Hva ble foreslått
Forslaget innebar et midlertidig forbud mot flatehogst i naturskog, revisjon av skogbrukslovgivningen med krav om meldeplikt for hogst, forbud mot hogst i hekketiden og gjennomgang av subsidier.
Næringskomiteen
Representantforslag om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket
Foreslått av
MDG
Frøya Skjold Sjursæther, Margit Bye, Marius Langballe Dalin +1 Alternativ votering mellom innstillingen og forslagene nr.1-7 fra SV, R og MDG: Vedtatt 82 for · 18 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Alternativ votering mellom innstillingen og forslagene nr.1-7 fra SV, R og MDG: 82 for, 18 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- Ap 31 for · 1 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Hva betyr det
Rammebetingelsene for skogeiere og skogindustrien forblir uendret. Det innføres ingen nye restriksjoner på hogstmetoder, og den frivillige vernemodellen fortsetter som før.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 82 for, 18 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 82 for, 18 mot og 69 ikke til stede.
Forslaget om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti avviste forslagene, mens Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt støttet dem.
Motsetter seg forslagene.
Partiet viser til at regjeringen allerede styrer etter målet om 10 prosent skogvern, og mener forslagene om midlertidig hogstforbud og andre reguleringer vil være urealistiske, byråkratiske og skadelige for skognæringen og verdikjeden. De støtter dagens modell med frivillig vern.
Motsetter seg forslagene.
Partiet mener forslagene vil skade skognæringen, føre til nedleggelser i industrien og unødvendig byråkrati. De støtter dagens etablerte linje med frivillig vern og peker på at forslagene bryter med prinsippet om frivillighet.
Motsetter seg forslagene.
Partiet vektlegger behovet for en balansert lovgivning som ivaretar eiendomsrett og næringsfrihet. De mener forslagene om hogstforbud og meldeplikt vil gi negative konsekvenser for råstofftilgang og skogindustrien, og støtter videreføring av frivillig vern.
Motsetter seg forslagene.
Partiet viser til at skogbruket er viktig for sysselsetting og verdiskaping. De mener forslagene om hogstforbud og økt regulering vil være byråkratiske og skadelige, og støtter dagens modell med frivillig vern som en vellykket ordning.
Motsetter seg forslagene.
Partiet støtter flertallets vurdering om at forslagene vil være urealistiske og skadelige for skognæringen, og at dagens modell med frivillig vern er den rette veien å gå.
Støtter forslagene.
Partiet mener det er nødvendig med strengere reguleringer for å sikre naturverdier, karbonlagring og friluftsliv. De argumenterer for at dagens skogbruk forringer økosystemer og at det trengs tiltak som midlertidig hogstforbud i naturskog og revisjon av lovverket.
Støtter forslagene.
Som forslagsstillere argumenterer partiet for at dagens skogforvaltning er for svak og at det er kritisk å stanse flatehogst i naturskog for å bevare artsmangfold og naturverdier. De etterlyser mer demokratisk kontroll og strengere miljøkrav.
Støtter forslagene.
Partiet mener forslagene er nødvendige for å rette opp en ubalanse mellom næringsinteresser og naturhensyn. De peker på at flatehogst forringer økosystemer og at det trengs sterkere statlig styring, inkludert forbud mot hogst i hekketiden og meldeplikt.
Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslagene nr.1-7 fra SV, R og MDG.
Åpne kilde for voteringVelg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet et representantforslag om å styrke vernet av naturskog og innføre strengere miljøkrav i skogbruket. Forslagsstillerne ønsket blant annet et midlertidig forbud mot flatehogst i naturskog og revisjon av skogbrukslovgivningen. Forslagene ble ikke vedtatt, da flertallet i næringskomiteen avviste tiltakene til fordel for dagens ordninger.
