Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200167 KI-genererte forklaringer
Kommunal- og forvaltningskomiteen

Representantforslag om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner

Foreslått av
MDG
Ingrid Liland, Julie E. Stuestøl, Margit Bye

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra R og MDG: Vedtatt 85 for · 12 mot

Hva ble foreslått

Forslaget ville gi kommunene en ny lovhjemmel i kommuneloven § 4-2 for å opprette åpne lobbyregistre, med forutsetning om at personvernhensyn ivaretas.

Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra R og MDG: 85 for, 12 mot og 72 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
  • MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • KrF 3 for · 0 mot · 4 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 27 for · 0 mot · 20 fraværende
Hva betyr det

Kommuner får foreløpig ingen ny nasjonal lovhjemmel for lobbyregistre og må fortsatt basere seg på eksisterende regler om innsyn og habilitet.

Voteringen

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra R og MDG Vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

85 for
12 mot

Faktisk voteringsresultat: 85 for, 12 mot og 72 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Forslaget om å tilrettelegge for innføring av åpenhetsregister i norske kommuner ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.

Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.
Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket å gi kommunene et raskt og tydelig lovgrunnlag for å øke åpenheten, og flertallet på Stortinget, som mente det var for tidlig å...

Ap
Støtter ikke forslaget.

Partiet mener åpenhet er viktig, men viser til at kommunene allerede er underlagt krav til åpenhet. De mener det er fornuftig å avvente utredningen av et lobbyregister for Stortinget og regjeringen før man vurderer en egen lovhjemmel for kommunene.

SV
Støtter ikke forslaget.

Partiet mener åpenhet er et viktig prinsipp, men viser til at kommunene allerede har lovreguleringer som stiller krav til åpenhet. De mener det er nyttig å avvente utredningen av et lobbyregister for Stortinget og regjeringen før man vurderer en egen lovhjemmel for kommunene.

FrP
Støtter ikke forslaget.

Partiet mener det er uhensiktsmessig å gi kommunene en lovhjemmel basert på uavklarte begrepsdefinisjoner og avgrensninger. De viser til at en utredning om lobbyregister for Stortinget og regjeringen allerede er igangsatt, og påpeker at lokale forhold kan skille seg fra nasjonale.

H
Støtter ikke forslaget.

Partiet mener det er uhensiktsmessig å gi kommunene en lovhjemmel basert på uavklarte begrepsdefinisjoner og avgrensninger. De viser til at en utredning om lobbyregister for Stortinget og regjeringen allerede er igangsatt, og påpeker at lokale forhold kan skille seg fra nasjonale.

Sp
Støtter ikke forslaget.

Partiet mener det er uhensiktsmessig å gi kommunene en lovhjemmel basert på uavklarte begrepsdefinisjoner og avgrensninger. De viser til at en utredning om lobbyregister for Stortinget og regjeringen allerede er igangsatt, og påpeker at lokale forhold kan skille seg fra nasjonale.

R
Støtter forslaget.

Partiet mener det er et reelt behov for mer systematisk transparens i kommunene for å forebygge uetisk atferd. De argumenterer for at dagens samtykkebaserte system er fragmentert og svakt, og at en nasjonal lovhjemmel vil gi kommunene nødvendig handlingsrom til å etablere trygge og personvernvennlige registre.

MDG
Støtter forslaget.

Partiet mener det er et reelt behov for mer systematisk transparens i kommunene for å forebygge uetisk atferd. De argumenterer for at dagens samtykkebaserte system er fragmentert og svakt, og at en nasjonal lovhjemmel vil gi kommunene nødvendig handlingsrom til å etablere trygge og personvernvennlige registre.

Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra R og MDG.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist et forslag om å innføre en ny lovhjemmel i kommuneloven som ville gitt kommuner adgang til å opprette åpne lobby- eller åpenhetsregistre. Forslagsstillerne ønsket å legge til rette for mer systematisk transparens i lokale beslutningsprosesser, men flertallet mente det var uhensiktsmessig å innføre en slik hjemmel nå, blant annet fordi utredningen av et nasjonalt lobbyregister fortsatt pågår.

