Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200172 KI-genererte forklaringer
Utdannings- og forskningskomiteen

Representantforslag om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring

Foreslått av
V
Abid Raja, Grunde Almeland, Guri Melby

Romertall II: Vedtatt 53 for · 46 mot

Hva ble foreslått

Representantforslag om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring, men forslag om finansieringsplan og modulbasert opplæring fikk ikke flertall.

Hva skjedde
Vedtatt – 53 for, 46 mot

Delvis vedtatt. Stortinget vedtok komiteens forslag om dialog med kommuner og fylkeskommuner, mens Venstres øvrige forslag ikke ble vedtatt.

Romertall II: 53 for, 46 mot og 70 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 0 for · 31 mot · 22 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 27 for · 1 mot · 19 fraværende
Hva betyr det

Regjeringen skal gå i dialog med kommuner og fylkeskommuner for å finne løsninger for elever som faller utenfor ordinære løp, samt legge frem en kostnadsberegning.

Voteringen

Romertall II. Vedtatt
53 for
46 mot

Faktisk voteringsresultat: 53 for, 46 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Romertall I. 71 for - 28 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommuner og fylkeskommuner for å vurdere løsninger for hvordan man best kan følge opp de elevene som ikke er aktuelle for generell studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordningen. I den forbindelse må Stortinget få forelagt en helhetlig kostnadsberegning av tiltakene innenfor fullføringsreformen.

Stemmer i salen: 71 for, 28 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 122 for · 47 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Et bredt flertall støttet komiteens tilråding. Venstre sto alene om sine mer omfattende forslag, med støtte fra Miljøpartiet De Grønne i enkelte voteringer.

Ap
Støtter dialog om oppfølging av sårbare elever og kostnadsberegning, men mener eksisterende reformer må få tid til å virke.

Partiet viser til at fullføringsreformen allerede er iverksatt og mener det er viktig å gi denne tid til å virke. De støtter forslaget om å vurdere løsninger for elever som faller utenfor ordinære løp, og understreker behovet for en helhetlig kostnadsberegning.

FrP
Ønsker økt fleksibilitet, modulbasert opplæring og styrket etter- og videreutdanning for lærere.

Partiet understreker viktigheten av at flere fullfører videregående, og mener mer fleksibilitet og modulbaserte løp er nødvendig for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev. De støtter også styrking av lærernes kompetanse.

H
Støtter tiltak for økt fullføring, fleksibilitet og styrket lærerkompetanse.

Partiet vektlegger lærernes sentrale rolle for elevenes læring og mener tilgangen til etter- og videreutdanning må styrkes. De støtter også forslaget om å vurdere løsninger for elever som ikke passer inn i ordinære løp.

SV
Støtter dialog om sårbare elever og krever fullfinansiering av reformen.

Partiet deler ambisjonen om økt fullføring, men påpeker at merutgifter knyttet til fullføringsreformen ikke har blitt fullt ut finansiert av staten. De krever derfor en helhetlig kostnadsberegning og fullfinansiering.

Sp
Støtter dialog om sårbare elever og krever fullfinansiering av reformen.

Partiet mener det er viktig å gi iverksatte reformer tid til å virke, men er kritiske til at merutgifter ved fullføringsreformen belaster fylkeskommunenes økonomi. De krever fullfinansiering og kostnadsberegning.

R
Støtter dialog om sårbare elever og krever fullfinansiering av reformen.

Partiet understreker behovet for at elever med store tilretteleggingsbehov ivaretas. De mener det er uakseptabelt at fylkeskommunene må dekke ufinansierte merutgifter fra reformen, og krever derfor en helhetlig kostnadsberegning.

KrF
Støtter tiltak for økt fullføring, fleksibilitet og styrket lærerkompetanse.

Partiet understreker viktigheten av at flere fullfører videregående opplæring og støtter behovet for mer fleksibilitet gjennom opplæringsløpet for å møte en sammensatt elevgruppe.

V
Fremmer forslag om finansieringsplan, helhetlig opplæringsløp for sårbare elever, modulbasert opplæring og raskere fremdrift i fag- og timefordeling.

Partiet mener fullføringsreformen ikke er tilstrekkelig finansiert og at rettighetene i praksis er usikre. De foreslår konkrete tiltak for å sikre at sårbare elever får et reelt tilbud og at lærere får bedre etterutdanning.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt å be regjeringen gå i dialog med kommuner og fylkeskommuner for å finne løsninger for elever som ikke passer inn i ordinære løp som studiekompetanse eller fagbrev. Forslagsstillerne fra Venstre ønsket mer omfattende tiltak, inkludert en finansieringsplan for fullføringsreformen, men disse forslagene fikk ikke flertall.

