Hva ble foreslått
Sosialistisk Venstreparti foreslo en statlig tilskuddsordning for ideelle utleieboliger og strengere regulering av leiekontrakter, inkludert forbud mot bindingstid og økt minstetid for leieavtaler.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Representantforslag om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked
Foreslått av
SV
Anne Lise Gjerstad Fredlund, Andreas Sjalg Unneland, Audun Hammer Hovda +6 Tema
Innstillingens tilråding: Vedtatt 84 for · 15 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 84 for, 15 mot og 70 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 27 for · 0 mot · 20 fraværende
Hva betyr det
For leietakere betyr vedtaket at det ikke innføres nye nasjonale begrensninger på bindingstid eller utvidet rett til forlengelse av leiekontrakter gjennom dette forslaget.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 84 for, 15 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 84 for, 15 mot og 70 ikke til stede.
Forslaget om en sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 6 på vegne av SV og R. 21 for - 80 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer som gir kommuner adgang til å forby eller begrense korttidsutleie i hele eller deler av kommunen samt styrker sameiers og borettslags mulighet til å regulere og håndheve korttidsutleie. Endringene skal utformes slik at ordinær, ikke-profesjonell utleie av egen bolig eller fritidsbolig når eier selv er bortreist, ikke rammes.
Stemmer i salen: 21 for, 80 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 36 for · 133 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom forslagsstillerne som ønsket økt statlig styring og regulering for å sikre rimelige boliger, og flertallet som mente at økt boligbygging gjennom forenkling av...
Støtter ikke forslagene direkte, men deler bekymringen for boligmarkedet og viser til pågående arbeid.
Partiet anerkjenner utfordringene med bolig- og leiepriser, men er usikre på om representantforslaget er riktig medisin. De viser til at regjeringen allerede har gjennomført tiltak (Husbanken, bostøtte, studentboliger) og varslet en ny husleielov. De mener forslagene bør vurderes i behandlingen av den kommende lovproposisjonen.
Støtter forslagene om en mer aktiv og sosial boligpolitikk.
Partiet mener dagens boligmarked ikke fungerer for brede grupper og at bolig bør behandles som et velferdsgode. De argumenterer for en ikke-kommersiell utleiesektor, styrket leietakervern og statlige tilskuddsordninger for ideelle aktører for å sikre stabilitet og rimelige boliger.
Avviser forslagene.
Partiet deler bekymringen for presset i leiemarkedet, men mener forslaget bygger på feilaktige premisser om at statlig styring og subsidiering er løsningen. De frykter at forslagene vil føre til mer byråkrati, svakere investeringsvilje og redusert boligtilbud. De mener forslaget adresserer symptomer fremfor årsaker.
Støtter forslagene om en mer aktiv og sosial boligpolitikk.
Partiet mener dagens boligmarked svikter mange grupper og at manglende botrygghet har store sosiale konsekvenser. De vektlegger behovet for et politisk taktskifte der offentlige virkemidler brukes for å sikre stabile og rimelige boliger, og støtter tiltak som styrker den ikke-kommersielle utleiesektoren.
Støtter forslagene om en mer aktiv og sosial boligpolitikk.
Partiet mener dagens boligmarked ikke fungerer tilfredsstillende og at høringsinnspill viser behov for et taktskifte. De støtter tiltak for en ikke-kommersiell utleiesektor og mener at ideelle aktører kan bidra til større forutsigbarhet og lavere leier.
Avviser forslagene.
Partiet mener forslagene bygger på et feilaktig premiss om at statlig styring løser problemene. De argumenterer for at forslagene vil føre til mer byråkrati, fortrenge private aktører, svekke konkurransen og medføre store budsjettmessige konsekvenser uten dokumentert effekt på boligtilbudet.
Avviser forslagene.
Partiet mener forslagene retter seg mot symptomer fremfor årsaker. De mener veien til et velfungerende marked er økt boligbygging gjennom forenkling av plan- og bygningsloven og tekniske krav, fremfor ytterligere regulering og kostbare tilskuddsordninger som kan fortrenge private aktører.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet et representantforslag om en mer sosial boligpolitikk og et tryggere leiemarked. Forslagsstillerne ønsket blant annet en statlig tilskuddsordning for ideelle utleieboliger og strengere regulering av leiekontrakter. Stortinget vedtok komiteens innstilling om å ikke vedta forslagene, og opprettholdt dermed gjeldende politikk.
Representantforslaget om en sosial boligpolitikk tok sikte på å endre hvordan leiemarkedet fungerer i Norge. Forslagsstillerne fra Sosialistisk Venstreparti ønsket å innføre en statlig tilskuddsordning for bygging av leieboliger i regi av ideelle aktører, etter samme modell som studentboligbygging. De foreslo også å endre husleieloven for å styrke leietakernes rettigheter, blant annet ved å forby bindingstid, øke minstetiden for tidsbestemte leieavtaler fra tre til fem år, og gi leietakere rett til å forlenge tidsbestemte avtaler. Videre ble det foreslått å gi kommuner adgang til å begrense korttidsutleie. Stortinget behandlet forslaget gjennom kommunal- og forvaltningskomiteen, som innstilte på at forslaget ikke skulle vedtas. Ved voteringen 1. juni 2026 ble komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget vedtatt med 84 stemmer for og 15 mot. Dette betyr at de foreslåtte endringene i boligpolitikken og husleieloven ikke blir gjennomført gjennom dette representantforslaget.
