Hva ble foreslått
Forslaget inneholdt 11 punkter for å styrke barselomsorgen, inkludert rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging under fødsel, nasjonal handlingsplan og økt antall utdanningsplasser for jordmødre.
Helse- og omsorgskomiteen
Representantforslag om trygghet for mødre i barselomsorgen
Foreslått av
KrF
Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius, Joel Ystebø Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Stortinget vedtok enstemmig å styrke forebygging og oppfølging av fødselsdepresjon. De øvrige forslagene, inkludert rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging, falt.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Vedtaket betyr økt innsats for forebygging og oppfølging av fødselsdepresjon. Det innebærer ikke nye lovfestede rettigheter til for eksempel én-til-én-oppfølging under fødsel.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, Sp, R og KrF. 40 for - 61 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen utrede innføring av forløpsfinansiering av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen for å sikre bedre kontinuitet og helhetlige tjenester.
Stemmer i salen: 40 for, 61 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 69 for · 100 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket nye, forpliktende nasjonale vedtak og rettigheter for å sikre kvalitet, og de som mente at eksisterende planer og lokalt faglig skjønn er...
Motsetter seg rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging og utarbeidelse av en ny handlingsplan.
Partiet mener intensjonene i forslaget allerede følges opp gjennom eksisterende tiltak som Nasjonal helse- og samhandlingsplan og ti-punktsplanen. De argumenterer for at fødselsomsorgen krever faglig skjønn og fleksibilitet, og at det er mer hensiktsmessig å jobbe med konkrete forbedringer lokalt fremfor nye overordnede planer eller rettighetsfesting.
Støtter målsettingen om god oppfølging, men motsetter seg rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging og en ny handlingsplan.
Partiet støtter målet om god oppfølging, men mener rettighetsfesting ikke er hensiktsmessig grunnet uforutsigbarhet og behov for faglig skjønn i fødselsomsorgen. De mener det ikke er behov for flere planer, men heller konkret handling som flere studieplasser og tiltak for å beholde jordmødre i jobb.
Støtter målsettingen om god oppfølging, men motsetter seg rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging.
Partiet mener det ikke er hensiktsmessig å rettighetsfeste én-til-én-oppfølging da fødselsomsorgen krever faglig skjønn og håndtering av uforutsigbarhet. De fremhever viktigheten av at regjeringens pågående arbeid, som Helsepersonellplan 2040, sikrer konkrete tiltak for bedre svangerskaps- og barselomsorg.
Støtter forslaget om rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging og en ny handlingsplan.
Partiet viser til høyt arbeidspress og samvittighetsstress blant jordmødre, og understreker at nasjonale retningslinjer om én-til-én-omsorg ikke følges opp i praksis. De mener det er behov for klarere vedtak og en handlingsplan for å sikre tillit og trygghet i tjenesten.
Støtter forslaget om rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging og en ny handlingsplan.
Partiet mener det er på tide med en reell og konkret handlingsplan basert på brukernes erfaringer. De argumenterer for at alle kvinner i aktiv fødsel skal kunne forvente kontinuerlig jordmorstøtte, og at dette bør rettighetsfestes i tråd med faglige råd.
Støtter forslaget om rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging og en ny handlingsplan.
Partiet viser til Jordmorforbundets undersøkelser om høyt arbeidspress og manglende én-til-én-omsorg. De mener det er behov for klarere vedtak for å sikre at nasjonale retningslinjer følges opp i praksis.
Støtter forslaget om en ny handlingsplan for å styrke fødselsomsorgen.
Partiet mener barseltiden er en sårbar periode som krever tett og forutsigbar oppfølging, og at tilbudet i dag varierer for sterkt mellom sykehus og kommuner. De ønsker å styrke føde- og barseltilbudet i hele landet.
Støtter forslaget om rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging og en ny handlingsplan.
Som forslagsstillere peker partiet på behovet for å styrke bemanningen og sikre trygghet for mødre. De viser til at dagens situasjon med lav bemanning og høyt arbeidspress svekker kvaliteten, og at det er behov for systematiske tiltak som rettighetsfesting og en nasjonal handlingsplan.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet et representantforslag om å styrke barselomsorgen. Forslaget inneholdt en rekke tiltak for å øke tryggheten for mødre, inkludert rett til én-til-én-oppfølging under fødsel. Stortinget vedtok enstemmig komiteens tilråding om å styrke forebygging og oppfølging av fødselsdepresjon, mens de øvrige forslagene ikke fikk flertall.
Representantforslaget om trygghet for mødre i barselomsorgen ble fremmet av Kristelig Folkeparti. Forslaget tok sikte på å forbedre barselomsorgen gjennom en rekke konkrete tiltak, som å rettighetsfeste én-til-én-oppfølging under aktiv fødsel, utarbeide en nasjonal handlingsplan for fødselsomsorgen, og sikre bedre oppfølging av mødre etter fødsel. Bakgrunnen for forslaget var bekymring for arbeidspresset blant jordmødre og rapporter om at mange kvinner ikke får den oppfølgingen de trenger. Under behandlingen i helse- og omsorgskomiteen var det bred enighet om målet om en trygg barselomsorg, men uenighet om virkemidlene. Flertallet (Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet) mente at mange av tiltakene allerede følges opp gjennom eksisterende planer og prosesser, som Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og at det ikke var hensiktsmessig å rettighetsfeste én-til-én-oppfølging. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ønsket mer forpliktende vedtak. Resultatet ble at Stortinget enstemmig vedtok å be regjeringen styrke forebygging og oppfølging av fødselsdepresjon, mens de øvrige forslagene falt.