Saken gjelder kvalitet og gjennomføring i videregående opplæring. Venstre fremmet et representantforslag med flere tiltak for å sikre at flere elever fullfører, inkludert en finansieringsplan for fullføringsreformen, avklaring av ansvar for elever som ikke er aktuelle for studiekompetanse eller fagbrev, og innføring av modulbasert opplæring. Fullføringsreformen fra 2021 ga alle rett til å fullføre videregående opplæring, men Venstre pekte på at dette i praksis har vært krevende for fylkeskommunene økonomisk. Stortinget vedtok til slutt et komitéforslag som ber regjeringen gå i dialog med kommuner og fylkeskommuner for å finne løsninger for elever som faller utenfor de ordinære løpene, samt legge frem en kostnadsberegning for tiltakene. Venstres mer omfattende forslag om finansieringsplan og modulbasert opplæring ble ikke vedtatt.

Hva er dette?

Fullføringsreformen er en nasjonal satsing som gir alle ungdommer rett til å fullføre videregående opplæring med enten studie- eller yrkeskompetanse. Målet er å redusere frafall og sikre at flere får kompetanse som kvalifiserer for videre studier eller arbeidsliv.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi Venstre mente at iverksettingen av fullføringsretten har skapt uklarhet og økonomiske utfordringer for fylkeskommunene, noe som i praksis kan føre til at retten praktiseres ulikt og at sårbare elever ikke får det tilbudet de har krav på.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom Venstres ønske om en forpliktende finansieringsplan og strukturelle endringer som modulbasert opplæring, og flertallets ønske om å gi de eksisterende reformene tid til å virke før man gjør store endringer.

Hva betyr det?

For elever som ikke er aktuelle for studiekompetanse eller fagbrev, betyr vedtaket at det skal jobbes for å finne bedre løsninger for oppfølging. For fylkeskommunene betyr det at de må forberede seg på dialog med staten om hvordan disse elevene best kan ivaretas.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget vedtok å be regjeringen vurdere løsninger for elever som ikke passer inn i ordinære løp, og kreve en kostnadsberegning for tiltakene. Andre forslag fra Venstre om finansieringsplan og modulbasert opplæring ble nedstemt.

  1. 2026-03-26 · Forslag fremmet
  2. 2026-05-12 · Innstilling
  3. 2026-05-19 · Vedtak

Det er en avveining mellom ønsket om raskere nasjonal styring og finansiering av rettigheter, og tilliten til at fylkeskommunene kan forvalte midlene innenfor rammetilskuddet.

Verdt å følge med på: Oppfølgingen av dialogen mellom regjeringen, kommuner og fylkeskommuner, samt den kommende kostnadsberegningen for tiltakene.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever utenfor ordinære løp.
  2. Regjeringen må legge frem en helhetlig kostnadsberegning for tiltakene i fullføringsreformen.
  3. Venstres forslag om en egen finansieringsplan og modulbasert opplæring for alle ble nedstemt.
  4. Det er bred enighet om målet om at flere skal fullføre videregående opplæring, men uenighet om virkemidlene.

Mulige konsekvenser

  1. Elever som ikke passer inn i dagens system kan få et mer tilpasset tilbud etter dialogen mellom forvaltningsnivåene.
  2. Fylkeskommunene får en tydeligere forventning om å følge opp sårbare elever.
  3. Debatten om finansiering av fullføringsreformen vil sannsynligvis fortsette når kostnadsberegningen legges frem.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Foreslått avHøyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen bidra til at alle skoler har tilgang på låste nettlesere i undervisning så vel som i vurderingssituasjoner.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 2 fra Høyre

    Foreslått avHøyre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen innføre obligatoriske innføringsfag i norsk og matematikk for elever som starter i VG1 med svake karakterer i disse fagene. Elever må bestå et tilstrekkelig faglig nivå før de går videre til ordinær opplæring i disse fagene.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 3 fra Kristelig Folkeparti, Venstre

    Foreslått avKristelig Folkeparti, Venstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen gi lærere rett til og reell tilgang på etter- og videreutdanning, gitt oppfylling av aktuelle kriterier.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 4 fra Venstre

    Foreslått avVenstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge frem en finansieringsplan for sikring av fullføringsreformens intensjon om å få flest mulig elever gjennom et utdanningsløp som kvalifiserer for videre studier eller arbeidsliv.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 5 fra Venstre

    Foreslått avVenstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen avklare hvordan gruppen som ikke er aktuelle for generell studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordning, kan sikres et helhetlig opplæringsløp, der det legges til rette for et samarbeid mellom kommune og fylkeskommune som er formålstjenlig utfra elevens beste.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 6 fra Venstre

    Foreslått avVenstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre framgang og prioritering av arbeidet med fag- og timefordelingen mellom fellesfag og programfag, med den hensikt å gi elevene økt mulighet for fordypning, sterkere motivasjon for læring og bedre forutsetninger som student eller lærling.

    Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremsatt

    Fremsatt

    Stortinget sak 200172
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200172
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  8. Votering

    Votering

    Stortinget sak 200172