Hva ble foreslått
Fremskrittspartiet foreslo omfattende tiltak for å tilrettelegge for kjernekraft, inkludert lovendringer, pilotprosjekter og et nasjonalt kjernekraftfond.
Energi- og miljøkomiteen
Representantforslag om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge
Foreslått av
FrP
Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Morten Stordalen +3 Tema
Innstillingens tilråding: Vedtatt 67 for · 33 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 67 for, 33 mot Forslaget ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok i stedet komiteens tilråding om at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om kjernekraft.
Innstillingens tilråding: 67 for, 33 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Det blir ingen umiddelbar endring i energipolitikken. Regjeringen skal utrede saken, noe som betyr at en eventuell satsing ligger flere år frem i tid.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 67 for, 33 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 67 for, 33 mot og 69 ikke til stede.
Forslaget om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP, H og V. 49 for - 51 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen gå i dialog med nordiske naboland om et mulig tettere samarbeid innen kjernekraft, herunder for forskning, kompetansebygging, virkemidler og rammeverk. Stortinget ber regjeringen i lys av Kjernekraftutvalgets anbefaling etablere et nasjonalt kompetanseprosjekt for kjernekraft som blant annet vurderer hvordan IAEAs anbefalinger for et nytt kjernekraftland kan tilpasses norske forhold.
Stemmer i salen: 49 for, 51 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket en rask tilrettelegging for kommersiell kjernekraft nå, og de som mente at en slik satsing krever en grundig, helhetlig utredning av statlig ansvar,...
Ønsker en utredning gjennom en stortingsmelding, men er skeptiske til privat kjernekraft uten statlig involvering.
Partiet mener prosessen må være kunnskapsbasert og demokratisk forankret. De påpeker at kjernekraft krever betydelig statlig ansvar for avfall, sikkerhet og beredskap, og at Norge mangler nødvendig kompetanse. De understreker også at kraftbehovet på kort sikt må løses med fornybar energi.
Vil legge til rette for kjernekraft som en del av energimiksen.
Partiet mener kjernekraft er en stabil og utslippsfri energikilde som bør vurderes som en sentral del av fremtidens kraftsystem. De ønsker å oppdatere lovverket for å legge til rette for kommersiell drift og foreslår tiltak som nasjonalt kjernekraftfond og forenklet godkjenning.
Vil aktivt legge til rette for kjernekraft i Norge.
Partiet mener kjernekraft er nødvendig for å møte fremtidens kraftbehov og sikre forsyningssikkerhet. De viser til internasjonal utvikling og SMR-teknologi, og mener Norge må endre lovverk, styrke kompetanse og vurdere kjernekraftfond for å muliggjøre kommersiell etablering.
Støtter en utredning gjennom en stortingsmelding.
Partiet er en del av flertallet som mener prosessen videre må være forutsigbar, kunnskapsbasert og demokratisk forankret, med hensyn til fremtidige generasjoner.
Ønsker en grundig utredning gjennom en stortingsmelding.
Partiet understreker behovet for å utrede kostnader, ansvarsfordeling, avfallshåndtering og nasjonal kompetanse. De mener kraftbehovet på kort sikt må løses med fornybar energi og at kjernekraftdebatten ikke må forsinke andre tiltak.
Ønsker en utredning gjennom en stortingsmelding, men er kritiske til privat kjernekraft.
Partiet peker på at kjernekraft krever stor statlig involvering og kostbar oppskalering av forvaltning og beredskap. De mener en modell med privat kjernekraft ikke avklarer statens risiko og ansvar for avfall og sikkerhet.
Ønsker en utredning gjennom en stortingsmelding.
Partiet er bekymret for statens økonomiske risiko og ansvar ved kjernekraft. De understreker at kraftbehovet på kort sikt må løses med fornybar kraft og energieffektivisering, og at kjernekraft tidligst kan bidra fra 2040-tallet.
Støtter en utredning gjennom en stortingsmelding.
Partiet er en del av flertallet som mener prosessen videre må være forutsigbar, kunnskapsbasert og demokratisk forankret.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å be regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft. Forslaget om å legge til rette for kjernekraft i Norge ble fremmet av Fremskrittspartiet, men Stortinget valgte i stedet å støtte komiteens tilråding om en utredning gjennom en stortingsmelding, fremfor å vedta de mer omfattende forslagene om umiddelbar tilrettelegging.
