forslaget ikke vedtas, uten at de har fremmet egne særskilte merknader i saken utover å slutte seg til komiteens flertall i tilrådingen.
Motsetter seg forslaget om en egen stortingssak.
Partiet mener at beregninger av utslipp og opptak må bygge på robuste, konsistente og vitenskapelig funderte metoder som sikrer sammenlignbarhet med andre land. De anser det derfor ikke som hensiktsmessig å be regjeringen legge frem dette som en egen sak for Stortinget.
Støtter forslaget om at regjeringen må legge frem en egen sak for Stortinget om beregningsmetoden.
Partiet mener at valg av beregningsmetode for addisjonelle opptak og utslipp i skog- og arealbrukssektoren er et politisk spørsmål med store konsekvenser for måloppnåelse, næringsaktivitet og samfunnsutvikling. De argumenterer for at Stortinget må få behandle dette for å sikre demokratisk kontroll, da regjeringen ellers kan binde Norge til en metode uten tilstrekkelig politisk forankring.
Motsetter seg forslaget om en egen stortingssak.
Partiet vektlegger at beregningsmetoder må ta utgangspunkt i beste tilgjengelige faglige kunnskap og internasjonale standarder for å sikre tillit til klimapolitikken, og mener derfor ikke det er hensiktsmessig med en egen stortingssak om dette.
Motsetter seg forslaget om en egen stortingssak.
Partiet mener at valg av beregningsmetode må baseres på robuste, konsistente og vitenskapelig funderte metoder for å sikre tillit til norsk klimapolitikk, og anser det derfor ikke som hensiktsmessig å be regjeringen legge frem dette som en egen sak for Stortinget.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringVelg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et forslag om å kreve en egen stortingsbehandling av beregningsmetoden for utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren. Forslagsstillerne ønsket mer politisk kontroll over hvordan Norge beregner klimabidrag under Parisavtalen, men flertallet mente at regjeringens pågående arbeid er tilstrekkelig.
Saken gjelder hvordan Norge skal beregne utslipp og opptak av klimagasser fra skog- og arealbrukssektoren. Dette er en del av Norges forpliktelser under Parisavtalen, der målet er å kutte utslipp og øke opptaket av karbon. Senterpartiet fremmet et representantforslag om at regjeringen måtte legge frem en egen sak for Stortinget om valg av beregningsmetode. Forslagsstillerne mente at metoden er så viktig for både klimamålene, næringsaktivitet og arealbruk at den krever en grundig politisk behandling i Stortinget. De uttrykte bekymring for at regjeringen ellers kunne binde Norge til en metode uten tilstrekkelig demokratisk forankring. Flertallet i energi- og miljøkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, mente imidlertid at det ikke var behov for en slik egen sak. De viste til at regjeringen allerede arbeider med dette, og at det er viktig å sikre faglig kvalitet og transparens i tråd med internasjonale standarder. Stortinget vedtok derfor å ikke vedta forslaget.
Hva er dette?
Parisavtalen er en internasjonal klimaavtale der land forplikter seg til å begrense global oppvarming. Som en del av dette må landene rapportere på utslipp og opptak av klimagasser, inkludert fra skog og arealbruk. Beregningsmetoden avgjør hvordan tiltak i skogsektoren teller med i Norges klimaregnskap.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mente at regjeringen hadde lagt frem klimamål uten å ha avklart beregningsmetoden for skogsektoren, noe de mente var en mangelfull prosess som hindret Stortinget i å ta informerte beslutninger.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom et ønske om økt parlamentarisk kontroll over tekniske beregningsmetoder for klimamål (Senterpartiet og Fremskrittspartiet) og et flertall som mente at regjeringens pågående arbeid med metodeutvikling var tilstrekkelig (Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre).
Hva betyr det?
For sektorer som skogbruk og arealbruk betyr dette at rammebetingelsene for hvordan deres klimatiltak skal telle i klimaregnskapet, fortsatt utformes av regjeringen uten en egen, dedikert stortingsbehandling av selve beregningsmetoden.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har avvist forslaget om en egen stortingsbehandling, noe som betyr at regjeringen fortsetter arbeidet med beregningsmetoden uten et nytt, formelt pålegg om stortingsbehandling.
- 2026-03-26 · Forslag fremmet Representantforslag ble fremmet av Senterpartiet.
- 2026-05-26 · Komitéinnstilling Energi- og miljøkomiteen avga innstilling der flertallet anbefalte å ikke vedta forslaget.
- 2026-06-08 · Vedtak Stortinget vedtok komiteens tilråding om at forslaget ikke vedtas.
Valget sto mellom å sikre politisk debatt om tekniske beregningsmetoder (som kan ta tid og binde opp ressurser) eller å la regjeringen ferdigstille arbeidet basert på faglige vurderinger og internasjonale standarder.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp arbeidet med beregningsmetoden og om dette senere blir tema i andre klimasaker.
Det viktigste i saken
- Senterpartiet foreslo at Stortinget skulle behandle beregningsmetoden for utslipp og opptak i skog- og arealbrukssektoren som en egen sak.
- Forslagsstillerne mente at metoden er avgjørende for klimamålene og krever politisk behandling.
- Flertallet i komiteen mente at regjeringens pågående arbeid er tilstrekkelig og at en egen sak ikke er nødvendig.
- Stortinget vedtok å ikke vedta forslaget.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen fortsetter arbeidet med å fastsette beregningsmetoden uten en egen, formell stortingsbehandling av selve metoden.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avEnergi- og miljøkomiteen
Hva forslaget ville gjøreAvvise representantforslaget.
BegrunnelseFlertallet mente det ikke var behov for en egen sak til Stortinget på nåværende tidspunkt.
Forskjell fra hovedforslagetDette er komiteens anbefaling om å forkaste det opprinnelige forslaget.
Innst. 380 S (2025-2026) - Representantforslag
Foreslått avSenterpartiet
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om valg av beregningsmetode for addisjonelle utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren.
BegrunnelseØnske om demokratisk kontroll og forutsigbarhet i klimapolitikken.
Forskjell fra hovedforslagetDette er det opprinnelige forslaget.
Dokument 8:257 S (2025-2026)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200209 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200209 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200209
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.