Hva ble foreslått
Senterpartiet foreslo at staten fullt ut skal kompensere fylkeskommunene for kostnader ved nullutslippsteknologi. Fremskrittspartiet foreslo å oppheve kravene.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Representantforslag om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi
Foreslått av
Sp
Bent-Joacim Bentzen, Geir Inge Lien, Ole Herman Sveian Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.2 fra Sp: Vedtatt 94 for · 5 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 94 for, 5 mot Forslaget fra Senterpartiet ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok komiteens innstilling om at forslaget ikke skulle vedtas.
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.2 fra Sp: 94 for, 5 mot og 70 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Hva betyr det
Fylkeskommunene må fortsette å finansiere omstillingen til nullutslippsteknologi innenfor eksisterende rammer uten ekstra statlig dekning.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 94 for, 5 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 94 for, 5 mot og 70 ikke til stede.
Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Senterpartiet sto alene om forslaget om full kompensasjon. Flertallet avviste forslaget, mens Fremskrittspartiet stemte mot for å oppheve kravene.
Avviser forslaget om full kompensasjon og tilbakevirkende kraft.
Partiet viser til at regjeringen allerede kompenserer for merkostnader gjennom rammetilskudd og at dette er justert i statsbudsjettet for 2026. De mener at tilbakevirkende kostnadsdekking vil bryte med finansieringsprinsippet og redusere insentiver til effektiv ressursbruk.
Ønsker å oppheve statlige krav om nullutslippsteknologi i fylkeskommunal transport.
Partiet mener statlige krav om nullutslippsteknologi er et eksempel på dårlig statlig styring som påfører fylkene unødvendige kostnader og svekker lokaldemokratiet. De argumenterer for at fylkeskommunene selv må få velge kostnadseffektive og teknologinøytrale løsninger.
Avviser forslaget, men understreker behovet for oppfølging av kompensasjonsnivået.
Partiet mener regjeringen må følge nøye med på at kompensasjonen er på rett nivå. De viser til at de i sitt alternative budsjett har foreslått å omgjøre øremerkede midler til frie inntekter for å gi fylkeskommunene større prioriteringsmuligheter.
Avviser forslaget om full kompensasjon, men ønsker styrket økonomi til fylkeskommunene.
Partiet mener statens viktigste svar på fylkeskommunenes økonomiske press er å styrke de frie inntektene generelt, fremfor særskilt kompensasjon for enkeltoppgaver. De mener likevel det er nødvendig å vurdere statlig bidrag til investeringsbehov som ladeanlegg for å nå klimamålene.
Avviser forslaget om full kompensasjon, men ser behov for å videreutvikle ordningene.
Partiet støtter omstilling til nullutslipp, men er bekymret for at kostnader går ut over kollektivtilbudet. De mener det kan være behov for mer forutsigbare og treffsikre ordninger, men er enige med flertallet i at tilbakevirkende dekning bryter med etablert praksis og finansieringsprinsippet.
Ønsker full kompensasjon for merkostnader ved statlige nullutslippskrav, inkludert tilbakevirkende kraft.
Partiet mener fylkeskommunene er i en svært krevende økonomisk situasjon og at statlige krav om nullutslippsteknologi påfører dem utgifter som ikke dekkes tilstrekkelig. De understreker at fylker som har gått foran i omstillingen straffes økonomisk ved å sitte igjen med regningen uten kompensasjon.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et forslag om å fullt ut kompensere fylkeskommunene for kostnader knyttet til statlige krav om nullutslippsteknologi i kollektivtransporten. Forslagsstillerne fra Senterpartiet ønsket full dekning av både fremtidige og historiske utgifter, men flertallet valgte å opprettholde dagens finansieringsordning.
