Hva ble foreslått
Forslag om at regjeringen skal utrede og legge frem en helhetlig analyse av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å redusere klimagassutslippene med 70 prosent innen 2035.
Energi- og miljøkomiteen
Representantforslag om kostnadsberegninger for å nå Norges klimamål
Foreslått av
FrP
Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets +2 Innstillingens tilråding: Vedtatt 66 for · 34 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 66 for, 34 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 1 for · 0 mot · 2 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Regjeringen blir ikke pålagt å gjennomføre en ny, helhetlig samfunnsøkonomisk analyse av klimamålene for 2035 utover eksisterende rapportering som Klimastatus og plan.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 66 for, 34 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 66 for, 34 mot og 69 ikke til stede.
Forslaget om kostnadsberegninger for å nå Norges klimamål ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP og Sp. 39 for - 61 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen utrede og fremlegge en helhetlig analyse av de samfunnsøkonomiske kostnadene av at Norge skal redusere klimagassutslippene med 70 pst. fra 1990-nivå innen 2035.
Stemmer i salen: 39 for, 61 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 63 for · 106 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som mente at dagens klimarapportering er tilstrekkelig og at en ny utredning er unødvendig ressursbruk.
Motsetter seg forslaget om ytterligere utredninger.
Partiet mener det allerede foreligger grundige beregninger av kostnader knyttet til klimamålene, og ser ikke behov for å bruke betydelige ressurser på ytterligere utredninger av politikk som allerede er vedtatt. De viser til at regjeringen årlig redegjør for kostnader i Klimastatus og plan (Grønn bok), og at nye virkemidler utredes i tråd med utredningsinstruksen.
Støtter forslaget om en helhetlig analyse av samfunnsøkonomiske kostnader ved klimamålet.
Partiet mener manglende kostnadsoversikt svekker beslutningsgrunnlaget, øker risikoen for ineffektiv ressursbruk og uheldige fordelingsvirkninger. De argumenterer for at klimapolitikken må underlegges samme krav til samfunnsøkonomiske analyser som øvrig politikk, og at usikkerhet i anslag ikke er et argument mot analyse, men for bedre og mer transparente analyser.
Støtter ikke forslaget direkte, men vektlegger behovet for kostnadseffektivitet og bedre oversikt.
Partiet ønsker en kostnadseffektiv klimapolitikk og viser til at de tidligere har fått flertall for en felles energi- og klimamelding som skal se energi og klima i sammenheng. De mener denne meldingen bør presentere mulige tiltak og virkemidler for å nå klimamålene, og de er enige med FrP og Sp i at usikkerhet ikke er et argument mot analyse, men for bedre og mer transparente analyser.
Motsetter seg forslaget om ytterligere utredninger.
Partiet mener det allerede foreligger tilstrekkelige beregninger og at forslaget om å utrede vedtatt politikk på nytt er lite treffsikker bruk av skattebetalernes midler. De understreker at klimapolitikken er nødvendig for å oppfylle internasjonale forpliktelser og forhindre alvorlige konsekvenser av klimaendringer, og at kostnadene ved å unnlate å nå målene er langt høyere enn omstillingen.
Motsetter seg forslaget om ytterligere utredninger.
Partiet mener forslaget om å utrede kostnadene isolert sett gir et misvisende bilde, da de samfunnsøkonomiske kostnadene ved ukontrollerte klimaendringer langt overstiger kostnadene ved omstilling. De viser til at klimapolitikken er en nødvendig folkerettslig forpliktelse, og at forslaget om å utrede et helt politikkområde på nytt er dårlig bruk av offentlige ressurser.
Støtter forslaget om en helhetlig analyse av samfunnsøkonomiske kostnader ved klimamålet.
Partiet mener at usikkerhet ikke er et argument mot analyse, men et argument for bedre og mer transparente analyser. De understreker at kostnadsvurderinger er et bærende prinsipp i øvrig offentlig forvaltning, og at dette også bør gjelde for klimatiltak og klimamål for å sikre rasjonelle beslutninger.
Motsetter seg forslaget om ytterligere utredninger.
Partiet mener forslaget er uforenelig med utredningsinstruksens krav om et forsvarlig nullalternativ, da det ville brutt med Norges internasjonale forpliktelser. De viser til at klimapolitikken ikke er valgfri, og at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved klimaendringer (som ekstremvær og naturskader) langt overstiger kostnadene ved å omstille økonomien.
Motsetter seg forslaget om ytterligere utredninger.
Partiet mener at klimapolitikken er nødvendig for å oppfylle internasjonale forpliktelser og forhindre irreversible konsekvenser av klimaendringer. De viser til at samfunnsøkonomiske og menneskelige kostnader ved ukontrollerte klimaendringer langt overstiger kostnadene ved omstilling, og at forslaget om å utrede allerede vedtatt politikk er en dårlig bruk av offentlige ressurser.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et forslag om å utrede de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å redusere klimagassutslippene med 70 prosent innen 2035. Forslagsstillerne ønsket en helhetlig analyse for å sikre bedre beslutningsgrunnlag, mens flertallet mente at eksisterende beregninger og årlige klimastatusrapporter er tilstrekkelige.
