Hva ble foreslått
Kristelig Folkeparti foreslo å forkorte skoledagen i grunnskolen, øke lærernes lønn, redusere lærernes bundet tid med 25 prosent, innføre et førskoleår for seksåringer og øke bevilgninger til lærebøker.
Utdannings- og forskningskomiteen
Representantforslag om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene
Foreslått av
KrF
Jorunn Gleditsch Lossius, Joel Ystebø, Jørgen H. Kristiansen Innstillingens tilråding: Vedtatt 89 for · 9 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 89 for, 9 mot Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok i stedet et forslag fra Fremskrittspartiet, SV, Senterpartiet og Venstre om å redusere...
Innstillingens tilråding: 89 for, 9 mot og 71 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 27 for · 0 mot · 20 fraværende
Hva betyr det
Det blir ikke innført kortere skoledager eller sentralt vedtatte lønnsøkninger. Regjeringen er pålagt å redusere byråkrati og rapporteringskrav, som kan påvirke lærernes hverdag.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 89 for, 9 mot og 71 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 89 for, 9 mot og 71 ikke til stede.
Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 3 på vegne av Sp og R. 19 for - 80 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringa leggje fram forslag om tiltak som skal gjere 1. klasse til eit skuleførebuande år med fokus på fysisk aktivitet, frileik og praktisk-estetiske fag, i tråd med evalueringa av seksårsreforma.
Stemmer i salen: 19 for, 80 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 33 for · 136 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom Kristelig Folkepartis ønske om omfattende strukturelle endringer i skolen, og flertallet i Stortinget som mente at slike endringer må utredes grundigere og at...
Støtter forslaget om kortere skoledager, høyere lærerlønninger og mer tid til oppfølging av elever.
Partiet mener skolen må organiseres mer etter barns behov, med kortere skoledager (finsk nivå) for å gi rom for frilek og hvile. De argumenterer for at lærerlønningene må økes for å gjøre yrket mer attraktivt og beholde kompetanse, og at lærerne trenger mer tid til relasjonsbygging og oppfølging av elever.
Avviser forslaget.
Partiet mener forslaget i for stor grad baserer seg på at strukturelle grep automatisk gir bedre læring, noe de mener mangler dokumentasjon. De frykter store konsekvenser for fag- og timefordeling, bemanning og økonomi, og mener skolen trenger ro og bedre ressursbruk fremfor nye strukturreformer.
Avviser forslaget.
Partiet mener forslagene berører forhold som lønn og arbeidstid som hører hjemme hos partene i arbeidslivet, ikke på Stortinget. De viser til manglende forskningsmessig belegg for læringseffekt av forslagene og mener store systemendringer krever grundigere utredning.
Avviser forslaget.
Partiet viser til at spørsmål om lønn og arbeidstid er tariffspørsmål som angår partene i arbeidslivet. De peker også på at regjeringen allerede vurderer endringer i fag og timefordeling, og at de ønsker å prioritere lek, fysisk aktivitet og grunnleggende ferdigheter innenfor eksisterende rammer.
Avviser forslaget.
Partiet mener forslagene om lønn og arbeidstid må håndteres av partene i arbeidslivet. De påpeker at mye av innholdet i forslaget overlapper med pågående arbeid i regjeringen, og understreker at omfattende endringer i skolen må skje i samarbeid med partene, ikke ved stortingsvedtak alene.
Avviser forslaget.
Partiet deler engasjementet for kortere skoledager og frilek, men mener lønnsspørsmål hører hjemme hos partene i arbeidslivet. De er skeptiske til detaljstyring av lærernes hverdag og ønsker ikke øremerkede midler på bekostning av frie inntekter til kommunesektoren.
Avviser forslaget.
Partiet mener forslag om lønn og arbeidstid er tariffspørsmål som må håndteres av partene i arbeidslivet. De viser også til at mye av forslaget overlapper med pågående arbeid i regjeringen, og at omfattende endringer i skolen krever involvering av partene.
Avviser forslaget.
Partiet er en del av flertallet som mener forslagsstillerne peker på reelle utfordringer, men de støtter ikke forslagene i representantforslaget. De har sammen med Frp, SV og Sp fremmet et eget forslag om å redusere det statlige styringstrykket i skolen for å frigjøre tid til undervisning.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet et representantforslag fra Kristelig Folkeparti om å forkorte skoledagen, øke lærernes lønn og gi lærerne mer tid til oppfølging av elever. Forslaget ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok i stedet et forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre om å redusere det statlige styringstrykket i skolen.
Representantforslaget fra Kristelig Folkeparti tok utgangspunkt i utfordringer i norsk grunnskole, som fallende ferdigheter i lesing og matematikk, samt lærernes arbeidsvilkår. Forslagsstillerne ønsket å forkorte skoledagen ned til finsk nivå, øke lærernes lønn og redusere lærernes bundet tid med minst 25 prosent for å gi mer tid til oppfølging av enkeltelever. De foreslo også å innføre et førskoleår for seksåringer med fokus på frilek. Stortinget valgte å ikke vedta disse forslagene. I stedet vedtok Stortinget et forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre om å redusere det statlige styringstrykket i skolen, inkludert fjerning av unødvendig byråkrati og rapporteringskrav, for å gi lærerne mer tid til undervisning og faglig oppfølging.
