Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo en lovendring som gir fullmakt til å prioritere nettilknytning for uttakskunder av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser.
Energi- og miljøkomiteen
Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Forsvarsindustrien får en juridisk vei til å gå foran i køen for strøm. For andre aktører betyr det økt usikkerhet om fremtidig nettilknytning.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Konflikten sto ikke om selve lovhjemmelen, men om hvorvidt regjeringens forslag var tilstrekkelig for å sikre rask nok tilgang for forsvarsindustrien.
Støtter lovforslaget.
Partiet mener det er nødvendig med et hjemmelsgrunnlag i energiloven for å prioritere nettilknytning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser, gitt den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen. De understreker at det er viktig med en målrettet hjemmel fremfor å definere forsvarsindustri som 'vanlig forbruk', da det siste kan føre til ineffektiv kapasitetsbruk.
Støtter lovforslaget, men kritiserer regjeringens fremdrift.
Partiet støtter lovendringen, men påpeker at regjeringen har brukt for lang tid på å følge opp tidligere stortingsvedtak. De mener manglende fremdrift har ført til at samfunnskritiske prosjekter, som Forsvarets oppgradering av Ramsund orlogsstasjon, har fått avslag på krafttildeling.
Støtter lovforslaget, men etterlyser raskere prosesser og tydeligere tidsfrister.
Partiet mener lovforslaget er positivt, men kritiserer regjeringen for treg saksbehandling. De foreslår en tidsfrist for ikrafttredelse (innen november 2026) og etterlyser et hurtigspor for kraftforbruk av betydning for nasjonal sikkerhet, da de frykter at regjeringens forslag kan bli for byråkratisk og ikke tilstrekkelig ivareta forsvarsindustriens behov.
Støtter strengere prioritering, men krever utredning av flere kriterier.
Partiet er positive til at kraft prioriteres strengere. De mener det bør innføres kriterier for samfunnsnytte ved tildeling av kraft, som tar hensyn til arbeidsplasser, klima og natur, og ønsker å begrense datasentrenes kraftforbruk.
Støtter strengere prioritering, men krever utredning av flere kriterier.
Partiet er positive til at kraft prioriteres strengere, men mener dagens system med 'første mann til mølla' er problematisk. De ønsker en utredning av kriterier for samfunnsnytte som inkluderer arbeidsplasser, klima og natur, og vil begrense veksten i kraftkrevende datasentre.
Støtter lovforslaget.
Partiet understreker behovet for å styrke forsvarsevnen og samfunnets motstandsdyktighet i en alvorlig sikkerhetspolitisk tid. De mener det er riktig å etablere et hjemmelsgrunnlag i energiloven med tydelige rammer for prioritering av nettilknytning for kritiske samfunnsfunksjoner.
Krever utredning av flere kriterier for tildeling av kraft.
Partiet fremmer forslag om at regjeringen må utrede ytterligere kriterier for tildeling av kraft basert på samfunnsnytte, inkludert hensyn til arbeidsplasser, klima og natur, for å sikre en strengere prioritering av kraften.
Støtter lovforslaget, men etterlyser raskere prosesser og tydeligere tidsfrister.
Partiet støtter lovforslaget som et nødvendig tiltak for å sikre forsvarsindustriens tilgang på strøm. De deler Høyres bekymring for at regjeringens forslag kan bli for byråkratisk og etterlyser et hurtigspor for kraftforbruk av betydning for nasjonal sikkerhet, samt en klar tidsfrist for ikrafttredelse.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt en lovendring som gir regjeringen fullmakt til å prioritere nettilknytning for uttakskunder av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Formålet er å sikre at forsvarsindustri og kritiske samfunnsfunksjoner får nødvendig strøm, selv når nettkapasiteten er begrenset.
