Forslaget ber regjeringen sikre fleksibilitet i innføringen av gjødselregelverket, inkludert balansegjødsling, og vurdere utsettelse av nye grenseverdier.
Representantforslag om fleksibel innføring av ny gjødselforskrift
Romertall IV: Vedtatt 66 for · 34 mot
Forslagene om fleksibel innføring ble delvis vedtatt, mens forslaget om å stanse nedtrappingen av fosforgrenser ble ikke vedtatt.
Romertall IV: 66 for, 34 mot og 69 ikke til stede
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 1 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 28 mot · 19 fraværende
For bønder betyr dette en mer tilpasningsdyktig overgangsperiode, der dokumentasjonskrav og praktisering av fosforgrenser skal bli enklere å håndtere i den daglige driften.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 66 for, 34 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Romertall III. 70 for - 31 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen sikre at ordningen med balansegjødsling innføres fleksibelt, slik at det er et reelt alternativ til de absolutte grensene for gjødsling.
Stemmer i salen: 70 for, 31 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 119 for · 50 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom ønsket om å opprettholde strenge miljøkrav for å redusere avrenning til fjorder.
Partiet vektlegger behovet for forutsigbarhet og enklere dokumentasjonskrav for bonden. De støtter en fleksibel innføring av balansegjødsling og enhetlig nasjonal håndheving, men mener at fosforgrensene er nødvendige for miljømålene og avviser derfor forslag om å stanse nedtrappingen.
Partiet mener de strenge fosforgrensene vil føre til reduserte avlinger og svekket matberedskap. De krever at videre nedtrapping stoppes inntil infrastruktur, teknologi og økonomiske konsekvenser er tilstrekkelig utredet.
Høyre mener dagens forskrift er for lite tilpasset praktisk gårdsdrift og etterlyser bedre verktøy for balansegjødsling. De er kritiske til at forskriften ble innført uten tilstrekkelig konsekvensutredning, men støtter samtidig behovet for å redusere avrenning til fjorder og innsjøer.
Partiet mener det er behov for fleksibilitet i en overgangsperiode for å sikre at bøndene kan tilpasse seg de nye kravene, og støtter forslag om en midlertidig ordning for dispensasjon ved forsinket lagerutbygging.
Partiet erkjenner behovet for fleksibilitet ved innføring av nytt regelverk og støtter forslag om en midlertidig dispensasjonsordning for bønder som opplever forsinkelser i utbygging av gjødsellager.
Partiet mener innføringen av gjødselforskriften skaper store utfordringer for bøndene knyttet til lagerkapasitet og dokumentasjon. De foreslår derfor en rekke tiltak for å sikre en mer realistisk overgangsperiode, inkludert mulig utsettelse til 2028 dersom systemene ikke er klare.
Partiet støtter en fleksibel innføring av balansegjødsling og enhetlig nasjonal håndheving for å sikre legitimitet, men understreker viktigheten av de nye fosforgrensene for å redusere avrenning til fjorder og vassdrag.
Partiet mener forskriften må være faglig begrunnet og balansere landbrukets behov med miljøhensyn. De støtter forslag om en midlertidig dispensasjonsordning for lagerutbygging og enhetlig nasjonal håndheving.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet forslag om å gjøre innføringen av det nye gjødselregelverket mer fleksibel for bøndene. Flertallet avviser å stanse nedtrappingen av fosforgrenser, men ber regjeringen sikre en mer fleksibel praktisering av balansegjødsling og vurdere utsettelse av nye grenseverdier dersom systemene ikke er klare.
Gjødselregelverket består av to forskrifter som trådte i kraft 31. januar 2025, med formål om å redusere avrenning av næringsstoffer til fjorder og vassdrag. Regelverket setter blant annet grenser for hvor mye fosfor som kan spres på jordbruksarealer. Representantforslagene som ble behandlet, tok til orde for å gjøre innføringen av disse kravene mer fleksibel, da mange bønder opplever at kravene er vanskelige å tilpasse til praktisk drift, lagerkapasitet og avlingsnivå. Stortinget har nå vedtatt at regjeringen skal sikre at ordningen med balansegjødsling blir et reelt og fleksibelt alternativ til de absolutte gjødselgrensene. Videre skal regjeringen vurdere å utsette innføringen av nye grenseverdier til 2028 dersom et effektivt system for balansegjødsling ikke er på plass. Et forslag fra Fremskrittspartiet om å stanse nedtrappingen av fosforgrenser utover 3,5 kg per dekar ble ikke vedtatt, da flertallet mener det er viktig å holde fast ved miljømålene.
Hva er dette?
Gjødselregelverket er et sett med forskrifter som regulerer hvordan husdyrgjødsel og andre gjødseltyper skal håndteres i landbruket. Formålet er å begrense utslipp av næringsstoffer som fosfor og nitrogen til vann og vassdrag, samtidig som man skal sikre god ressursutnyttelse og matproduksjon.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagene ble fremmet fordi mange bønder og landbruksorganisasjoner har uttrykt bekymring for at de nye kravene til spredeareal og fosforgrenser er for strenge og lite tilpasset den praktiske hverdagen på gårdsbrukene, noe som kan føre til reduserte avlinger og svekket matberedskap.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom ønsket om å opprettholde strenge miljøkrav for å redusere avrenning til fjorder, og behovet for å sikre at bøndene har praktisk mulighet til å drive effektiv matproduksjon.
Hva betyr det?
For bønder betyr dette at det legges opp til en mer tilpasningsdyktig overgangsperiode, der dokumentasjonskrav og praktisering av fosforgrenser skal bli enklere å håndtere i den daglige driften.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å be regjeringen om en mer fleksibel praktisering av regelverket, inkludert en utredning av balansegjødsling og mulig utsettelse av grenseverdier, fremfor å stanse nedtrappingen helt.
- 2025-01-31 · Ikrafttredelse Det nye gjødselregelverket trådte i kraft.
- 2026-03-19 · Forslag fremmet Representantforslag om fleksibel innføring ble fremmet.
- 2026-06-04 · Vedtak Stortinget behandlet innstillingen og vedtok forslag om fleksibilitet.
Ved å beholde miljøkravene, men innføre fleksibilitet i praktiseringen, forsøker Stortinget å balansere miljøhensyn mot landbrukets behov for forutsigbarhet.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen fra regjeringen knyttet til balansegjødsling og eventuell utsettelse av grenseverdier til 2028.
Det viktigste i saken
- Gjødselregelverket trådte i kraft 31. januar 2025.
- Stortinget ber regjeringen sikre fleksibilitet i balansegjødsling.
- Regjeringen skal vurdere utsettelse av grenseverdier til 2028.
- Forslag om stans i nedtrapping av fosforgrenser ble avvist.
Mulige konsekvenser
- Bønder får en mer forutsigbar overgang til nye krav.
- Miljømålene for avrenning opprettholdes, men med mer fleksibel praktisering.
- Mulig utsettelse av innføring av nye grenseverdier.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Fremskrittspartiet
Foreslått avTor André Johnsen m.fl.
Hva forslaget ville gjøreStanse videre nedtrapping av fosforgrenser utover 3,5 kg per dekar.
BegrunnelseFrykt for reduserte avlinger og svekket matberedskap.
Forskjell fra hovedforslagetMer inngripende forslag som ville stoppet miljøtiltakene.
Innst. 427 S (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 6 på vegne av KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 38 for, 62 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 på vegne av SV, R og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 18 for, 82 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 på vegne av SV, R og MDG. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 84 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV, Sp, R og KrF. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 48 for, 53 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 35 for, 66 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200107 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200107 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200107
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.