Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo å innføre en ny hjemmel i energiloven for å prioritere nettilknytning for uttakskunder av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser.
Energi- og miljøkomiteen
Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Myndighetene kan nå overstyre den ordinære køen for nettilknytning, noe som betyr at andre aktører kan bli nedprioritert dersom en virksomhet defineres som kritisk for nasjonal sikkerhet.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Konflikten sto ikke om selve behovet for å prioritere sikkerhet, men om hvordan prosessen skal utformes.
Støtter lovforslaget.
Partiet mener det er nødvendig med et hjemmelsgrunnlag i energiloven for å prioritere nettilknytning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser, gitt den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen. De understreker at det er viktig med en målrettet hjemmel fremfor å definere forsvarsindustri som 'vanlig forbruk', da det siste kan føre til ineffektiv kapasitetsbruk.
Støtter lovforslaget.
Partiet understreker behovet for å styrke forsvarsevnen og samfunnets motstandsdyktighet i en alvorlig sikkerhetspolitisk tid. De mener det er riktig å etablere et hjemmelsgrunnlag i energiloven med tydelige rammer for prioritering av nettilknytning for kritiske samfunnsfunksjoner.
Støtter lovforslaget, men kritiserer regjeringens fremdrift.
Partiet støtter lovendringen, men påpeker at regjeringen har brukt for lang tid på å følge opp tidligere stortingsvedtak. De mener manglende fremdrift har ført til at samfunnskritiske prosjekter, som Forsvarets oppgradering av Ramsund orlogsstasjon, har fått avslag på krafttildeling.
Støtter lovforslaget, men etterlyser raskere prosesser og tydeligere tidsfrister.
Partiet mener lovforslaget er positivt, men kritiserer regjeringen for treg saksbehandling. De foreslår en tidsfrist for ikrafttredelse (innen november 2026) og etterlyser et hurtigspor for kraftforbruk av betydning for nasjonal sikkerhet, da de frykter at regjeringens forslag kan bli for byråkratisk og ikke tilstrekkelig ivareta forsvarsindustriens behov.
Støtter lovforslaget, men etterlyser raskere prosesser og tydeligere tidsfrister.
Partiet støtter lovforslaget som et nødvendig tiltak for å sikre forsvarsindustriens tilgang på strøm. De deler Høyres bekymring for at regjeringens forslag kan bli for byråkratisk og etterlyser et hurtigspor for kraftforbruk av betydning for nasjonal sikkerhet, samt en klar tidsfrist for ikrafttredelse.
Støtter strengere prioritering, men krever utredning av flere kriterier.
Partiet er positive til at kraft prioriteres strengere, men mener dagens system med 'første mann til mølla' er problematisk. De ønsker en utredning av kriterier for samfunnsnytte som inkluderer arbeidsplasser, klima og natur, og vil begrense veksten i kraftkrevende datasentre.
Støtter strengere prioritering, men krever utredning av flere kriterier.
Partiet er positive til at kraft prioriteres strengere. De mener det bør innføres kriterier for samfunnsnytte ved tildeling av kraft, som tar hensyn til arbeidsplasser, klima og natur, og ønsker å begrense datasentrenes kraftforbruk.
Krever utredning av flere kriterier for tildeling av kraft.
Partiet fremmer forslag om at regjeringen må utrede ytterligere kriterier for tildeling av kraft basert på samfunnsnytte, inkludert hensyn til arbeidsplasser, klima og natur, for å sikre en strengere prioritering av kraften.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt en lovendring som gir regjeringen hjemmel til å prioritere nettilknytning for uttakskunder av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Formålet er å sikre at forsvarsindustri og kritiske samfunnsfunksjoner får nødvendig strøm, selv når kapasiteten i nettet er begrenset.