Energiloven regulerer hvordan strøm produseres, overføres og brukes i Norge. Stortinget har nå vedtatt en endring i denne loven som gir regjeringen (Kongen i statsråd) en ny fullmakt. Denne fullmakten gjør det mulig å gi enkelte kunder prioritert tilgang til strømnettet dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Dette er ment som et verktøy for å sikre at forsvarsindustrien og andre kritiske samfunnsfunksjoner får den strømmen de trenger for å fungere, selv i områder der det er stor pågang og begrenset kapasitet i nettet. Vedtaket innebærer at sikkerhetshensyn kan veie tyngre enn det vanlige «førstemann til mølla»-prinsippet som ellers styrer køen for nettilknytning. Det ble også vedtatt tekniske endringer i energiloven og vannressursloven knyttet til informasjonssikkerhet.
Hva er dette?
Energiloven er hovedloven som regulerer kraftsektoren i Norge, inkludert hvordan nettselskaper skal forvalte kapasitet og tilknytning for kunder. Lovendringen gir myndighetene et unntaksverktøy for å gripe inn i den ordinære tilknytningsprosessen når nasjonal sikkerhet står på spill.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å sikre at forsvarsindustrien ikke blir hindret av manglende nettkapasitet i en tid der rask oppskalering av produksjonskapasitet anses som kritisk for nasjonal og alliert sikkerhet.
Hovedkonflikt
Konflikten sto ikke om selve lovhjemmelen, men om hvorvidt regjeringens forslag var tilstrekkelig for å sikre rask nok tilgang for forsvarsindustrien. Høyre og Venstre ønsket et mer forpliktende hurtigspor, mens regjeringspartiene mente at en målrettet hjemmel for enkeltvedtak var den mest forsvarlige metoden.
Hva betyr det?
For forsvarsindustrien betyr dette at de har fått en juridisk vei til å gå foran i køen for strøm. For andre næringsaktører betyr det en økt usikkerhet knyttet til nettkapasitet, da myndighetene nå har hjemmel til å prioritere andre prosjekter av sikkerhetshensyn.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen er vedtatt og gir regjeringen en ny fullmakt til å prioritere nettilknytning. Forslag om tidsfrister og automatiske hurtigspor ble nedstemt.
- 2026-03-20 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Innstilling
- 2026-06-09 · Votering
Prioritering av forsvarsindustri kan føre til at andre aktører som står i kø for nettilknytning må vente lenger eller får avslag.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen praktiserer fullmakten og om terskelen for å bruke den oppleves som for høy av forsvarsindustrien.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt en ny hjemmel i energiloven for prioritert nettilknytning.
- Fullmakten skal kun brukes når det er nødvendig for nasjonale sikkerhetsinteresser.
- Forsvarsindustrien er en hovedmålgruppe for den nye prioriteringen.
- Vedtaket innebærer at sikkerhetshensyn kan gå foran ordinære køordninger i strømnettet.
Mulige konsekvenser
- Forsvarsindustrien kan få raskere tilgang til strøm for å øke produksjonskapasiteten.
- Andre aktører som venter på nettilknytning kan oppleve forsinkelser dersom kapasitet prioriteres til sikkerhetsformål.
- Regjeringen får et nytt verktøy for å styre kraftressurser i krisesituasjoner.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Høyre, Venstre
Foreslått avHøyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at lov om endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser), jf. Prop. 49 L (2025–2026), trer i kraft snarest mulig, senest innen november 2026.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Høyre, Kristelig Folkeparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av H og V. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Høyre, Venstre
Foreslått avHøyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen ytterligere forsterke forsvarsindustriens tilgang på strøm, herunder etablere et hurtigspor for kraftforbruk av betydning for nasjonal og alliert sikkerhet, og komme tilbake til Stortinget snarest mulig.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Høyre, Kristelig Folkeparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av H og V. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen utrede kriterier for tildeling av kraft basert på samfunnsnytte (arbeidsplasser, klima, natur).
BegrunnelseØnske om strengere prioritering av kraft basert på bredere samfunnshensyn.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativ tilnærming til prioritering.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Voteringsprotokoll- Forslag nr. 3 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200126 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200126 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200126 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.