Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo endringer i finansforetaksloven for å gjennomføre EUs kapitalkravsdirektiv (CRD6), utvide adgangen til informasjonsdeling mot kriminalitet og innføre nye overtredelsesgebyr.
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovendringene ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Finansforetak får strengere krav til styring og internkontroll. Bankene får utvidet fullmakt til å dele informasjon med politiet for å bekjempe økonomisk kriminalitet og bedrageri.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Konflikten står mellom behovet for strengere regulering og tilsyn for å sikre finansiell stabilitet, og bekymringen for at økt detaljregulering og EØS-tilpasning svekker norske...
Kritiske til økt detaljregulering, sanksjonsnivå og EØS-drevet regelverksutforming.
Partiet mener forslagene samlet sett innebærer en betydelig utvidelse av regulering og tilsyn som kan svekke konkurranseevnen og øke byråkratisk belastning. De er prinsipielt kritiske til detaljregulering av styring og kontroll, samt utvidet adgang til overtredelsesgebyr, som de mener utfordrer rettssikkerheten. De støtter målet om kriminalitetsbekjempelse, men advarer mot svekkelse av personvern.
Kritiske til detaljregulering og EØS-krav som ikke passer norsk forvaltningstradisjon.
Partiet er prinsipielt kritisk til økt detaljregulering av finansforetakenes organisering og styring, samt krav knyttet til bærekraftsrisiko (ESG) som kan politisere kredittildeling. De mener regjeringen bør ta mer hensyn til norsk tradisjon og konkurranseevne ved gjennomføring av EØS-regelverk, og har fremmet forslag om å utvide adgangen til informasjonsdeling for å bekjempe alvorlig kriminalitet.
Kritiske til overføring av regelverksutforming til EU.
Partiet viser til at forslagene i stor grad gjennomfører EØS-relevante regler fra kapitalkravsdirektivet (CRD6), noe de mener innebærer en ytterligere overføring av regelverksutforming fra nasjonalt nivå til EU. De støtter imidlertid at finansforetak skal dele opplysninger for å forebygge og avdekke bedrageri.
Ønsker utvidet adgang til informasjonsdeling for å bekjempe kriminalitet.
Partiet mener det er hensiktsmessig å vurdere en utvidelse av bestemmelsen om informasjonsdeling mellom finansforetak til å gjelde flere typer kriminalitet, som narkotikakriminalitet, menneskesmugling og overgrep mot barn, etter at regelverket har virket en tid.
Kritiske til utvidet adgang til overtredelsesgebyr.
Partiet er kritisk til at Finanstilsynet gis en rolle som både kontrollorgan og sanksjonsmyndighet, og mener at administrative sanksjoner som erstatter domstolsbehandling kan utfordre grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet endringer i finansforetaksloven for å gjennomføre EUs kapitalkravsdirektiv (CRD6), samt nye regler om taushetsplikt og overtredelsesgebyr. Formålet er å styrke finansiell stabilitet og tilsyn, men forslaget har utløst debatt om byråkrati, personvern og nasjonal styring.
Finansforetaksloven regulerer hvordan banker, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner skal drives i Norge. Stortinget har nå vedtatt endringer i denne loven for å tilpasse norsk regelverk til EUs kapitalkravsdirektiv (CRD6). Dette innebærer strengere krav til hvordan styrene i bankene skal jobbe, hvordan de skal vurdere risiko knyttet til miljø og sosiale forhold (ESG), og hvordan tilsynsmyndighetene skal kontrollere foretakene. En sentral del av saken er endringer i taushetsplikten. Finansforetak får nå lov til å dele mer informasjon med hverandre og med politiet for å stoppe bedrageri og annen alvorlig kriminalitet. Samtidig innføres det nye regler for overtredelsesgebyr. Flere partier har i komitebehandlingen uttrykt bekymring for at summen av disse endringene fører til for mye byråkrati, svekket konkurranseevne for norske bedrifter og en uheldig overføring av makt fra nasjonale myndigheter til EU.
Hva er dette?
Finansforetaksloven er hovedloven som setter rammene for hvordan finansinstitusjoner som banker og forsikringsselskaper skal organiseres, styres og kontrolleres i Norge. Loven skal sikre at disse foretakene er trygge for kundene og at de følger nasjonale og internasjonale regler.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å oppfylle EØS-forpliktelser gjennom kapitalkravsdirektivet (CRD6), samt for å gi finansnæringen og politiet bedre verktøy til å avdekke og forebygge moderne økonomisk kriminalitet som bedrageri og misbruk av elektronisk identitet.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom behovet for strengere regulering og tilsyn for å sikre finansiell stabilitet, og bekymringen for at økt detaljregulering og EØS-tilpasning svekker norske finansforetaks konkurranseevne og rettssikkerhet.
Hva betyr det?
For finansforetak betyr dette strengere krav til internkontroll og styring. For innbyggere betyr det at bankene får større fullmakter til å dele informasjon med politiet ved mistanke om bedrageri, noe som kan gi raskere inngripen mot økonomisk kriminalitet.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt lovendringene som legger til rette for tettere samarbeid mellom finansnæringen og politiet, samtidig som det er reist kritiske merknader om byråkratisering og rettssikkerhet.
- 2026-03-20 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitéinnstilling
- 2026-06-04 · Behandling
Balansen mellom effektiv kriminalitetsbekjempelse gjennom informasjonsdeling og vernet om personopplysninger og taushetsplikt.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av forslaget fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti om å vurdere utvidelse av informasjonsdelingen til flere typer kriminalitet innen våren 2028.
Det viktigste i saken
- Gjennomføring av EUs kapitalkravsdirektiv (CRD6) i norsk lov.
- Finansforetak får utvidet adgang til å dele opplysninger for å bekjempe økonomisk kriminalitet.
- Nye regler for overtredelsesgebyr og ledelseskarantene innføres.
- Kritikk fra flere partier mot økt detaljregulering og byråkratisering.
Mulige konsekvenser
- Økt effektivitet i bekjempelse av bedrageri og økonomisk kriminalitet.
- Høyere administrative kostnader for finansforetak grunnet nye kontrollkrav.
- Potensiell svekkelse av personvern ved utvidet informasjonsdeling.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Mindretallsforslag
Foreslått avSenterpartiet og Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen vurdere å utvide adgangen til informasjonsdeling til å gjelde flere typer kriminalitet, som narkotikakriminalitet og menneskesmugling, innen våren 2028.
BegrunnelseHensiktsmessig for å bekjempe kriminalitet som skader sårbare enkeltpersoner og samfunnet.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag til regjeringens hovedforslag.
Innst. 393 L (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 4 på vegne av Sp og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 9 for, 92 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 72 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, Sp og R. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 39 for, 62 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200127 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200127 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200127 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200127 - Lov
Lov
Stortinget sak 200127
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.