Hva ble foreslått
Forslag om å innføre en lovhjemmel i kommuneloven som gir kommuner adgang til å opprette egne åpenhetsregistre for å synliggjøre kontakt mellom folkevalgte og eksterne aktører.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Representantforslag om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner
Foreslått av
MDG
Ingrid Liland, Julie E. Stuestøl, Margit Bye Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra R og MDG: Vedtatt 85 for · 12 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra R og MDG: 85 for, 12 mot og 72 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 3 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 27 for · 0 mot · 20 fraværende
Hva betyr det
Kommuner får foreløpig ingen nasjonal lovhjemmel for åpenhetsregistre og må fortsatt basere seg på samtykke fra folkevalgte innenfor gjeldende personvernregelverk.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 85 for, 12 mot og 72 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 85 for, 12 mot og 72 ikke til stede.
Forslaget om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en rask lovhjemmel for å styrke åpenheten lokalt, og flertallet.
Støtter ikke forslaget.
Partiet mener åpenhet er viktig, men viser til at kommunene allerede er underlagt krav til åpenhet. De mener det er fornuftig å avvente utredningen av et lobbyregister for Stortinget og regjeringen før man vurderer en egen lovhjemmel for kommunene.
Støtter ikke forslaget.
Partiet mener det er uhensiktsmessig å gi kommunene en lovhjemmel basert på uavklarte begrepsdefinisjoner og avgrensninger. De viser til at en utredning om lobbyregister for Stortinget og regjeringen allerede er igangsatt, og påpeker at lokale forhold kan skille seg fra nasjonale.
Støtter ikke forslaget.
Partiet mener det er uhensiktsmessig å gi kommunene en lovhjemmel basert på uavklarte begrepsdefinisjoner og avgrensninger. De viser til at en utredning om lobbyregister for Stortinget og regjeringen allerede er igangsatt, og påpeker at lokale forhold kan skille seg fra nasjonale.
Støtter forslaget.
Partiet mener det er et reelt behov for mer systematisk transparens i kommunene for å forebygge uetisk atferd. De argumenterer for at dagens samtykkebaserte system er fragmentert og svakt, og at en nasjonal lovhjemmel vil gi kommunene nødvendig handlingsrom til å etablere trygge og personvernvennlige registre.
Støtter ikke forslaget.
Partiet mener åpenhet er et viktig prinsipp, men viser til at kommunene allerede har lovreguleringer som stiller krav til åpenhet. De mener det er nyttig å avvente utredningen av et lobbyregister for Stortinget og regjeringen før man vurderer en egen lovhjemmel for kommunene.
Støtter ikke forslaget.
Partiet mener det er uhensiktsmessig å gi kommunene en lovhjemmel basert på uavklarte begrepsdefinisjoner og avgrensninger. De viser til at en utredning om lobbyregister for Stortinget og regjeringen allerede er igangsatt, og påpeker at lokale forhold kan skille seg fra nasjonale.
Støtter forslaget.
Partiet mener det er et reelt behov for mer systematisk transparens i kommunene for å forebygge uetisk atferd. De argumenterer for at dagens samtykkebaserte system er fragmentert og svakt, og at en nasjonal lovhjemmel vil gi kommunene nødvendig handlingsrom til å etablere trygge og personvernvennlige registre.
Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra R og MDG.
Åpne kilde for voteringVelg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et forslag om å innføre en lovhjemmel i kommuneloven som ville tillatt kommuner å opprette egne åpenhetsregistre. Forslagsstillerne ønsket å gi kommunene et tydelig rettsgrunnlag for å registrere kontakt mellom folkevalgte og eksterne aktører, men flertallet mente det var uhensiktsmessig å behandle dette før pågående utredninger om lobbyregister på nasjonalt nivå er ferdige.