Hva er dette?
Barselomsorgen er helsetjenestene som gis til kvinner og barn i forbindelse med svangerskap, fødsel og tiden rett etter fødsel. Dette inkluderer oppfølging fra jordmor, fastlege og sykehus.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å møte utfordringer knyttet til lav bemanning, høyt arbeidspress for jordmødre og manglende etterlevelse av nasjonale retningslinjer for oppfølging av fødende kvinner.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket nye, forpliktende nasjonale vedtak og rettigheter for å sikre kvalitet, og de som mente at eksisterende planer og lokalt faglig skjønn er tilstrekkelig for å utvikle tjenestene.
Hva betyr det?
For mødre betyr vedtaket at det skal settes inn mer ressurser på forebygging og oppfølging av fødselsdepresjon. Utover dette innebærer ikke vedtaket nye lovfestede rettigheter til for eksempel én-til-én-oppfølging under fødsel.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok å be regjeringen styrke innsatsen mot fødselsdepresjon, men avviste forslag om å rettighetsfeste én-til-én-oppfølging og utarbeide en ny nasjonal handlingsplan.
- 2026-03-25 · Forslag fremmet
- 2026-05-28 · Innstilling
- 2026-06-10 · Vedtak
Flertallet prioriterte fleksibilitet og eksisterende styringssystemer fremfor nye nasjonale rettigheter, med argumentet om at fødselsomsorgen er preget av uforutsigbarhet.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av regjeringens arbeid med fødselsdepresjon og hvordan helseforetakene følger opp nasjonale retningslinjer i praksis.
Det viktigste i saken
- Stortinget har behandlet et representantforslag om trygghet i barselomsorgen.
- Det ble vedtatt å styrke innsatsen mot fødselsdepresjon.
- Forslag om rettighetsfesting av én-til-én-oppfølging under fødsel ble ikke vedtatt.
- Flertallet mente at eksisterende planer og prosesser er tilstrekkelige.
Mulige konsekvenser
- Økt fokus på forebygging av fødselsdepresjon i helsetjenesten.
- Ingen endring i rettighetsfesting av bemanning i fødselsomsorgen.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått avHøyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede innføring av forløpsfinansiering av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen for å sikre bedre kontinuitet og helhetlige tjenester.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen vurdere om jordmødre kan få sykmeldingsrett i forbindelse med svangerskapsrelaterte plager.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at én-til-én-oppfølging av kvinner under aktiv fase av fødselen blir en rett alle fødende kvinner har, og sørge for en bemanning av fødetilbud som legger til rette for dette.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen styrke den offentlige fødselsomsorgen gjennom å fremme en handlingsplan som bygger på erfaringene til kvinner som har brukt svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Handlingsplanen skal ha som mål å sikre tilliten til det offentlige føde- og barseltilbudet.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for en nasjonal ordning for automatisk innkalling av mødre til seksukerskontroll hos fastlege eller jordmor og sikre klarere retningslinjer for hva en slik kontroll bør og kan inneholde.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at alle fødeenheter er godkjent som mor-barn-vennlige sykehus og at alle helsestasjoner blir klassifisert som ammekyndige.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for en standard for liggetid etter fødsel som sikrer at barselkvinner kan bli på sykehus inntil amming er etablert, om kvinnene ønsker det selv.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 8 fra Senterpartiet
Foreslått avSenterpartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen be de regionale helseforetakene om å sikre årlige brukerundersøkelser i barselomsorgen ved alle fødetilbud, gjerne i et samarbeid med kommunene, som skal brukes til forbedringer og gi økt kvalitet i barselomsorgen.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 9 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått avKristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at alle kvinner som har født, får tilbud om minst én time hos fysioterapeut, for å sjekke bekken/magemuskulaturen eller andre fysiske utfordringer etter svangerskap og fødsel.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 10 fra Kristelig Folkeparti
Foreslått avKristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at keisersnitt likestilles med andre bukoperasjoner når det gjelder rett til sykmelding, slik at kvinner som gjennomgår keisersnitt, gis automatisk rett til seks ukers sykmelding uavhengig av foreldrepenger.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 10 på vegne av KrF. 10. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 4 for, 97 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 9 på vegne av KrF. 10. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 6 for, 95 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 8 på vegne av Sp. 10. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 36 for, 64 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 7 på vegne av SV, Sp og R. 10. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 23 for, 77 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 6 på vegne av SV, Sp og R. 10. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 26 for, 75 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 og 5 på vegne av SV, Sp, R og KrF. 10. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 21 for, 80 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 på vegne av SV, Sp, R og KrF. 10. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 26 for, 75 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP og KrF. 10. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 35 for, 66 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200149 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200149 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200149
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.