Lovendringene innfører strengere regulering av miljøpåstander, krav om bedre informasjon om produkters holdbarhet og reparasjonsmuligheter, samt forbud mot visse former for villedende handelspraksis.
Endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet)
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
For forbrukere blir det enklere å skille mellom reelle miljøfordeler og villedende markedsføring. Næringslivet møter strengere krav til dokumentasjon av miljøpåstander.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Resten av romertall I samt øvrige romertall 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
om endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet) I I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. gjøres følgende endringer: § 5 bokstav e og ny bokstav f til n skal lyde: e . garanti: enhver forpliktelse som den næringsdrivende har påtatt seg overfor forbrukeren i forbindelse med omsetning av varer, tjenester eller andre ytelser...
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Det var bred enighet om hovedformålet med lovendringene. Konflikten knyttet seg til Miljøpartiet De Grønnes ønske om å eksplisitt nevne Svanemerket i lovteksten, noe flertallet mente var...
Partiet mener forslaget vil gjøre det enklere for forbrukere å ta bærekraftige valg og bidra til rettferdige konkurransevilkår. De understreker behovet for veiledning fra Forbrukertilsynet og forutsigbarhet for næringslivet ved omstilling.
Partiet mener tiltakene er avgjørende for å bekjempe grønnvasking og styrke forbrukervernet. De vektlegger behovet for effektiv håndheving og sanksjoner, og mener tydeligere regelverk vil gi raskere oppfølging av ulovlig praksis.
Partiet mener Svanemerket bør refereres til i lovteksten for å fremheve beste praksis. De understreker også at lovendringene er fordelaktige for seriøse aktører og at myndighetene må legge til rette for at små og mellomstore bedrifter får tilgang til bærekraftsmerker.
Partiet mener tiltakene bidrar til ryddige markeder og like konkurransevilkår. De understreker samtidig at regelverket må praktiseres slik at det ikke påfører næringslivet unødvendig byråkrati eller administrative byrder.
Partiet mener forbrukere skal kunne stole på informasjon i markedet, og at tydelige regler er viktig for seriøse virksomheter. De understreker at håndhevingen må være forutsigbar og forholdsmessig, og at Svanemerket er tilstrekkelig ivaretatt i forarbeidene uten eksplisitt lovtekst.
Partiet mener tiltakene bidrar til ryddige markeder og like konkurransevilkår. De understreker at regelverket må praktiseres slik at det ikke påfører næringslivet unødvendig byråkrati eller administrative byrder.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt nye regler i markedsføringsloven for å bekjempe grønnvasking og styrke forbrukervernet. Lovendringene gjennomfører et EU-direktiv som stiller strengere krav til dokumentasjon av miljøpåstander og informasjon om produkters holdbarhet og reparasjonsmuligheter. Miljøpartiet De Grønne fremmet et forslag om å eksplisitt nevne Svanemerket i lovteksten, men dette ble ikke vedtatt.
Stortinget har vedtatt endringer i markedsføringsloven, angrerettloven og avtaleloven for å gjennomføre et EU-direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet. Formålet er å bekjempe grønnvasking, som er når bedrifter gir et inntrykk av at produkter er mer miljøvennlige enn de faktisk er. De nye reglene stiller strengere krav til dokumentasjon av miljøpåstander og forbyr bruk av upålitelige bærekraftsmerker. I tillegg skal forbrukere få bedre informasjon om produkters forventede levetid og muligheter for reparasjon. Miljøpartiet De Grønne ønsket å inkludere en eksplisitt henvisning til Svanemerket i lovteksten for å fremheve dette som en anerkjent miljøsertifisering, men flertallet mente at Svanemerket allerede er tilstrekkelig omtalt i forarbeidene til loven.
Hva er dette?
Markedsføringsloven er en norsk lov som regulerer hvordan næringsdrivende kan markedsføre varer og tjenester. Loven skal sikre at markedsføring er sannferdig og ikke villedende, og at den ikke strider mot god forretningsskikk. Endringene som nå er vedtatt, er en del av gjennomføringen av EUs direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet, som skal harmonisere reglene i EØS-området.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å møte utfordringer knyttet til et økende antall miljøpåstander i markedet som forbrukere opplever som uoversiktlige. Målet er å sikre at forbrukere kan stole på informasjonen de får om produkters miljøegenskaper, holdbarhet og reparasjonsmuligheter, samt å skape mer rettferdige konkurransevilkår for seriøse aktører.
Hovedkonflikt
Det var bred enighet om hovedformålet med lovendringene. Konflikten knyttet seg til Miljøpartiet De Grønnes ønske om å eksplisitt nevne Svanemerket i lovteksten, noe flertallet mente var unødvendig da dette allerede er ivaretatt i forarbeidene.
Hva betyr det?
For forbrukere betyr dette at det skal bli enklere å skille mellom reelle miljøfordeler og villedende markedsføring. For næringslivet betyr det strengere krav til dokumentasjon av miljøpåstander, noe som kan kreve omstilling for enkelte virksomheter.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt i tråd med komiteens tilråding. Miljøpartiet De Grønnes forslag om å endre lovteksten for å nevne Svanemerket ble ikke vedtatt.
- 2026-03-20 · Lovforslag fremmet
- 2026-05-26 · Komitéinnstilling
- 2026-06-11 · Stortingsbehandling
Reguleringen balanserer behovet for strengere forbrukervern mot ønsket om å unngå unødvendig byråkrati for næringslivet.
Verdt å følge med på: Implementeringen av de nye reglene og hvordan Forbrukertilsynet håndhever forbudet mot grønnvasking.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt endringer i markedsføringsloven for å gjennomføre EU-direktiv om styrket forbrukervern i det grønne skiftet.
- De nye reglene skal bekjempe grønnvasking og stille strengere krav til dokumentasjon av miljøpåstander.
- Forbrukere skal få bedre informasjon om produkters forventede levetid og reparasjonsmuligheter.
- Miljøpartiet De Grønne fremmet forslag om å nevne Svanemerket i lovteksten, men dette ble ikke vedtatt.
Mulige konsekvenser
- Bedrifter må i større grad dokumentere miljøpåstander, noe som kan redusere forekomsten av villedende markedsføring.
- Forbrukere får bedre grunnlag for å ta informerte og bærekraftige valg.
- Forbrukertilsynet får tydeligere hjemler til å håndheve regelverket mot urimelig handelspraksis.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avFamilie- og kulturkomiteen
Hva forslaget ville gjøreEndringer i markedsføringsloven for å gjennomføre direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet.
BegrunnelseStyrke forbrukervernet og motvirke grønnvasking.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandMiljøpartiet De Grønne
Innst. 395 L (2025-2026)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200129 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200129 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200129 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Votering etter andre behandling
Votering etter andre behandling
Stortinget sak 200129
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.