Et åpenhetsregister er en oversikt over hvem som har kontakt med politikere og ledende ansatte i en kommune, med formål om å synliggjøre påvirkningsarbeid og forebygge uetisk praksis. Forslagsstillerne fra Miljøpartiet De Grønne ønsket å endre kommuneloven slik at kommuner får en tydelig lovhjemmel til å opprette slike registre. De pekte på at dagens situasjon, hvor kommuner må basere seg på individuelt samtykke fra folkevalgte, gjør registrene fragmenterte og lite robuste. Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, valgte å avvise forslaget. Begrunnelsen var i hovedsak at det allerede pågår en utredning om et nasjonalt lobbyregister for Stortinget og regjeringen, og at det derfor er uhensiktsmessig å innføre en kommunal hjemmel før dette arbeidet er avklart. Flertallet pekte også på behovet for å vurdere fordeler og ulemper grundigere, samt utfordringer knyttet til personvern og uklare definisjoner.
Hva er dette?
Et åpenhetsregister i kommunal sammenheng er en ordning for å registrere og offentliggjøre kontakt mellom folkevalgte eller ledende ansatte og eksterne aktører som søker å påvirke beslutningsprosesser. Formålet er å øke transparensen i lokalpolitikken.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente dagens system, som krever individuelt samtykke fra folkevalgte for å registrere kontakt, er fragmentert og lite robust. De viste til undersøkelser om uetisk atferd i kommunesektoren og mente en lovhjemmel ville gi kommunene nødvendig handlingsrom til å etablere mer systematiske og personvernvennlige registre.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en rask lovhjemmel for å styrke åpenheten lokalt, og flertallet, som mente det var uhensiktsmessig å innføre en slik hjemmel før pågående nasjonale utredninger om lobbyregister er ferdigstilt.
Hva betyr det?
For kommuner betyr vedtaket at det foreløpig ikke kommer en nasjonal lovhjemmel som forenkler etableringen av åpenhetsregistre. Kommuner som ønsker å innføre slike ordninger må fortsatt forholde seg til gjeldende personvernregelverk og basere seg på samtykke fra de folkevalgte.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke følge opp forslaget om en ny lovhjemmel for åpenhetsregistre i kommuneloven.
- 2026-03-25 · Forslag fremmet
- 2026-05-12 · Komitéinnstilling
- 2026-06-01 · Stortingsvedtak
Valget sto mellom å gi kommunene umiddelbar mulighet til å etablere åpenhetsregistre eller å vente på nasjonale avklaringer om lobbyregister for å sikre en helhetlig tilnærming.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av utredningen om lobbyregister for Stortinget og regjeringen, som kan få betydning for fremtidige vurderinger av åpenhetsregistre også på lokalt nivå.
Det viktigste i saken
- Forslaget om å gi kommuner lovhjemmel til å opprette åpenhetsregistre ble avvist av Stortinget.
- Flertallet mente det var uhensiktsmessig å innføre en slik hjemmel før pågående utredninger om lobbyregister på nasjonalt nivå er ferdigstilt.
- Forslagsstillerne argumenterte for at en lovhjemmel er nødvendig for å sikre mer systematisk og forebyggende transparens i kommunene.
- Dagens praksis med samtykkebaserte registre anses som fragmentert og lite robust av forslagsstillerne.
Mulige konsekvenser
- Kommuner må fortsette å basere seg på individuelt samtykke dersom de ønsker å etablere åpenhetsregistre, noe som kan begrense omfanget og robustheten til slike ordninger.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avRødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag til ny lovhjemmel i kommuneloven § 4-2 som gir kommunene adgang til å opprette et åpenhetsregister.
BegrunnelseDet er et reelt behov for mer systematisk og forebyggende transparens i kommunene, og en lovhjemmel vil gi kommunene nødvendig handlingsrom.
Forskjell fra hovedforslagetDet opprinnelige forslaget fremmet som mindretallsforslag.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsprotokoll 27835- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra R og MDG Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200167 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200167 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200167
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.