Saken gjelder et representantforslag fra Fremskrittspartiet om å kreve en helhetlig samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene ved å nå Norges vedtatte klimamål om 70 prosent utslippskutt innen 2035. Forslagsstillerne mente at manglende kostnadsoversikt svekker grunnlaget for rasjonelle politiske prioriteringer og øker risikoen for ineffektiv ressursbruk. De argumenterte for at klimapolitikken bør underlegges samme krav til samfunnsøkonomiske analyser som andre politikkområder. Flertallet i energi- og miljøkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mente derimot at det allerede foreligger tilstrekkelige beregninger. De pekte på at regjeringen årlig redegjør for kostnader og virkemiddelbruk i Klimastatus og plan (Grønn bok), og at nye virkemidler utredes i tråd med utredningsinstruksen. De mente derfor at en ny, omfattende utredning ville være en lite treffsikker bruk av offentlige ressurser. Stortinget stemte ned forslaget om utredning.
Hva er dette?
Et representantforslag er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter som Stortinget skal ta stilling til. I dette tilfellet gjaldt det et krav om en ny, helhetlig utredning av kostnadene ved Norges klimamål for 2035.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi representantene mente at dagens oversikt over kostnadene ved klimapolitikken er mangelfull, noe de mente hindrer rasjonelle politiske prioriteringer og effektiv ressursbruk.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som mente at dagens klimarapportering er tilstrekkelig og at en ny utredning er unødvendig ressursbruk, og de som mente at usikkerheten rundt klimamålene krever mer transparente og grundige samfunnsøkonomiske analyser.
Hva betyr det?
Beslutningen betyr at regjeringen ikke blir pålagt å gjennomføre en ny, helhetlig samfunnsøkonomisk analyse av klimamålene for 2035 utover det som allerede gjøres i eksisterende rapporteringsløp som Klimastatus og plan.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke gå videre med forslaget om en ny kostnadsanalyse, noe som innebærer at dagens praksis for klimarapportering videreføres.
- 2026-03-19 · Forslag fremmet Representantforslag 174 S (2025-2026) ble fremmet av Fremskrittspartiet.
- 2026-05-12 · Komitéinnstilling Energi- og miljøkomiteen avga sin innstilling (Innst. 283 S), der flertallet anbefalte å ikke vedta forslaget.
- 2026-05-21 · Votering Stortinget stemte ned forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, og vedtok komiteens tilråding om å ikke vedta representantforslaget.
Valget sto mellom å bruke ressurser på en ny, omfattende utredning for å øke transparens, eller å stole på eksisterende rapporteringsrutiner for å unngå unødvendig ressursbruk.
Verdt å følge med på: Debatten om kostnadseffektivitet i klimapolitikken vil sannsynligvis fortsette i forbindelse med fremtidige klimameldinger og budsjettbehandlinger.
Det viktigste i saken
- Fremskrittspartiet foreslo en helhetlig samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene ved å nå klimamålet om 70 prosent utslippskutt innen 2035.
- Forslagsstillerne mente at manglende kostnadsoversikt svekker beslutningsgrunnlaget for klimapolitikken.
- Flertallet i komiteen mente at eksisterende rapportering i Klimastatus og plan er tilstrekkelig.
- Stortinget avviste forslaget om utredning.
Mulige konsekvenser
- Dagens praksis for klimarapportering videreføres uten nye, omfattende samfunnsøkonomiske analyser av klimamålene.
- Debatten om behovet for mer transparente kostnadsanalyser i klimapolitikken vil sannsynligvis fortsette.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen utrede og fremlegge en helhetlig analyse av de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å redusere klimagassutslippene med 70 prosent innen 2035.
BegrunnelseØnske om bedre beslutningsgrunnlag og synliggjøring av kostnader.
Forskjell fra hovedforslagetDette er det opprinnelige forslaget.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Høyre (splittet: 1 for, 13 mot), Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre (splittet: 1 for, 13 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27655- Forslag nr. 1 på vegne av FrP og Sp. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen, som del av en felles energi- og klimamelding, presentere mulige tiltak og virkemidler for å nå de norske klimamålene og legge fram en helhetlig og samfunnsøkonomisk kostnadsanalyse av dette samt anslå kraft- og nettbehovet disse vil kreve, for å sikre konkurransekraft for næringslivet og langsiktig bærekraft i norsk økonomi.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteHøyre, Kristelig Folkeparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av H. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen, som del av en felles energi- og klimamelding, vurdere de samfunnsøkonomiske kostnadene og konsekvensene dersom Norge ikke kutter mer utslipp enn man har gjort til i dag, samt alternativkostnaden og sikkerhetsimplikasjoner dersom kvotepliktig industri ikke lykkes med omstilling til netto nullutslipp i Norge, herunder faren for nedleggelser og karbonlekkasje.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteHøyre, Kristelig Folkeparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av H. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200104 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200104 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200104
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.