Hva er dette?
Et representantforslag er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter som ikke er en del av regjeringens egne saker. Forslaget behandles i en fagkomité før det legges frem for Stortinget til debatt og votering.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å motvirke det de beskriver som et presset leiemarked preget av høye kostnader og svakt rettsvern for leietakere, ved å bruke statlige virkemidler for å sikre rimeligere og mer stabile boliger.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom forslagsstillerne som ønsket økt statlig styring og regulering for å sikre rimelige boliger, og flertallet som mente at økt boligbygging gjennom forenkling av regelverk er den rette veien å gå.
Hva betyr det?
For leietakere betyr vedtaket at det ikke innføres nye nasjonale begrensninger på bindingstid eller utvidet rett til forlengelse av leiekontrakter gjennom dette forslaget. Boligpolitikken fortsetter etter gjeldende rammer.
Slik har saken utviklet seg
Ingen endringer ble vedtatt. Stortinget opprettholdt gjeldende politikk.
- 2026-03-26 · Forslag fremmet
- 2026-05-12 · Komitéinnstilling
- 2026-06-01 · Votering
Debatten handlet om hvorvidt statlige tilskudd og strengere regulering vil gi flere rimelige boliger, eller om det vil føre til byråkrati og redusert investeringsvilje i det private markedet.
Verdt å følge med på: Regjeringens varslede arbeid med ny husleielov.
Det viktigste i saken
- Forslaget om en sosial boligpolitikk ble fremmet av Sosialistisk Venstreparti.
- Forslaget innebar blant annet statlig tilskudd til ideelle utleieboliger og endringer i husleieloven.
- Stortinget vedtok komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
- Flertallet mente at økt boligbygging gjennom forenkling av regelverk er bedre enn statlig subsidiering.
Mulige konsekvenser
- Ingen umiddelbare endringer i boligpolitikken.
- Debatten om leietakeres rettigheter vil fortsette i forbindelse med arbeidet med ny husleielov.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen styrke Husbankens rolle som boligpolitisk virkemiddel for sosial boligbygging og rimelig finansiering, herunder vurdere hvordan banken bedre kan bidra til etablering og stabilitet i leiemarkedet.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at statlige tilskudd til bygging av leieboliger i regi av ideelle aktører utformes med krav som hindrer at boligene senere kan kommersialiseres eller selges ut på det åpne markedet.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å oppnå en nasjonal dekningsgrad på 30 prosent for studentboliger, og fremme denne planen senest i statsbudsjettet for 2027.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen ved fremleggelse av den varslede nye husleieloven inkludere bestemmelser som sikrer forbud mot bindingstid, en økning av minstetid for tidsbestemte leieavtaler fra tre til fem år samt rett for leier til å forlenge en tidsbestemt leieavtale, og som sikrer at arbeidsforhold ikke inkluderes i kontrakter.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at husleieøkninger innenfor løpende leieavtaler begrenses til regulering i tråd med konsumprisindeksen.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lov- og forskriftsendringer som gir kommuner adgang til å forby eller begrense korttidsutleie i hele eller deler av kommunen samt styrker sameiers og borettslags mulighet til å regulere og håndheve korttidsutleie. Endringene skal utformes slik at ordinær, ikke-profesjonell utleie av egen bolig eller fritidsbolig når eier selv er bortreist, ikke rammes.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede nasjonale rammer for begrensning av kommersiell korttidsutleie, herunder tidsbegrensninger i antall utleiedøgn, for å sikre at boliger primært benyttes til varig bosetting.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 8 fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avRødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede en statlig tilskuddsordning for bygging av leieboliger i regi av ideelle aktører, med en kombinasjon av statlige tilskudd og husbanklån. Ordningen skal sikre at boligene ikke seinere kan kommersialiseres uten at det kompenseres for tilskuddet som er ytt. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte innen utgangen av 2027.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 9 fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avRødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å oppnå en betydelig økt dekningsgrad for studentboliger, med god geografisk fordeling, og fremme denne planen senest i statsbudsjettet for 2027.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2027 foreslå en statlig tilskuddsordning for bygging av leieboliger i regi av ideelle aktører. Ordningen skal følge modellen for studentboligbygging, der staten dekker 40 prosent av kostnadene gjennom et tilskudd, og resten finansieres med husbanklån.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 11 fra Marius Langballe Dalin på vegne av Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne:
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at stiftelser som eier og leier ut student- og elevboliger og samtidig driver med næringsvirksomhet, igjen kan søke om statstilskudd og husbanklån. Slike stiftelser må kunne drive næringsvirksomhet så lenge overskuddet fra næringsvirksomheten benyttes til å bygge flere student- og elevboliger eller til å subsidiere leien for beboerne.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 11 på vegne av MDG. 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 81 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 10 på vegne av SV. 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 5 for, 94 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 8 på vegne av R og MDG. 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 14 for, 87 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 9 på vegne av R og MDG. 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 16 for, 85 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2, 4 og 5 på vegne av SV og R. 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 91 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 på vegne av SV og R. 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 12 for, 89 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 7 på vegne av SV og R. 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 82 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av SV, R og MDG. 1. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 21 for, 80 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200159 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200159 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200159
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.