Saken gjelder fylkeskommunenes økonomiske ansvar for å innføre nullutslippsteknologi i kollektivtransporten, som ferger, hurtigbåter og busser. Staten har innført krav om at disse transportmidlene skal være utslippsfrie for å nå nasjonale klimamål. Senterpartiet fremmet et representantforslag om at staten må kompensere fylkeskommunene fullt ut for alle kostnader knyttet til disse kravene, inkludert tilbakevirkende kraft for investeringer som allerede er gjort. Forslagsstillerne pekte på at mange fylkeskommuner er i en svært krevende økonomisk situasjon og at de statlige kravene fører til økte utgifter som truer rutetilbudet og velferdstjenestene. Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne, valgte å ikke støtte forslaget. Flertallet viste til at kommunesektoren allerede kompenseres for nye oppgaver gjennom rammetilskudd, og at en ordning med tilbakevirkende kraft ville bryte med etablerte finansieringsprinsipper og kunne svekke insentivene til effektiv ressursbruk. Fremskrittspartiet fremmet et eget forslag om å oppheve de statlige kravene til nullutslippsteknologi for å gi fylkeskommunene mer frihet til å velge teknologinøytrale løsninger, men dette ble også nedstemt.
Hva er dette?
Dette er et representantforslag, som er en måte for stortingsrepresentanter å fremme politiske saker på utenom regjeringens forslag. Saken handler om finansieringsprinsippet i forholdet mellom staten og fylkeskommunene, spesielt knyttet til kostnader ved det grønne skiftet i kollektivtransporten.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi fylkeskommunene opplever en presset økonomisk situasjon der kostnadsveksten for kollektivtransport har ligget over den generelle prisstigningen, delvis drevet av statlige krav om nullutslippsteknologi som ikke fullt ut dekkes av statlige overføringer.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom Senterpartiets ønske om full statlig kompensasjon for alle klimakostnader og flertallets ønske om å opprettholde dagens finansieringsmodell gjennom rammetilskudd for å sikre likebehandling og effektiv ressursbruk.
Hva betyr det?
For fylkeskommunene betyr vedtaket at de må fortsette å finansiere omstillingen til nullutslippsteknologi innenfor sine eksisterende budsjettrammer og de kompensasjonsordningene som allerede er etablert, uten ekstra statlig dekning for historiske investeringer.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har avvist forslaget om full kompensasjon, noe som betyr at dagens praksis med kompensasjon via rammetilskudd videreføres.
- 2026-03-26 · Forslag fremmet
- 2026-05-28 · Komitéinnstilling
- 2026-06-05 · Votering
Å gi full kompensasjon ville styrket fylkeskommunenes økonomi, men flertallet fryktet at det ville bryte med finansieringsprinsippet og redusere insentivene til kostnadseffektive løsninger.
Verdt å følge med på: Hvordan fylkeskommunene håndterer de økte kostnadene til nullutslippsteknologi innenfor dagens rammer, og om det kommer nye krav om justeringer i rammetilskuddene i fremtidige statsbudsjetter.
Det viktigste i saken
- Senterpartiet foreslo full statlig kompensasjon for fylkeskommunenes utgifter til nullutslippsteknologi.
- Forslaget inkluderte tilbakevirkende kraft for investeringer som allerede er gjennomført.
- Stortingets flertall avviste forslaget med henvisning til finansieringsprinsippet.
- Fremskrittspartiet foreslo å oppheve kravene i stedet for å kompensere, men fikk ikke støtte.
Mulige konsekvenser
- Fylkeskommunene må fortsette å finansiere det grønne skiftet i kollektivtransporten innenfor eksisterende budsjettrammer.
- Det kan oppstå fortsatt debatt om fylkeskommunenes økonomiske handlingsrom i møte med nasjonale klimakrav.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Framstegspartiet
Foreslått avFramstegspartiet
Hva forslaget ville gjøreOppheve statlige krav om nullutslipps- og miljøteknologikrav i fylkeskommunal transport.
BegrunnelseØnsket å gi fylkeskommunene frihet til å velge kostnadseffektive og teknologinøytrale løsninger.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag som ville endret selve kravet i stedet for å kompensere for det.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 28037- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Senterpartiet
Foreslått avSenterpartiet
Hva forslaget ville gjøreSikre full kompensasjon for kostnader ved nullutslippskrav, inkludert tilbakevirkende kraft.
BegrunnelseFylkeskommunene har tatt nasjonale klimaambisjoner på alvor, men sitter igjen med regningen.
Forskjell fra hovedforslagetDette er det opprinnelige forslaget.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteSenterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Votering 28039- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.2 fra Sp Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200191 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200191 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200191
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.