Stortinget har behandlet et representantforslag om å legge til rette for kjernekraft i Norge. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet ønsket en rekke konkrete tiltak, som lovendringer for å tillate kommersiell kjernekraft, åpning for pilotprosjekter med små modulære reaktorer (SMR), og etablering av et nasjonalt kjernekraftfond. Bakgrunnen for forslaget var bekymring for fremtidig kraftmangel og behovet for stabil, utslippsfri energi i takt med økt elektrifisering av industri og transport. Komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, landet på en annen tilnærming. De vedtok at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om kjernekraft. Flertallet understreket behovet for en forutsigbar, kunnskapsbasert og demokratisk forankret prosess. Flere partier pekte på at kjernekraft krever omfattende statlig involvering, avklaring av ansvar for avfallshåndtering, sikkerhet og beredskap, samt en grundig vurdering av kostnader og kompetansebehov før man kan fatte vedtak om utbygging. De understreket også at kortsiktige kraftbehov må løses gjennom fornybar energi som vannkraft og energieffektivisering, da kjernekraft tidligst kan bidra fra 2040-tallet.
Hva er dette?
Kjernekraft er produksjon av elektrisitet ved bruk av atomreaktorer. I Norge har debatten handlet om hvorvidt kjernekraft bør inngå i energimiksen for å møte fremtidig kraftbehov, og hvilke regulatoriske og økonomiske rammer som i så fall må på plass.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mener dagens energipolitikk ikke er tilstrekkelig for å møte det forventede kraftbehovet i 2050, og at kjernekraft er nødvendig for å sikre stabil, utslippsfri kraft til industri og samfunn.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en rask tilrettelegging for kommersiell kjernekraft nå, og de som mente at en slik satsing krever en grundig, helhetlig utredning av statlig ansvar, kostnader og sikkerhet før man kan gå videre.
Hva betyr det?
Beslutningen betyr at det ikke blir noen umiddelbar endring i norsk energipolitikk for å tillate kjernekraft. Regjeringen får i oppdrag å utrede saken grundig, noe som betyr at en eventuell satsing på kjernekraft ligger flere år frem i tid.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget avviste de konkrete forslagene om umiddelbar tilrettelegging og vedtok i stedet en utredningsprosess gjennom en stortingsmelding.
- 2026-03-19 · Forslag fremmet
- 2026-05-12 · Innstilling
- 2026-05-26 · Vedtak
Valget sto mellom å starte en rask prosess for kjernekraftetablering eller å sikre en grundig utredning av de store statlige ansvars- og kostnadsspørsmålene som kjernekraft medfører.
Verdt å følge med på: Regjeringens arbeid med den kommende stortingsmeldingen om kjernekraft.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å be regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft.
- Forslaget om umiddelbar tilrettelegging for kjernekraft ble ikke vedtatt.
- Flertallet vektlegger behovet for en grundig utredning av statlig ansvar, kostnader og sikkerhet.
- Kjernekraft vurderes som en potensiell del av fremtidens energimiks, men ikke som en løsning på kortsiktige kraftbehov.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen må nå starte arbeidet med en stortingsmelding om kjernekraft.
- Debatten om kjernekraft i Norge vil fortsette i påvente av stortingsmeldingen.
