Forslaget ville hevet strafferammen for grov dyrekriminalitet til seks år, økt straffen for alminnelig dyrekriminalitet til to år, og gjort uaktsomme lovbrudd straffbare.
Representantforslag om strengere straff for dyrekriminalitet
Forslaget om umiddelbar straffeøkning ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok i stedet å be regjeringen utrede strafferammene for grove brudd innen utgangen av 2026.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
For dyreeiere og samfunnet betyr vedtaket at straffenivået forblir uendret inntil videre, mens regjeringen utreder behovet for strengere straffer for grove lovbrudd.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP, R og MDG. 40 for - 60 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve strafferammen for grov dyrekriminalitet til seks år.
Stemmer i salen: 40 for, 60 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 64 for · 105 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket umiddelbare lovendringer for å skjerpe straffene, og de som mente at slike endringer må utredes grundig gjennom ordinære lovprosesser først.
Mener straffeutmåling ikke kan besluttes gjennom representantforslag og krever en grundig utredning før endringer. Viser til at regjeringen allerede har igangsatt arbeid med å vurdere strafferammen for grove brudd.
Mener dagens straffenivå er for lavt og ikke harmonerer med rettsoppfatningen. Ønsker en økning av strafferammen for grov dyrekriminalitet til seks år for å virke avskrekkende.
Mener spørsmål om strafferammer må utredes grundig i en ordinær lovprosess for å belyse konsekvenser, og viser til at regjeringens arbeid med dette er påbegynt.
Mener dagens strafferamme er for lav og at økt strafferamme vil ha en allmennpreventiv effekt. Ønsker heving til seks år for grov kriminalitet og mener hele straffebestemmelsen bør sees i sammenheng.
Mener endringer i strafferammer må skje gjennom en grundig lovprosess og viser til at regjeringen allerede har igangsatt arbeid med å vurdere strafferammen for grove brudd.
Mener straffeutmåling ikke kan besluttes gjennom representantforslag og krever en helhetlig utredning for å sikre sammenheng i lovverket og lovens legitimitet.
Mener dagens strafferammer er for lave og at ville dyr og tamdyr bør ha et likeverdig rettsvern. Ønsker heving til seks år for grov kriminalitet og at uaktsomme lovbrudd skal være straffbare.
Mener straffeutmåling krever en grundig utredning før nye rammer besluttes, og at dette ikke er egnet for et representantforslag.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å be regjeringen utrede strafferammene for grove brudd på dyrevelferdsloven innen utgangen av 2026. Forslagsstillerne fra Miljøpartiet De Grønne ønsket umiddelbare lovendringer for å øke strafferammene og gjøre uaktsomme lovbrudd straffbare, men fikk ikke flertall for dette.
Dyrevelferdsloven er loven som fastsetter hvordan dyr skal behandles og beskyttes mot lidelse og mishandling. Representanter fra Miljøpartiet De Grønne fremmet et forslag om å skjerpe straffene for dyrekriminalitet betydelig. De ønsket å øke strafferammen for grov dyrekriminalitet til seks år, øke straffen for alminnelig dyrekriminalitet til to år, og innføre straff for uaktsomme lovbrudd. Forslagsstillerne mente at dagens straffenivå er for lavt og ikke reflekterer alvoret i dyremishandling, og at det er et svakere rettsvern for tamdyr enn for ville dyr. Et flertall i næringskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mente at straffeutmåling er et prinsipielt spørsmål som krever en grundig utredning før man endrer loven. De pekte på at regjeringen allerede har startet et arbeid med å vurdere strafferammene for grove brudd. Stortinget vedtok derfor å be regjeringen igangsette en utredning om endret strafferamme for grove brudd innen utgangen av 2026, og samtidig gjøre en helhetlig vurdering av straffebestemmelsene i dyrevelferdsloven.
Hva er dette?
Dyrevelferdsloven er en norsk lov som skal sikre at dyr behandles godt og beskyttes mot fare og unødige belastninger. Loven bygger på prinsippet om at dyr har egenverdi.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å styrke dyrs rettsvern, da forslagsstillerne mente dagens strafferammer er for lave til å avskrekke alvorlig mishandling og vanskjøtsel.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket umiddelbare lovendringer for å skjerpe straffene, og de som mente at slike endringer må utredes grundig gjennom ordinære lovprosesser først.
Hva betyr det?
For dyreeiere og samfunnet betyr vedtaket at straffenivået for dyrekriminalitet forblir uendret inntil videre, mens regjeringen utreder om det er behov for strengere straffer for grove lovbrudd.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget avviste forslaget om umiddelbar straffeøkning, men vedtok et komitéforslag om å pålegge regjeringen å utrede strafferammene for grove brudd innen utgangen av 2026.
- 2026-03-19 · Forslag fremmet Representantforslag om strengere straff for dyrekriminalitet ble fremmet.
- 2026-05-26 · Komitéinnstilling Næringskomiteen avga innstilling med forslag om utredning.
- 2026-06-04 · Stortingsvedtak Stortinget vedtok komiteens tilråding om utredning.
Å utsette lovendringer for å sikre en helhetlig og juridisk forsvarlig utredning, mot ønsket om raskere reaksjon på alvorlige dyrevelferdsbrudd.
Verdt å følge med på: Regjeringens utredning som skal ferdigstilles innen utgangen av 2026.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å be regjeringen utrede strafferammene for grove brudd på dyrevelferdsloven.
- Utredningen skal være ferdig innen utgangen av 2026.
- Forslag om umiddelbar økning av strafferammen til seks år for grov dyrekriminalitet fikk ikke flertall.
- Flertallet understreket at endringer i strafferammer bør skje gjennom grundige lovprosesser.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen vil legge frem en vurdering av straffenivået for dyrekriminalitet innen utgangen av 2026.
- Dyrevelferdsloven kan bli gjenstand for endringer etter at utredningen er ferdigstilt.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avNæringskomiteen
Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen igangsette utredning om endret strafferamme for grove brudd på dyrevelferdsloven innen utgangen av 2026.
BegrunnelseSikre en helhetlig vurdering av straffebestemmelsene og sikre sammenheng i lovverket.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativ til forslagsstillernes forslag om umiddelbar straffeøkning.
Innst. 378 S (2025-2026) - Mindretallsforslag
Foreslått avFremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreHeve strafferammen for grov dyrekriminalitet til seks år.
BegrunnelseØnske om strengere straffer for å avskrekke alvorlig kriminalitet mot dyr.
Forskjell fra hovedforslagetDel av det opprinnelige representantforslaget.
Innst. 378 S (2025-2026)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200116 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200116 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200116
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.