Senterpartiet foreslo å endre yrkestransportlova for å lovfeste krav om at drosjer må være tilknyttet en sentral og bruke taksameter med fysisk kobling til kjøretøyet.
Representantforslag om endring av yrkestransportlova § 9 andre ledd
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra Sp: Vedtatt 86 for · 15 mot
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra Sp: 86 for, 15 mot og 68 ikke til stede
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Det innføres ingen nye lovkrav om fysisk taksameter nå. Myndighetene fortsetter arbeidet med å utforme kontrollkrav som er teknologinøytrale.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 86 for, 15 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Forslaget om endring av yrkestransportlova § 9 andre ledd ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom et ønske om streng, teknologispesifikk kontroll for å sikre seriøsitet i drosjenæringen, og et ønske om teknologinøytrale regler for å fremme innovasjon og konkurranse.
Viser til at Stortinget allerede har vedtatt å erstatte «taksameter» med det teknologinøytrale begrepet «kontrollutrustning». De mener en reversering er uheldig og viser til at regjeringen jobber med forskrifter gjennom en etatssammensatt gruppe som skal sikre seriøsitet og kontroll.
Mener kontrollbestemmelser må være teknologinøytrale for å legge til rette for innovasjon og teknisk utvikling. De mener et særskilt taksameterkrav vil kunne ramme drosjetilbudet og hindre teknologikonkurranse og mangfold av aktører.
Argumenterer for at regelverket må være teknologinøytralt for å stimulere til innovasjon og konkurranse. De mener at å låse næringen til en bestemt teknologi (taksameter) er uakseptabelt og kan ramme helheten i drosjetilbudet.
Mener teknologisk utvikling ikke må føre til svekket kontroll eller dårligere arbeidsvilkår. De krever at nye teknologiske løsninger må gi minst like god kontroll og sporbarhet som tradisjonelle taksametre, men støtter ikke forslaget om å reversere til taksameterbegrepet.
Mener regjeringen må gjennomføre Stortingets vedtak fra 2025 og at manglende ikrafttredelse skaper ulik regulering, skjev konkurranse og svekker kontrollen i drosjenæringen. De anser det som nødvendig å bruke etablerte begreper som «taksameter» for å sikre hvit økonomi og etterprøvbarhet.
Mener det er viktig med et regelverk som er relevant over tid og som legger til rette for innovasjon. De støtter flertallets syn om at kontrollbestemmelser må være teknologinøytrale og at det er uakseptabelt å låse næringen til en bestemt teknologi.
Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra Sp.
Åpne kilde for voteringVelg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et forslag fra Senterpartiet om å innføre strengere krav til taksameter og sentraltilknytning i drosjenæringen. Forslaget tok sikte på å tvinge frem ikrafttredelse av kontrollkrav vedtatt i 2025 for å sikre like konkurransevilkår og motvirke sosial dumping, men flertallet ønsket å opprettholde teknologinøytrale regler.
Yrkestransportloven regulerer drosjenæringen i Norge. Senterpartiet fremmet et forslag om å endre loven for å tvinge frem strengere kontrollkrav som Stortinget tidligere hadde vedtatt, men som ennå ikke var satt i kraft. Forslaget innebar at alle drosjer måtte være tilknyttet en sentral, og at all betaling og bestilling måtte registreres automatisk i et taksameter med fysisk kobling til bilen. Senterpartiet mente at manglende ikrafttredelse av disse kravene skapte ulik konkurranse og svekket kontrollen med næringen. Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, stemte imot forslaget. Flertallet argumenterte for at regelverket må være teknologinøytralt for å legge til rette for innovasjon, og at et krav om spesifikk taksameterteknologi kunne virke begrensende på konkurransen og drosjetilbudet.
Hva er dette?
Yrkestransportloven er lovverket som setter rammene for persontransport mot vederlag, inkludert drosjenæringen. Loven regulerer blant annet krav til løyver, kontrollutstyr og organisering av drosjetjenester.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi Senterpartiet mente at regjeringen trenerte ikrafttredelsen av vedtatte kontrollkrav, noe som etter deres syn førte til ulik regulering, svekket kontroll og dårligere konkurransevilkår for seriøse drosjeeiere.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom et ønske om streng, teknologispesifikk kontroll for å sikre seriøsitet i drosjenæringen, og et ønske om teknologinøytrale regler for å fremme innovasjon og konkurranse.
Hva betyr det?
For drosjenæringen betyr vedtaket at det ikke innføres nye lovkrav om fysisk taksameter nå. Myndighetene fortsetter arbeidet med å utforme kontrollkrav som er teknologinøytrale.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har avvist forslaget om å lovfeste de spesifikke kontrollkravene, og saken er dermed avsluttet uten lovendring.
- 2026-04-09 · Forslag fremmet Senterpartiet fremmet representantforslag om endring av yrkestransportloven.
- 2026-05-19 · Innstilling Transport- og kommunikasjonskomiteen avga innstilling der flertallet anbefalte å ikke vedta forslaget.
- 2026-05-28 · Votering Stortinget stemte ned Senterpartiets forslag med 86 mot 15 stemmer.
Valget sto mellom å sikre kontroll gjennom fysiske taksameterkrav eller å tillate nye digitale løsninger som kan gi lavere priser og mer innovasjon.
Verdt å følge med på: Videre oppfølging av kontrollkrav gjennom forskriftsarbeid i Samferdselsdepartementet.
Det viktigste i saken
- Senterpartiet foreslo å lovfeste krav om fysisk taksameter og sentraltilknytning for drosjer.
- Forslaget ble fremmet for å sikre gjennomføring av tidligere vedtatte kontrollkrav.
- Et flertall i Stortinget avviste forslaget med henvisning til behovet for teknologinøytrale regler.
- Drosjenæringen fortsetter under gjeldende regelverk mens departementet utreder nye kontrollkrav.
Mulige konsekvenser
- Drosjenæringen unngår umiddelbare krav om fysisk taksameter.
- Regjeringen fortsetter arbeidet med å utforme teknologinøytrale kontrollkrav.
- Debatten om balansen mellom kontroll og innovasjon i drosjemarkedet vil trolig fortsette.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Senterpartiet
Foreslått avSenterpartiet
Hva forslaget ville gjøreLovfeste krav om sentraltilknytning og automatisk registrering i taksameter med fysisk kobling.
BegrunnelseSikre gjennomføring av vedtatt politikk og like konkurransevilkår.
Forskjell fra hovedforslagetOriginalt forslag.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
Votering 27805- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra Sp Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200194 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200194 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200194
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.