Hva ble foreslått
Forslaget innebar etablering av nasjonale beredskapslagre for såkorn og såfrø, utvidelse av matkornlagring til seks måneder, samt krav om desentralisert matvarelagring hos dagligvarekjedene.
Næringskomiteen
Representantforslag om styrking av Norges matberedskap
Foreslått av
Sp
Geir Pollestad, Ole Herman Sveian, Siv Sætran Romertallene I og II: Vedtatt 57 for · 43 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 57 for, 43 mot Stortinget vedtok flertallets forslag om å be regjeringen utrede beredskapslagre for kritiske innsatsfaktorer etter finsk modell.
Romertallene I og II: 57 for, 43 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 4 for · 27 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Regjeringen må utrede hvordan Norge kan sikre tilgang på kritiske innsatsfaktorer, noe som kan føre til nye statlige krav eller tilskuddsordninger for lagring av blant annet gjødsel.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 57 for, 43 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 57 for, 43 mot og 69 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, R, MDG og KrF. 48 for - 53 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen sikre beredskapslagre for såkorn og matkorn i en desentralisert modell på gårdene rundt om i landet.
Stemmer i salen: 48 for, 53 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 80 for · 89 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom de som ønsker statlig styrt, desentralisert beredskapslagring av innsatsfaktorer og mat.
Avviser behovet for nye tiltak utover eksisterende ordninger og jordbruksforhandlinger.
Partiet mener matsikkerhet sikres gjennom kontinuerlig produksjon og velfungerende handelssystemer. De viser til at beredskap for såkorn og matkorn allerede er under oppfølging gjennom jordbruksavtalen og regjeringens vedtak om reetablering av matkornlagre, og mener partene i jordbruket er best egnet til å prioritere tiltak.
Støtter desentraliserte beredskapslagre etter finsk modell, men avviser Senterpartiets forslag som utilstrekkelige.
Partiet mener Senterpartiets forslag om kvoter og merkeordninger ikke treffer kjernen i sårbarheten. De etterlyser en helhetlig tilnærming til hele verdikjeden og mener staten må sikre fysiske, desentraliserte beredskapslagre for såkorn, matkorn og dagligvarer.
Etterlyser en helhetlig tilnærming til verdikjeden, men mener Senterpartiets forslag er for snevre.
Partiet anerkjenner behovet for å styrke nasjonal beredskap i krise og krig, men mener Senterpartiets forslag ikke adresserer de viktigste utfordringene i forsyningskjedene. De understreker at matberedskap omfatter hele kjeden fra råvaretilgang til distribusjon.
Krever økt statlig ansvar for beredskapslagring og lokal matproduksjon.
Partiet mener matberedskap er grunnleggende for nasjonal sikkerhet og at staten må intensivere arbeidet med robuste lagre. De støtter desentralisert lagring av såkorn og matkorn, samt tiltak for å øke produksjonen på lokale ressurser.
Ønsker en helhetlig ROS-analyse og etablering av beredskapslagre.
Partiet mener den beste beredskapen er lokal lagring, flere bønder og korte forsyningslinjer. De etterlyser en nasjonal ROS-analyse for matsikkerhet og støtter forslag om desentraliserte beredskapslagre for såkorn, matkorn og kritiske innsatsfaktorer.
Ønsker en omfattende styrking av matberedskapen gjennom statlige lagre og desentralisert struktur.
Partiet mener dagens selvforsyningsgrad er for lav og at avhengigheten av import utgjør en risiko. De foreslår nasjonale systemer for beredskapslagring av såkorn og såfrø, utvidelse av matkornlagre, samt desentralisert lagring hos dagligvarekjeder for å redusere sårbarhet.
Støtter desentralisert beredskapslagring og behovet for en helhetlig ROS-analyse.
Partiet mener matberedskap må styrkes gjennom desentraliserte lagre og økt lokal produksjon. De peker på at dagens system er for sårbart og at staten må ta et større ansvar for å sikre tilgang til kritiske innsatsfaktorer.
Støtter desentraliserte beredskapslagre, men kritiserer Senterpartiets forslag for å mangle treffsikkerhet.