Hva er dette?
Dette er et representantforslag, som er et forslag fremmet av stortingsrepresentanter som ikke er en del av regjeringen. Forslaget ble behandlet i Utdannings- og forskningskomiteen før det ble lagt frem for votering i Stortinget.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at norsk skole preges av for mye skjermbruk, for lite frilek for de yngste, og at lærernes arbeidsvilkår er for dårlige, noe som fører til lav rekruttering til læreryrket og sviktende læringsresultater.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom Kristelig Folkepartis ønske om omfattende strukturelle endringer i skolen, og flertallet i Stortinget som mente at slike endringer må utredes grundigere og at lønns- og arbeidsvilkår bør håndteres av partene i arbeidslivet.
Hva betyr det?
For skolesektoren betyr vedtaket at det ikke blir innført kortere skoledager eller sentralt vedtatte lønnsøkninger gjennom dette forslaget. Regjeringen er imidlertid pålagt å arbeide med å redusere byråkrati og rapporteringskrav, noe som kan påvirke lærernes arbeidshverdag på sikt.
Slik har saken utviklet seg
Det opprinnelige forslaget fra Kristelig Folkeparti ble avvist. Stortinget vedtok i stedet et forslag om å redusere statlig styringstrykk i skolen.
- 2026-03-26 · Forslag fremmet
- 2026-05-12 · Komitéinnstilling
- 2026-05-19 · Votering
Å redusere skoledagen og øke lærerlønnen ville kreve store økonomiske bevilgninger og endringer i lærernes tariffavtaler, noe flertallet mente var for inngripende uten grundig utredning.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp vedtaket om å redusere det statlige styringstrykket i skolen.
Det viktigste i saken
- Kristelig Folkeparti foreslo kortere skoledager, høyere lærerlønn og redusert bundet tid for lærere.
- Forslagene ble nedstemt av Stortinget.
- Stortinget vedtok et forslag om å redusere statlig styringstrykk og byråkrati i skolen.
- Flere partier understreket at lønns- og arbeidsvilkår i skolen skal håndteres av partene i arbeidslivet.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen må arbeide med å redusere rapporteringskrav og byråkrati i skolen.
- Lærernes lønns- og arbeidsvilkår forblir et tema for forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, ikke Stortinget.
- Dagens skolestruktur videreføres uten de foreslåtte endringene i timetall.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre
Foreslått avFramstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen ta grep for å redusere det statlige styringstrykket i skolen, inkludert fjerning av unødvendig byråkrati og rapporteringskrav.
BegrunnelseStatlig styringstrykk har blitt for omfattende og går på bekostning av tid til undervisning.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag.
Votering 27555 - Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Raudt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Raudt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide et forslag om et førskoleår som en del av den obligatoriske 10-årige grunnskolen, og komme tilbake med en vurdering av forslaget til Stortinget innen sommeren 2027.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Senterpartiet, Raudt
Foreslått avSenterpartiet, Raudt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa leggje fram forslag om tiltak som skal gjere 1. klasse til eit skuleførebuande år med fokus på fysisk aktivitet, frileik og praktisk-estetiske fag, i tråd med evalueringa av seksårsreforma.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Kristeleg Folkeparti
Foreslått avKristeleg Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge frem et forslag som kan danne grunnlag for et bredt skoleforlik for å styrke kvaliteten i skolen gjennom høyere lærerlønninger og mer kontaktlærertid i grunnskolen. Regjeringen bes vurdere om dette kvalitetsløftet skal finansieres av å forkorte skoledagen i grunnskolen ned til finsk nivå.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Kristeleg Folkeparti
Foreslått avKristeleg Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge frem et forslag som gir lærerne mer tid og fleksibilitet til å følge opp den enkelte elev gjennom færre obligatoriske møter og redusert tilstedeværelse på skolen utenom undervisningstid, ved å redusere såkalt bundet tid med minst 25 pst.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Kristeleg Folkeparti
Foreslått avKristeleg Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge frem et forslag om å innføre førskole for seksåringene med mye frilek og pedagogikk basert på den enkelte elevs interesser og behov, med start i 1. klasse først for syvåringene.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Kristeleg Folkeparti
Foreslått avKristeleg Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge frem et forslag om en betydelig bevilgningsøkning til trykte lærebøker i skolen og sikre at kommunene faktisk kjøper inn bøkene, for å bedre elevenes leseforståelse og leseglede og redusere forstyrrelser fra digitale læremidler.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 6 på vegne av KrF. 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 4 for, 94 mot, 0 avholdende og 71 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 og 7 på vegne av KrF. 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 9 for, 90 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 på vegne av KrF. 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 11 for, 88 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av SV og R. 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 80 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, Sp og V. 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 50 for, 49 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200161 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200161 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200161
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.