Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) la frem sin årsmelding for 2025, som redegjør for menneskerettighetssituasjonen i Norge og fremmer fem anbefalinger til myndighetene.
Menneskerettighetene i Norge 2025 - NIMs årsmelding
Innstillingens tilråding om å legge årsmeldingen ved protokollen ble enstemmig vedtatt.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Stortinget har anerkjent årsmeldingen som et viktig dokument for videre arbeid. Behandlingen innebærer ingen umiddelbare endringer i lovverk eller praksis.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Det er ingen direkte konflikt i selve voteringen, da alle partier støttet å legge meldingen ved protokollen.
Som en del av komiteens flertall understreker partiet betydningen av NIMs funksjon som nasjonal menneskerettighetsinstitusjon, særlig i en tid med globale tilbakeslag for menneskerettighetene. De deler NIMs vurdering av at det er nødvendig å fortsette arbeidet med å fremme og beskytte grunnleggende menneskerettigheter.
Som en del av komiteens flertall understreker partiet betydningen av NIMs funksjon som nasjonal menneskerettighetsinstitusjon, særlig i en tid med globale tilbakeslag for menneskerettighetene. De deler NIMs vurdering av at det er nødvendig å fortsette arbeidet med å fremme og beskytte grunnleggende menneskerettigheter.
Partiet støtter NIMs generelle rolle. I tillegg krever de en helhetlig oppfølging av Voldtektsutvalgets utredning, da de mener myndighetenes arbeid på feltet er en fallitterklæring. De etterlyser også en egen handlingsplan mot antisiganisme, i tråd med anbefalinger fra NIM og Europarådet.
Partiet støtter NIMs generelle rolle. I tillegg krever de en helhetlig oppfølging av Voldtektsutvalgets utredning, da de mener myndighetenes arbeid på feltet er en fallitterklæring. De etterlyser også en egen handlingsplan mot antisiganisme, i tråd med anbefalinger fra NIM og Europarådet.
Som en del av komiteens flertall understreker partiet betydningen av NIMs funksjon som nasjonal menneskerettighetsinstitusjon, særlig i en tid med globale tilbakeslag for menneskerettighetene. De deler NIMs vurdering av at det er nødvendig å fortsette arbeidet med å fremme og beskytte grunnleggende menneskerettigheter.
Partiet støtter NIMs generelle rolle. I tillegg krever de en helhetlig oppfølging av Voldtektsutvalgets utredning, da de mener myndighetenes arbeid på feltet er en fallitterklæring. De etterlyser også en egen handlingsplan mot antisiganisme, i tråd med anbefalinger fra NIM og Europarådet.
Som en del av komiteens flertall understreker partiet betydningen av NIMs funksjon som nasjonal menneskerettighetsinstitusjon, særlig i en tid med globale tilbakeslag for menneskerettighetene. De deler NIMs vurdering av at det er nødvendig å fortsette arbeidet med å fremme og beskytte grunnleggende menneskerettigheter.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet NIMs årsmelding for 2025, som redegjør for menneskerettighetssituasjonen i Norge. Stortinget vedtok enstemmig å legge meldingen ved protokollen, som er den vanlige måten å ta imot slike meldinger på. Flertallet understreket betydningen av NIMs rolle, mens enkelte partier etterlyste mer konkret oppfølging av anbefalinger knyttet til voldtekt og antisiganisme.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er et uavhengig offentlig organ som har som oppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge. Hvert år legger NIM frem en årsmelding for Stortinget som oppsummerer situasjonen på menneskerettighetsfeltet og gir anbefalinger til myndighetene. I årsmeldingen for 2025 peker NIM på at menneskerettighetene generelt står sterkt i Norge, men at det finnes utfordringer knyttet til blant annet vold i nære relasjoner, forholdene i fengsler, barns rettigheter og situasjonen for nasjonale minoriteter. NIM fremmet fem hovedanbefalinger, blant annet om å grunnlovfeste påtalemyndighetens uavhengighet og å styrke innsatsen mot rekruttering av barn til kriminelle nettverk. Stortinget har behandlet meldingen og vedtok enstemmig å legge den ved protokollen, som betyr at Stortinget har tatt imot informasjonen uten at det ble fattet nye, bindende vedtak i denne saken. I komitébehandlingen understreket et flertall av partiene viktigheten av NIMs arbeid, mens Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne benyttet anledningen til å etterlyse en mer helhetlig oppfølging av tidligere anbefalinger, spesielt knyttet til voldtektsutvalgets utredning og en handlingsplan mot antisiganisme.
Hva er dette?
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er et uavhengig organ som er organisatorisk tilknyttet Stortinget. NIMs hovedoppgave er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og internasjonale forpliktelser. NIM fungerer som en rådgiver for Stortinget og regjeringen, og skal årlig avgi en melding om sin virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i landet.
Hvorfor kom forslaget?
NIM er lovpålagt gjennom NIM-loven å avgi en årlig melding til Stortinget. Formålet er å gi Stortinget et kunnskapsgrunnlag om hvordan menneskerettighetene etterleves i Norge, samt å foreslå tiltak der institusjonen ser behov for forbedringer.
Hovedkonflikt
Det er ingen direkte konflikt i selve voteringen, da alle partier støttet å legge meldingen ved protokollen. Den politiske uenigheten ligger i hvorvidt regjeringen følger opp NIMs anbefalinger raskt og grundig nok, særlig knyttet til voldtektsbekjempelse og tiltak mot antisiganisme.
Hva betyr det?
Behandlingen betyr at Stortinget har anerkjent NIMs årsmelding som et viktig dokument for det videre arbeidet med menneskerettigheter i Norge. Det innebærer ingen umiddelbare endringer i lovverk eller praksis, men gir NIMs anbefalinger en formell plass i Stortingets arkiv.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har formelt behandlet og tatt imot NIMs årsmelding. Ingen nye lovendringer ble vedtatt som direkte følge av denne behandlingen.
- 2026-03-26 · Forslag Dokument 6 (2025-2026) ble fremmet for Stortinget.
- 2026-05-19 · Komitébehandling Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling (Innst. 323 S).
- 2026-06-17 · Votering Stortinget vedtok enstemmig å legge årsmeldingen ved protokollen.
Ingen direkte politiske avveininger ble gjort i denne saken, da behandlingen var en orienteringssak.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av NIMs anbefalinger i senere politiske saker og statsbudsjetter.
Det viktigste i saken
- NIMs årsmelding for 2025 ble behandlet av Stortinget.
- Stortinget vedtok enstemmig å legge meldingen ved protokollen.
- NIM peker på utfordringer knyttet til voldtekt, isolasjon i fengsler og rettigheter for nasjonale minoriteter.
- Flere partier etterlyste en mer helhetlig oppfølging av NIMs anbefalinger.
Mulige konsekvenser
- Årsmeldingen vil fungere som et viktig kunnskapsgrunnlag for videre politisk arbeid med menneskerettigheter.
- Anbefalingene fra NIM kan bli gjenstand for senere politiske forslag og debatter.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avKontroll- og konstitusjonskomiteen
Hva forslaget ville gjøreÅ legge NIMs årsmelding ved protokollen.
BegrunnelseStandard prosedyre for behandling av årsmeldinger.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteAlle partier
Voteringsprotokoll- Innstillingens tilråding. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200139 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200139
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.