Partiet mener Senterpartiets forslag ikke løser de reelle sårbarhetene i forsyningskjedene. De støtter en finsk modell for fysiske, desentraliserte beredskapslagre og understreker behovet for en helhetlig tilnærming til matberedskap.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet et representantforslag om å styrke norsk matberedskap. Forslagsstillerne ønsket blant annet nasjonale beredskapslagre for såkorn og matkorn, samt desentralisert lagring hos dagligvarekjedene. Stortinget vedtok å be regjeringen utrede etablering av beredskapslagre for kritiske innsatsfaktorer etter finsk modell.
Matberedskap handler om samfunnets evne til å sikre befolkningen tilgang på mat og nødvendige innsatsfaktorer, som såkorn og gjødsel, i krise- og krigssituasjoner. Representantforslaget fra Senterpartiet tok utgangspunkt i at dagens selvforsyningsgrad er for lav og at forsyningskjedene er sårbare. Forslagsstillerne ønsket blant annet nasjonale systemer for lagring av såkorn og såfrø, samt krav om at dagligvarekjedene skal ha beredskapslagre i alle regioner for å redusere avhengigheten av sentraliserte lagre på Østlandet. Stortinget har nå vedtatt at regjeringen skal komme tilbake med forslag om hvordan man kan etablere beredskapslagre for kritiske innsatsfaktorer etter en finsk modell. Dette innebærer en utredning av hvordan staten kan sikre tilgang på nødvendige ressurser for matproduksjon utover det som finnes i markedet i dag.
Hva er dette?
Matberedskap er et samlebegrep for tiltak som skal sikre at befolkningen har tilgang på mat og at landbruket har nødvendige ressurser til produksjon, selv under ekstraordinære forhold som krig, pandemi eller naturkatastrofer.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mener dagens beredskap er for svak, selvforsyningsgraden for lav, og at for stor del av matvarelagrene er konsentrert på det sentrale Østlandet, noe som skaper sårbarhet ved transportbrudd.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom de som ønsker statlig styrt, desentralisert beredskapslagring av innsatsfaktorer og mat, og de som mener dagens system med markedsbaserte løsninger og eksisterende jordbruksavtaler er tilstrekkelig eller mest hensiktsmessig.
Hva betyr det?
Vedtaket betyr at regjeringen må utrede hvordan Norge kan sikre tilgang på kritiske innsatsfaktorer til matproduksjon, noe som kan føre til nye statlige krav eller tilskuddsordninger for lagring av for eksempel gjødsel og såfrø.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å be regjeringen utrede en finsk modell for beredskapslagring av kritiske innsatsfaktorer, som er et skritt videre fra dagens situasjon.
- 2026-03-26 · Forslag fremmet
- 2026-05-28 · Innstilling
- 2026-06-04 · Vedtak
Økt beredskapslagring innebærer høyere kostnader for staten og næringen, mens manglende lagring øker risikoen for matmangel ved kriser.
Verdt å følge med på: Regjeringens oppfølging av utredningen om den finske modellen.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å be regjeringen utrede beredskapslagre for kritiske innsatsfaktorer etter finsk modell.
- Forslagsstillerne ønsket opprinnelig nasjonale lagre for såkorn og matkorn, samt desentralisert lagring hos dagligvarekjedene.
- Geopolitisk uro og sårbarhet i forsyningskjeder er hovedårsakene til bekymringen for norsk matberedskap.
- Arbeiderpartiet og Høyre var kritiske til forslagene og pekte på eksisterende ordninger og ansvar.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen må legge frem en plan for hvordan Norge kan etablere beredskapslagre for innsatsfaktorer.
- Økt fokus på desentralisert beredskap i landbruket.
- Mulige endringer i hvordan staten samarbeider med dagligvarekjedene om beredskap.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens flertall
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen komme tilbake med forslag om hvordan beredskapslagre for kritiske innsatsfaktorer kan etableres etter finsk modell.
BegrunnelseØnske om mer robust beredskap for innsatsfaktorer til matproduksjon.
Forskjell fra hovedforslagetKompromissforslag som ble vedtatt.
Innst. 392 S (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 6 på vegne av SV, R, MDG og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 20 for, 80 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 på vegne av SV, Sp, R og MDG. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 20 for, 81 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 og 4 på vegne av SV, Sp, R, MDG og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 24 for, 77 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av SV, Sp, R, MDG og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 26 for, 74 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200187 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200187 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200187
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.