Hva ble foreslått
Regjeringen foreslår endringer i finansforetaksloven for å gjennomføre EUs kapitalkravsdirektiv (CRD6), med strengere krav til styring og risikohåndtering, samt utvidet adgang til informasjonsdeling.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Finanskomiteen har avgitt innstilling og anbefaler at Stortinget vedtar lovforslaget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Finansforetak får strengere krav til styring, men også nye muligheter til å samarbeide med politiet for å stoppe bedrageri, noe som kan gi kunder økt beskyttelse mot svindel.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Konflikten står mellom behovet for strengere regulering og tilsyn for å sikre finansiell stabilitet, og bekymringen for økt byråkrati, overføring av regelverksmakt til EU.
Kritisk til økt regulering, sanksjonsbruk og EØS-styrt regelverk.
Partiet er prinsipielt kritisk til økt detaljregulering, ESG-krav og utvidet bruk av overtredelsesgebyr, da de frykter svekket konkurranseevne, økte kostnader og utfordringer for rettssikkerheten. De støtter utvidet adgang til lån mellom foretak, men mener forslaget er for begrenset og ønsker en bredere liberalisering. De er også bekymret for personvern ved informasjonsdeling og mener forslagene i stor grad er drevet av EØS-forpliktelser fremfor nasjonale behov.
Kritisk til EØS-overføring; støtter informasjonsdeling.
Partiet uttrykker bekymring for at gjennomføringen av kapitalkravsdirektivet innebærer en ytterligere overføring av regelverksutforming fra nasjonalt nivå til EU. Samtidig støtter de forslaget om informasjonsdeling mellom finansforetak for å forebygge og avdekke kriminalitet, da de mener slik virksomhet svekker tilliten til finansnæringen.
Kritisk til detaljregulering og EØS-tilpasning; ønsker utvidet informasjonsdeling.
Partiet er kritisk til økt detaljregulering og ESG-krav, og mener EØS-krav ofte er for detaljerte for norsk forvaltningstradisjon. De mener regjeringen bør ta mer hensyn til norske forhold og konkurranseevne. De støtter informasjonsdeling for kriminalitetsbekjempelse og har sammen med KrF foreslått å vurdere utvidelse av denne bestemmelsen til å gjelde flere typer alvorlig kriminalitet innen våren 2028.
Ønsker utvidet adgang til informasjonsdeling.
Partiet har sammen med Senterpartiet fremmet forslag om at regjeringen skal vurdere å utvide bestemmelsen om informasjonsdeling mellom finansforetak til å gjelde flere typer alvorlig kriminalitet, som narkotikakriminalitet, menneskesmugling og overgrep mot barn, etter at ordningen har fått virke en tid.
Kritisk til utvidet bruk av overtredelsesgebyr.
Partiet er kritisk til forslaget om å utvide adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr. De peker på at administrative sanksjoner i økende grad erstatter domstolsbehandling, noe som kan utfordre grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper når Finanstilsynet får rollen som både kontrollorgan og sanksjonsmyndighet uten tilstrekkelig uavhengig prøving.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget behandler endringer i finansforetaksloven for å gjennomføre EUs kapitalkravsdirektiv (CRD6). Forslaget innebærer strengere krav til styring og risikohåndtering i banker, samt nye regler som gir finansforetak utvidet adgang til å dele informasjon for å bekjempe økonomisk kriminalitet og bedrageri.
Finansforetaksloven regulerer hvordan banker, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner skal drives i Norge. Regjeringen har foreslått omfattende endringer for å tilpasse norsk lov til EUs kapitalkravsdirektiv (CRD6). Dette innebærer blant annet strengere krav til styrets kompetanse, risikostyring (inkludert klima- og bærekraftsrisiko) og tilsyn. Forslaget gir også finansforetak utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger med hverandre og politiet for å forebygge og avdekke bedrageri og annen alvorlig kriminalitet. Videre foreslås nye regler for overtredelsesgebyr og ledelseskarantene. Komiteen støtter hovedtrekkene i forslaget, men flere partier har fremmet kritiske merknader. Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Venstre har uttrykt bekymring for økt detaljregulering, overføring av makt to EU, og rettssikkerheten knyttet til administrative sanksjoner. Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ønsker også en vurdering av å utvide adgangen til informasjonsdeling til å gjelde flere typer kriminalitet i fremtiden.
Hva er dette?
Finansforetaksloven er hovedloven som regulerer virksomheten til banker, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner i Norge, inkludert krav til konsesjon, kapital, styring og taushetsplikt.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget er fremmet for å gjennomføre EUs kapitalkravsdirektiv (CRD6) i norsk rett, styrke tilsynet med finanssektoren, og gi finansforetak bedre verktøy for å bekjempe bedrageri og annen alvorlig kriminalitet.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom behovet for strengere regulering og tilsyn for å sikre finansiell stabilitet, og bekymringen for økt byråkrati, overføring av regelverksmakt til EU, samt rettssikkerhetsutfordringer ved utvidede administrative sanksjoner.
Hva betyr det?
Finansforetak må forberede seg på strengere krav til styring og risikohåndtering, men får samtidig nye muligheter til å samarbeide med politiet for å stoppe bedrageri. For kunder kan dette bety økt beskyttelse mot svindel, men også at mer informasjon kan deles mellom aktører.
Slik har saken utviklet seg
Komiteen har sluttet seg til regjeringens forslag, men har inkludert merknader som reflekterer politisk uenighet om detaljregulering og rettssikkerhet.
- 2026-03-20 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitébehandling
Balansen mellom effektiv kriminalitetsbekjempelse og personvern/rettssikkerhet, samt mellom nasjonal handlefrihet og EØS-forpliktelser.
Verdt å følge med på: Hvordan de nye reglene for informasjonsdeling fungerer i praksis, og om regjeringen følger opp forslaget om å vurdere utvidelse av kriminalitetsbekjempelsen innen 2028.
Det viktigste i saken
- Implementering av EUs kapitalkravsdirektiv (CRD6) i norsk lov.
- Nye regler for informasjonsdeling mellom finansforetak og politi for å bekjempe økonomisk kriminalitet.
- Innføring av nye regler for overtredelsesgebyr og ledelseskarantene.
- Politisk uenighet om detaljregulering, EU-tilpasning og rettssikkerhet ved administrative sanksjoner.
Mulige konsekvenser
- Finansforetak får strengere krav til styring og risikohåndtering.
- Økt mulighet for å avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet.
- Debatt om rettssikkerheten ved bruk av administrative sanksjoner kan fortsette.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Innstilling
Foreslått avFinanskomiteen
Hva forslaget ville gjøreAnbefaler vedtak av lovforslaget i Prop. 39 L (2025-2026).
BegrunnelseSikre finansiell stabilitet og effektivt tilsyn.
Forskjell fra hovedforslagetHovedforslag
Innst. 393 L (2025-2026) - Mindretallsforslag
Foreslått avSenterpartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen vurdere å utvide adgangen til å dele opplysninger til å gjelde flere typer kriminalitet (f.eks. narkotikakriminalitet, menneskesmugling) innen våren 2028.
BegrunnelseHensiktsmessig for å bekjempe kriminalitet som skader sårbare enkeltpersoner og samfunnet.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag
Innst. 393 L (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 4 på vegne av Sp og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 9 for, 92 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 72 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, Sp og R. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 39 for, 62 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200127 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200127 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200127 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200127 - Lov
Lov
Stortinget sak 200127
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.