Representantforslaget fra Miljøpartiet De Grønne tok sikte på å endre hvordan norsk skog forvaltes, med særlig fokus på å beskytte såkalt naturskog. Naturskog defineres her som skog som ikke har vært flatehogd etter 1940. Forslagsstillerne ønsket et midlertidig forbud mot flatehogst i disse områdene inntil permanent vern kunne avklares, samt en revisjon av lover og forskrifter for å sikre et mer bærekraftig skogbruk. Dette inkluderte krav om melde- eller søknadsplikt for hogst, forbud mot hogst i hekketiden og strengere krav til uavhengig naturkartlegging. Forslagsstillerne mente at dagens skogbruk, dominert av flatehogst, forringer økosystemer og truer artsmangfoldet. Flertallet i næringskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, avviste forslagene. Flertallet viste til at dagens samarbeidsmodell med frivillig skogvern fungerer godt og har høy legitimitet. De uttrykte bekymring for at forslagene ville føre til økt byråkrati, redusert råstofftilgang for skogindustrien og være i konflikt med eiendomsretten. Flertallet understreket at skogbruket allerede tar miljøhensyn gjennom sertifiseringsordninger og at skogvolumet i Norge har økt over tid.
Hva er dette?
Saken gjelder et representantforslag, som er et forslag fremmet av stortingsrepresentanter utenom regjeringens ordinære lov- eller budsjettarbeid. Forslaget ble behandlet i næringskomiteen, som har ansvar for skogbrukspolitikk, før det ble lagt frem for Stortinget for votering.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å rette opp det forslagsstillerne oppfattet som en ubalanse i skogforvaltningen, hvor næringsinteresser har fått forrang på bekostning av naturmangfold, friluftsliv og karbonlagring.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom et ønske om strengere statlig regulering og vern av naturskog for å ivareta naturmangfold, og et ønske om å opprettholde dagens frivillige vernemodell og næringsfrihet for skogeiere.
Hva betyr det?
For skogeiere og skogindustrien betyr vedtaket at rammebetingelsene forblir uendret. Det innføres ingen nye restriksjoner på hogstmetoder eller krav om søknadsplikt, og den frivillige vernemodellen fortsetter som før.
Slik har saken utviklet seg
Saken ble behandlet i næringskomiteen, som avga en innstilling der flertallet avviste forslagene. Stortinget har dermed ikke endret gjeldende skogpolitikk.
- 2026-03-26 · Forslag fremmet
- 2026-05-28 · Innstilling fra komiteen
- 2026-06-04 · Behandling i Stortinget
Valget står mellom å sikre raskere vern av naturskog gjennom statlige inngrep, eller å bevare forutsigbarhet for skogeiere og industri gjennom den etablerte frivillige vernemodellen.
Verdt å følge med på: Debatten om skogvern og naturavtalen vil sannsynligvis fortsette i kommende saker, da forslagsstillerne mener dagens tempo for å nå 10 prosent vernemål er for lavt.
Det viktigste i saken
- Forslaget om midlertidig forbud mot flatehogst i naturskog ble avvist.
- Flertallet i Stortinget ønsker å videreføre dagens frivillige vernemodell.
- Forslagsstillerne mente dagens skogbruk truer artsmangfoldet og karbonlagringen.
- Flertallet fryktet at forslagene ville føre til økt byråkrati og skade skogindustrien.
Mulige konsekvenser
- Dagens hogstpraksis fortsetter uten nye statlige restriksjoner.
- Debatten om skogvern vil sannsynligvis fortsette i lys av naturavtalen.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Innstilling
Foreslått avNæringskomiteen
Hva forslaget ville gjøreAvvise representantforslaget.
BegrunnelseFlertallet mener dagens frivillige vernemodell fungerer godt og at forslagene vil medføre unødig byråkrati og negative konsekvenser for skogindustrien.
Forskjell fra hovedforslagetAnbefaling om å forkaste det opprinnelige forslaget.
Innst. 411 S (2025-2026)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200196 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200196 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200196
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.