Forslaget ba regjeringen utrede en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie for å redusere geografiske prisforskjeller. Alternative forslag om utredning av nye modeller ble også fremmet.
Representantforslag om ny modell for utjevning av nettleie
Innstillingens tilråding: Vedtatt 58 for · 40 mot
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 58 for, 40 mot og 71 ikke til stede
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 11 for · 1 mot · 12 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Dagens system for nettleie videreføres. Det blir ingen nasjonal utjevningsordning, og kundene må fortsatt forholde seg til de lokale nettselskapenes tariffer.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 58 for, 40 mot og 71 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Forslaget om ny modell for utjevning av nettleie ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP og Sp. 38 for - 62 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen utrede en ny modell for nettleie som hensyntar kommende nettinvesteringer, og som i større grad sikrer en hensiktsmessig fordeling av kostnader og insentiver for investeringer og effektiv utnyttelse av kraftsystemet, herunder vurdere økt bruk av flaskehalsinntekter, justering av industrirabatter og anleggsbidrag, og komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2026.
Stemmer i salen: 38 for, 62 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 63 for · 106 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket en nasjonal utjevningsordning for å redusere prisforskjeller, og flertallet som avviste forslaget.
Partiet viser til at regjeringen allerede har iverksatt tiltak som Norgespris og strømstøtte, samt brukt flaskehalsinntekter for å redusere nettleien i områder med høy pris. De mener dagens system med målrettede tiltak er tilstrekkelig og stemmer derfor mot forslaget.
Partiet mener dagens system gir skjeve utslag og at politisk vedtatte investeringsbehov svekker sammenhengen mellom beslutning og betaling. De foreslår å utrede en modell som bedre fordeler kostnader og insentiver, inkludert vurdering av flaskehalsinntekter, industrirabatter og anleggsbidrag.
Partiet er en del av komiteens flertall som rår Stortinget til å ikke vedta representantforslaget.
Partiet støtter forslaget om å utrede en ny modell som hensyntar kommende nettinvesteringer og sikrer en mer hensiktsmessig kostnadsfordeling. De er også medforslagsstiller til et forslag om en brukerfinansiert utjevningsordning.
Partiet mener dagens geografiske forskjeller i nettleie er urimelige og at historiske tilskuddsordninger over statsbudsjettet er for uforutsigbare. De argumenterer for en varig, brukerfinansiert tariffutjevning som en mer robust løsning.
Partiet anerkjenner behovet for å diskutere byrdefordeling av nettutbygging. De er uenige med forslagsstiller i at statlig finansiering er en dårlig modell, da de mener det kan føre til bedre prioriteringer av nettutbygging, men støtter likevel komiteens tilråding om å ikke vedta forslaget.
Partiet er en del av komiteens flertall som rår Stortinget til å ikke vedta representantforslaget.
Partiet mener det er behov for en varig og forutsigbar tariffutjevning for å sikre rettferdig fordeling av nettkostnader og styrke samfunnsaksepten for elektrifisering. De er medforslagsstiller til forslaget om en brukerfinansiert ordning.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et representantforslag om å innføre en ny modell for utjevning av nettleie. Forslaget tok sikte på å redusere geografiske forskjeller i nettleie gjennom en brukerfinansiert ordning. Stortinget vedtok i stedet komiteens tilråding om å ikke vedta forslaget, og alternative forslag om utredning av nye modeller ble også nedstemt.
Nettleie er den delen av strømregningen som går til å bygge, drifte og vedlikeholde strømnettet. Fordi det er dyrere å bygge nett i områder med spredt bosetning og krevende terreng, varierer nettleien betydelig mellom ulike deler av landet. Representantforslaget fra Lars Haltbrekken (Sosialistisk Venstreparti) tok til orde for å innføre en ny modell for å utjevne disse forskjellene. Forslagsstillerne mente at dagens system er urettferdig fordi kunder i enkelte områder betaler opptil fire ganger så mye som andre, og at dette er en barriere for elektrifisering. De foreslo en brukerfinansiert ordning der alle nettkunder bidrar til en nasjonal pott som skal redusere nettleien i de dyreste områdene. Stortinget valgte å ikke vedta forslaget. Flertallet i energi- og miljøkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, stemte for å avvise forslaget. Det ble også fremmet alternative forslag om utredning av nye modeller, blant annet fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, men disse oppnådde ikke flertall.
Hva er dette?
Nettleie er den faste avgiften strømkunder betaler for transport av strøm gjennom strømnettet. Inntektene brukes av nettselskapene til å finansiere drift, vedlikehold og investeringer i infrastrukturen. Stortinget behandler jevnlig saker om hvordan disse kostnadene skal fordeles mellom kundene.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at dagens system for nettleie gir store og urettferdige geografiske forskjeller, der kunder i distriktene ofte betaler betydelig mer enn kunder i sentrale strøk for infrastruktur som er nødvendig for hele samfunnet.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en nasjonal utjevningsordning for å redusere prisforskjeller, og flertallet som avviste forslaget. Uenigheten handlet om hvorvidt man skal endre prinsippet om brukerfinansiering og hvordan staten eventuelt skal gripe inn i kostnadsfordelingen.
Hva betyr det?
For strømkunder betyr vedtaket at dagens system for nettleie videreføres. Det blir ingen nasjonal utjevningsordning som flytter kostnader fra områder med høy nettleie til områder med lav nettleie, og kundene må fortsatt forholde seg til de lokale nettselskapenes tariffer.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke gå videre med forslaget om en ny utjevningsmodell for nettleie. Saken er dermed avsluttet uten endringer i gjeldende regelverk.
- 2026-03-17 · Forslag fremmet
- 2026-05-12 · Komitéinnstilling
- 2026-05-26 · Vedtak
Debatten sto mellom ønsket om geografisk rettferdighet og lavere nettleie i distriktene, mot prinsippet om at de som bruker nettet skal betale for det, samt frykt for økt statlig pengebruk.
Verdt å følge med på: Det er ingen videre oppfølging av dette spesifikke forslaget, men debatten om nettleie og kostnadsfordeling i kraftnettet forventes å fortsette i fremtidige budsjettbehandlinger.
Det viktigste i saken
- Representantforslaget om ny modell for utjevning av nettleie ble avvist av Stortinget.
- Forslagsstillerne ønsket en brukerfinansiert utjevningsordning for å redusere geografiske prisforskjeller.
- Flertallet i komiteen mente at dagens tiltak, som bruk av flaskehalsinntekter, er tilstrekkelige.
- Alternative forslag om utredning av nye modeller oppnådde ikke flertall.
Mulige konsekvenser
- Dagens system for nettleie videreføres uten nasjonale utjevningstiltak.
- Geografiske forskjeller i nettleie vil bestå, noe som kan oppleves som en belastning i områder med høye nettkostnader.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen utrede en ny modell for nettleie som hensyntar kommende nettinvesteringer og sikrer en bedre fordeling av kostnader.
BegrunnelseØnske om å koble beslutning og kostnadsansvar bedre, samt vurdere flaskehalsinntekter og industrirabatter.
Forskjell fra hovedforslagetEt alternativt forslag til utredning.
Votering 27706 - Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen utrede en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie.
BegrunnelseØnske om en varig og forutsigbar tariffutjevning som ikke er avhengig av årlige budsjettforhandlinger.
Forskjell fra hovedforslagetDette var det opprinnelige forslaget (i en justert form).
Votering 27705
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 2 på vegne av SV, Sp og MDG. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 80 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200099 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200099 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200099
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.