Representantforslaget handlet om å gi norske kommuner en eksplisitt lovhjemmel i kommuneloven til å opprette såkalte åpenhetsregistre eller lobbyregistre. Forslagsstillerne fra Miljøpartiet De Grønne pekte på at mange kommuner ønsker mer åpenhet om hvem som forsøker å påvirke lokale beslutningstakere, men at dagens uklare rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger gjør det vanskelig å etablere slike registre uten individuelt samtykke. De mente at en nasjonal lovhjemmel ville gitt kommunene et trygt og forutsigbart rammeverk for å øke den demokratiske transparensen og forebygge uetisk atferd. Et flertall på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, stemte imot forslaget. Flertallet viste til at Stortinget allerede har vedtatt å utrede et lobbyregister for Stortinget og regjeringen, og mente det var uhensiktsmessig å innføre en kommunal hjemmel før dette arbeidet er ferdigstilt og konsekvensene er bedre utredet. Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmet forslaget som et mindretallsforslag, men dette ble nedstemt.

Hva er dette?

Et åpenhetsregister eller lobbyregister er en oversikt over hvem som tar kontakt med folkevalgte eller ledende ansatte for å påvirke politiske beslutninger. Formålet er å gjøre påvirkningsarbeid synlig for offentligheten for å forebygge korrupsjon, favorisering og uetisk atferd.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at dagens regler om innsyn og offentlighet ikke gir tilstrekkelig oversikt over påvirkningsarbeid i kommunene. De viste til at mange kommuner ønsker slike registre, men at manglende lovhjemmel for behandling av personopplysninger gjør det juridisk vanskelig å etablere dem.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket å gi kommunene et raskt og tydelig lovgrunnlag for å øke åpenheten, og flertallet på Stortinget, som mente det var for tidlig å innføre en slik hjemmel før utredningen av et nasjonalt lobbyregister er ferdig.

Hva betyr det?

For kommuner betyr vedtaket at de foreløpig ikke får en ny nasjonal lovhjemmel for å opprette lobbyregistre. Kommuner som ønsker åpenhet må fortsatt basere seg på eksisterende regler om innsyn, møteoffentlighet og habilitet, eller eventuelt benytte samtykkebaserte løsninger der det er juridisk mulig.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt å ikke gå videre med forslaget om en ny lovhjemmel for kommunale åpenhetsregistre på nåværende tidspunkt.

  1. 2026-03-25 · Forslag fremmet
  2. 2026-05-12 · Komitéinnstilling
  3. 2026-06-01 · Vedtak

Debatten handlet om avveiningen mellom behovet for økt lokal åpenhet og risikoen for uavklarte personvernkonsekvenser og administrativ belastning ved å innføre nye nasjonale regler før nasjonale lobbyregistre er utredet.

Verdt å følge med på: Oppfølgingen av utredningen om lobbyregister for Stortinget og regjeringen, som kan gi føringer for hvordan åpenhet om påvirkning skal håndteres fremover.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget om å gi kommuner lovhjemmel til å opprette åpenhetsregistre ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne.
  2. Forslagsstillerne mente at dagens samtykkebaserte system er for svakt og fragmentert.
  3. Et flertall på Stortinget avviste forslaget med henvisning til pågående utredning av et nasjonalt lobbyregister.
  4. Vedtaket innebærer at kommunene ikke får en ny nasjonal lovhjemmel for slike registre nå.

Mulige konsekvenser

  1. Kommuner som ønsker åpenhetsregistre må fortsette å operere innenfor dagens uklare rettslige rammer.
  2. Debatten om lobbyregistre vil sannsynligvis fortsette i forbindelse med utredningen av et nasjonalt register.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avRødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen fremme forslag til ny lovhjemmel i kommuneloven § 4-2 som gir kommunene adgang til å opprette et åpenhetsregister.

    BegrunnelseDet er et reelt behov for mer systematisk og forebyggende transparens i kommunene for å styrke tilliten til forvaltningen.

    Forskjell fra hovedforslagetDet opprinnelige forslaget.

    Innst. 272 S (2025-2026)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremsatt

    Fremsatt

    Stortinget sak 200167
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200167
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  8. Votering

    Votering

    Stortinget sak 200167