Forslag om at staten fullt ut skal kompensere fylkeskommunene for kostnader ved krav om nullutslippsteknologi, inkludert tilbakevirkende kraft. Fremskrittspartiet foreslo å oppheve de statlige kravene.
Representantforslag om å kompensere fylkeskommunene for utgifter som følge av statlige krav om nullutslippsteknologi
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.2 fra Sp: Vedtatt 94 for · 5 mot
Ikke vedtatt.
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.2 fra Sp: 94 for, 5 mot og 70 ikke til stede
- R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Fylkeskommunene må fortsette å finansiere omstilling til nullutslippsteknologi innenfor egne budsjetter og eksisterende tilskuddsordninger uten ekstra statlig kompensasjon.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 94 for, 5 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Senterpartiet ønsket full kompensasjon, Fremskrittspartiet ville fjerne kravene, mens øvrige partier stemte for komiteens innstilling om å avvise forslagene.
Partiet mener fylkeskommunene er i en svært krevende økonomisk situasjon og at statlige krav om nullutslippsteknologi påfører dem utgifter som ikke dekkes tilstrekkelig. De understreker at fylker som har gått foran i omstillingen straffes økonomisk ved å sitte igjen med regningen uten kompensasjon.
Partiet mener statlige krav om nullutslippsteknologi er et eksempel på dårlig statlig styring som påfører fylkene unødvendige kostnader og svekker lokaldemokratiet. De argumenterer for at fylkeskommunene selv må få velge kostnadseffektive og teknologinøytrale løsninger.
Partiet viser til at regjeringen allerede kompenserer for merkostnader gjennom rammetilskudd og at dette er justert i statsbudsjettet for 2026. De mener at tilbakevirkende kostnadsdekking vil bryte med finansieringsprinsippet og redusere insentiver til effektiv ressursbruk.
Partiet mener regjeringen må følge nøye med på at kompensasjonen er på rett nivå. De viser til at de i sitt alternative budsjett har foreslått å omgjøre øremerkede midler til frie inntekter for å gi fylkeskommunene større prioriteringsmuligheter.
Partiet støtter omstilling til nullutslipp, men er bekymret for at kostnader går ut over kollektivtilbudet. De mener det kan være behov for mer forutsigbare og treffsikre ordninger, men er enige med flertallet i at tilbakevirkende dekning bryter med etablert praksis og finansieringsprinsippet.
Partiet mener statens viktigste svar på fylkeskommunenes økonomiske press er å styrke de frie inntektene generelt, fremfor særskilt kompensasjon for enkeltoppgaver. De mener likevel det er nødvendig å vurdere statlig bidrag til investeringsbehov som ladeanlegg for å nå klimamålene.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et forslag om å fullt ut kompensere fylkeskommunene for kostnader knyttet til statlige krav om nullutslippsteknologi i kollektivtransporten. Senterpartiet ønsket full kompensasjon, inkludert tilbakevirkende kraft, mens Fremskrittspartiet foreslo å oppheve de statlige kravene for å gi fylkeskommunene mer lokal frihet.
Saken gjelder fylkeskommunenes økonomiske ansvar for å innføre nullutslippsteknologi i kollektivtransporten, som ferger, hurtigbåter og busser. Staten har innført krav om at offentlige innkjøp skal være utslippsfrie for å nå nasjonale klimamål. Senterpartiet fremmet et representantforslag om at staten må kompensere fylkeskommunene fullt ut for alle merkostnader knyttet til disse kravene, inkludert tilbakevirkende kraft for investeringer som allerede er gjort. Forslagsstillerne mente at fylkeskommunene i dag sitter igjen med regningen for nasjonale klimaambisjoner, noe som presser budsjettene og kan føre til kutt i rutetilbudet. Fremskrittspartiet fremmet et alternativt forslag om å oppheve de statlige kravene til nullutslippsteknologi, slik at fylkeskommunene selv kan velge mer kostnadseffektive og lokalt tilpassede løsninger. Et flertall i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Kristelig Folkeparti, stemte for komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget. Flertallet viste til at fylkeskommunenes økonomi har blitt styrket gjennom rammetilskudd og at det allerede finnes kompensasjonsordninger for merkostnader ved fergeinnkjøp. De mente at tilbakevirkende kostnadsdekning ville bryte med finansieringsprinsippet og redusere insentivene til effektiv ressursbruk.
Hva er dette?
Dette er et representantforslag, som er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter for å få Stortinget til å ta stilling til en politisk sak. Saken ble behandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen før den ble avgjort ved votering i Stortinget.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å sikre at fylkeskommunene ikke blir økonomisk skadelidende som følge av nasjonale klimakrav, og at de får dekket utgifter til omstilling som de mener staten har pålagt dem uten tilstrekkelig finansiering.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom Senterpartiets ønske om full statlig kompensasjon for klimakrav og et flertall som mente at dagens finansieringsordninger er tilstrekkelige og at tilbakevirkende dekning bryter med etablerte prinsipper.
Hva betyr det?
For fylkeskommunene betyr vedtaket at de må fortsette å finansiere omstilling til nullutslippsteknologi innenfor sine egne budsjetter og eksisterende statlige tilskuddsordninger. Det blir ingen ekstra statlig kompensasjon for historiske investeringer eller full dekning av alle merkostnader.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har avvist forslaget om full kompensasjon, noe som betyr at dagens praksis med rammetilskudd og eksisterende kompensasjonsordninger videreføres.
- 2026-04-09 · Forslag fremmet
- 2026-05-28 · Komitéinnstilling
- 2026-06-05 · Votering
Å gi full kompensasjon kunne styrket fylkeskommunenes økonomi, men flertallet fryktet at det ville svekke insentivene til effektiv ressursbruk og bryte med finansieringsprinsippet.
Verdt å følge med på: Hvordan fylkeskommunene håndterer videre omstilling til nullutslipp innenfor rammene av eksisterende tilskuddsordninger.
Det viktigste i saken
- Senterpartiet foreslo full statlig kompensasjon for fylkeskommunenes utgifter til nullutslippsteknologi.
- Fremskrittspartiet foreslo å oppheve de statlige kravene til nullutslippsteknologi.
- Stortinget avviste begge forslagene og vedtok komiteens innstilling om å ikke gå videre med saken.
- Flertallet viste til at fylkeskommunenes økonomi allerede er styrket og at tilbakevirkende kompensasjon bryter med finansieringsprinsippet.
Mulige konsekvenser
- Fylkeskommunene må fortsette å finansiere omstilling til nullutslipp innenfor eksisterende rammer.
- Det vil ikke bli innført en ny ordning for tilbakevirkende kompensasjon for tidligere investeringer.
- Debatten om statlig styring og finansiering av fylkeskommunale oppgaver vil sannsynligvis fortsette.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Framstegspartiet
Foreslått avFramstegspartiet
Hva forslaget ville gjøreOppheve statlige krav om nullutslipps- og miljøteknologikrav i fylkeskommunal transport.
BegrunnelseStatlige krav fører til unødvendig kostnadsvekst og svekker lokaldemokratiet.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag som ville endret politikken fundamentalt.
Voteringsresultat 28037 - Forslag nr. 2 fra Senterpartiet
Foreslått avSenterpartiet
Hva forslaget ville gjøreSikre full kompensasjon for kostnader ved nullutslippskrav, inkludert tilbakevirkende kraft.
BegrunnelseFylkeskommunene har store utgifter som følge av statlige krav og trenger full dekning.
Forskjell fra hovedforslagetDette er det opprinnelige forslaget.
Voteringsresultat 28039
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 72 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200191 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200191 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200191
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.