Energiloven regulerer hvordan strøm produseres, overføres og brukes i Norge. Stortinget har nå vedtatt en ny bestemmelse i denne loven som gir regjeringen (Kongen i statsråd) myndighet til å gi enkelte kunder prioritert tilknytning til strømnettet. Dette skal kun skje når det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, for eksempel for å sikre at forsvarsindustrien får nok strøm til å opprettholde sin produksjon. Bakgrunnen for lovendringen er den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, som krever at Norge styrker sin forsvarsevne raskt. Vedtaket innebærer at myndighetene kan gripe inn i den ordinære køen for nettilknytning. Dette kan bety at andre aktører som venter på strøm, må vente lenger dersom en sikkerhetskritisk virksomhet blir prioritert. Stortinget vedtok også tekniske endringer i energiloven og vannressursloven for å rette opp i tidligere feil og tydeliggjøre regler om informasjonssikkerhet.
Hva er dette?
Energiloven er hovedloven som regulerer hele den norske kraftsektoren, inkludert hvordan nettselskaper skal fordele kapasitet til kunder. Lovendringen legger til et nytt verktøy som gjør at politiske myndigheter kan overstyre den vanlige køordningen for nettilknytning i helt spesielle tilfeller knyttet til nasjonal sikkerhet.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi dagens system for nettilknytning, ofte omtalt som «første mann til mølla», ikke i tilstrekkelig grad sikrer at virksomheter som er kritiske for nasjonal sikkerhet får den strømmen de trenger når de trenger den.
Hovedkonflikt
Konflikten sto ikke om selve behovet for å prioritere sikkerhet, men om hvordan prosessen skal utformes. Høyre og Venstre ønsket et mer forpliktende hurtigspor og raskere ikrafttredelse, mens regjeringen og flertallet mente at en skjønnsbasert hjemmel for Kongen er den mest forsvarlige måten å håndtere dette på.
Hva betyr det?
For bedrifter og aktører som venter på nettilknytning, betyr dette at det nå finnes en juridisk mulighet for at deres prosjekter kan bli nedprioriterte dersom en annen virksomhet blir definert som kritisk for nasjonal sikkerhet.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen er vedtatt og gir nå regjeringen en ny fullmakt til å prioritere nettilknytning gjennom enkeltvedtak.
- 2026-03-20 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Innstilling
- 2026-06-09 · Votering
Prioritering av sikkerhetskritiske virksomheter vil nødvendigvis kunne fortrenge andre aktører som står i kø for nettilknytning.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen praktiserer terskelen for å bruke den nye hjemmelen, og om forsvarsindustrien opplever at dette faktisk løser deres kraftbehov.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt en ny hjemmel i energiloven for prioritert nettilknytning.
- Hjemmelen skal kun brukes når det er nødvendig for nasjonale sikkerhetsinteresser.
- Forsvarsindustrien er trukket frem som en sentral aktør som kan få nytte av ordningen.
- Vedtaket innebærer at regjeringen kan overstyre den ordinære køen for nettilknytning.
Mulige konsekvenser
- Forsvarsindustrielle prosjekter kan få raskere tilgang til strøm.
- Andre aktører i nettkøen kan oppleve forsinkelser i sin tilknytning.
- Regjeringen får et nytt verktøy for å håndtere sikkerhetspolitiske utfordringer i kraftsektoren.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Høyre, Venstre
Foreslått avHøyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at lov om endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser), jf. Prop. 49 L (2025–2026), trer i kraft snarest mulig, senest innen november 2026.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Høyre, Venstre
Foreslått avHøyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen ytterligere forsterke forsvarsindustriens tilgang på strøm, herunder etablere et hurtigspor for kraftforbruk av betydning for nasjonal og alliert sikkerhet, og komme tilbake til Stortinget snarest mulig.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreUtrede kriterier for samfunnsnytte ved tildeling av kraft.
BegrunnelseSikre at kraften forvaltes til beste for fellesskapet, inkludert klima og natur.
Forskjell fra hovedforslagetØnsket en bredere tilnærming til prioritering av kraft.
Votering 28125
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 3 på vegne av SV, R og MDG. 9. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 15 for, 86 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av H og V. 9. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 20 for, 81 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200126 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200126 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200126 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.