- Konkrete investeringer i kjernekraft i Norge utsettes inntil videre.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen gå i dialog med nordiske naboland om et mulig tettere samarbeid innen kjernekraft, herunder for forskning, kompetansebygging, virkemidler og rammeverk.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i lys av Kjernekraftutvalgets anbefaling etablere et nasjonalt kompetanseprosjekt for kjernekraft som blant annet vurderer hvordan IAEAs anbefalinger for et nytt kjernekraftland kan tilpasses norske forhold.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig sak om hvordan kjernekraft kan etableres som en del av det norske kraftsystemet, herunder teknologiske, sikkerhetsmessige, regulatoriske og økonomiske rammebetingelser.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer i atomenergiloven, energiloven og strålevernloven, slik at regelverket legger til rette for etablering og drift av kommersiell kjernekraftproduksjon i Norge.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fastsette konsekvensutredningsprogram og starte arbeidet med å utrede og tilrettelegge for flere av de privat initierte kjernekraftprosjektene i Norge, og oppdatere Stortinget om fremdriften.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til løsninger for sikker og langsiktig håndtering og sluttlagring av brukt kjernebrensel, herunder nasjonalt sluttlager, internasjonalt samarbeid om lagring eller andre løsninger i tråd med internasjonale standarder.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede etablering av et nasjonalt kjernekraftfond, etter modell fra Sverige, hvor operatører betaler inn midler til finansiering av håndtering av radioaktivt avfall og fremtidig nedstenging av kjernekraftverk.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen vurdere hvordan ansvaret for kjernekraft bør organiseres i statlig forvaltning, herunder om det bør etableres en egen nasjonal kjernekraftmyndighet eller et samlet regulatorisk rammeverk under energimyndighetene, og komme tilbake til Stortinget.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 9 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen åpne for at private aktører kan gjennomføre pilotprosjekter for små modulære reaktorer (SMR) i tilknytning til eksisterende industriområder eller nye industriklynger.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 10 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen avvikle konsesjonsplikt og tilknytningsplikt for kjernekraft til kraftnettet, slik at kjernekraftverk kan forsyne kraftkrevende industri, som for eksempel datasentre og industriklynger, direkte med langsiktige kontrakter.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 11 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen styrke nasjonal kompetanse innen kjernekraft gjennom forskning, utdanning og internasjonalt samarbeid, herunder legge til rette for at Norge kan delta aktivt i utviklingen av ny kjernekraftteknologi.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 12 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen søke om medlemskap i Euratom, slik at norske aktører får tilgang til forskingsmidler i denne regi.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 13 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen inkludere kjernekraft som en del av Norges langsiktige strategi for energisikkerhet og energiberedskap.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 14 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge prinsippet om teknologinøytralitet til grunn i energipolitikken, slik at kjernekraft vurderes på lik linje med andre lavutslipps- og fornybare energikilder og gis tilgang til det samme virkemiddelapparatet.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 15 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen kartlegge egnede lokasjoner for kjernekraftverk i Norge, særlig i tilknytning til eksisterende industriområder og større kraftforbrukere, og vurdere dette i sammenheng med forventet utvikling i kraftbehov, nettkapasitet og energisystemets behov for stabil kraftproduksjon.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 16 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede hvordan Norge kan legge til rette for en forenklet og mer effektiv godkjenning av kjernekraftteknologi som allerede er godkjent av tilsynsmyndigheter i andre land med sammenlignbare sikkerhetsstandarder, for å redusere behandlingstid og regulatorisk risiko ved etablering av kjernekraft i Norge.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 17 fra Høyre, Venstre
Foreslått avHøyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer i relevant lovverk, som atomenergiloven, energiloven, strålevernloven og aktuelle forskrifter, slik at regelverket legger til rette for etablering og drift av kommersiell kjernekraftproduksjon i Norge.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 18 fra Høyre, Venstre
Foreslått avHøyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen klargjøre hvordan ansvaret for kjernekraft skal organiseres i offentlig forvaltning, herunder om det bør etableres en egen nasjonal kjernekraftmyndighet eller om det best løses ved å påse at NVE og DSA har nødvendig kompetanse og ressurser for utbygging av kjernekraft i Norge, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 19 fra Høyre, Venstre
Foreslått avHøyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan legge til rette for off-grid-løsninger for kjernekraft, for eksempel tilknyttet industri- og næringsområder, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 20 fra Høyre, Venstre
Foreslått avHøyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen styrke nasjonal kompetanse innen kjernekraft gjennom forskning, utdanning og internasjonalt samarbeid.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 33 og 34 på vegne av KrF. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 4 for, 96 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 30 - 32 på vegne av R. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 5 for, 95 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 29 på vegne av SV og R. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 14 for, 86 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 27 og 28 på vegne av H. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 81 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 17 - 26 på vegne av H og V. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 20 for, 80 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 16 på vegne av FrP. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 70 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 6 - 15 på vegne av FrP. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 33 for, 67 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 - 5 på vegne av FrP og H. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 47 for, 53 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200121 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200121 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200121
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.