Forslag om å utrede en nasjonal, brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie for å redusere geografiske prisforskjeller. Alternative forslag om utredning av nye nettleiemodeller ble nedstemt.
Representantforslag om ny modell for utjevning av nettleie
Innstillingens tilråding: Vedtatt 58 for · 40 mot
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 58 for, 40 mot og 71 ikke til stede
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 11 for · 1 mot · 12 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Det innføres ingen ny nasjonal ordning for å utjevne nettleien. Geografiske prisforskjeller består, og kunder i områder med høye nettkostnader må fortsatt bære disse selv.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 58 for, 40 mot og 71 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Forslaget om ny modell for utjevning av nettleie ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP og Sp. 38 for - 62 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen utrede en ny modell for nettleie som hensyntar kommende nettinvesteringer, og som i større grad sikrer en hensiktsmessig fordeling av kostnader og insentiver for investeringer og effektiv utnyttelse av kraftsystemet, herunder vurdere økt bruk av flaskehalsinntekter, justering av industrirabatter og anleggsbidrag, og komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2026.
Stemmer i salen: 38 for, 62 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 63 for · 106 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket en nasjonal brukerfinansiert utjevningsordning for å redusere geografiske prisforskjeller.
Partiet viser til at regjeringen allerede har iverksatt tiltak som Norgespris og strømstøtte, samt brukt flaskehalsinntekter for å redusere nettleien i områder med høy pris. De mener dagens system med målrettede tiltak er tilstrekkelig og stemmer derfor mot forslaget.
Partiet mener dagens system gir skjeve utslag og at politisk vedtatte investeringsbehov svekker sammenhengen mellom beslutning og betaling. De foreslår å utrede en modell som bedre fordeler kostnader og insentiver, inkludert vurdering av flaskehalsinntekter, industrirabatter og anleggsbidrag.
Partiet er en del av komiteens flertall som rår Stortinget til å ikke vedta representantforslaget.
Partiet anerkjenner behovet for å diskutere byrdefordeling av nettutbygging. De er uenige med forslagsstiller i at statlig finansiering er en dårlig modell, da de mener det kan føre til bedre prioriteringer av nettutbygging, men støtter likevel komiteens tilråding om å ikke vedta forslaget.
Partiet mener dagens geografiske forskjeller i nettleie er urimelige og at historiske tilskuddsordninger over statsbudsjettet er for uforutsigbare. De argumenterer for en varig, brukerfinansiert tariffutjevning som en mer robust løsning.
Partiet støtter forslaget om å utrede en ny modell som hensyntar kommende nettinvesteringer og sikrer en mer hensiktsmessig kostnadsfordeling. De er også medforslagsstiller til et forslag om en brukerfinansiert utjevningsordning.
Partiet mener det er behov for en varig og forutsigbar tariffutjevning for å sikre rettferdig fordeling av nettkostnader og styrke samfunnsaksepten for elektrifisering. De er medforslagsstiller til forslaget om en brukerfinansiert ordning.
Partiet er en del av komiteens flertall som rår Stortinget til å ikke vedta representantforslaget.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et forslag om å utrede en ny modell for utjevning av nettleie. Forslaget tok sikte på å redusere store geografiske prisforskjeller for strømkunder gjennom en brukerfinansiert utjevningsordning. Stortinget vedtok i stedet å ikke gå videre med forslaget, og alternative forslag om utredning av nettleiemodeller ble også nedstemt.
Nettleie er den delen av strømregningen som går til å dekke kostnadene ved å bygge, drifte og vedlikeholde strømnettet. Fordi det er dyrere å drifte nett i områder med spredt bosetning, krevende terreng og lange avstander, varierer nettleien betydelig mellom ulike deler av landet. Forslaget fra Lars Haltbrekken (Sosialistisk Venstreparti) tok sikte på å innføre en nasjonal utjevningsordning der alle nettkunder bidrar til en felles pott, som deretter brukes til å senke nettleien i områder med spesielt høye kostnader. Forslagsstillerne mente dette var nødvendig for å sikre rettferdighet og aksept for nasjonale mål om elektrifisering. Stortinget valgte å avvise forslaget. Det ble også fremmet alternative forslag om å utrede nye modeller for nettleie, inkludert vurdering av flaskehalsinntekter og industrirabatter, men disse fikk heller ikke flertall.
Hva er dette?
Nettleie er en lovregulert avgift som alle strømkunder betaler til sitt lokale nettselskap for transport av elektrisk kraft. Inntektene skal dekke kostnader til drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fører tilsyn med at nettselskapene ikke tar for mye betalt fra kundene.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi store prisforskjeller i nettleie oppleves som urettferdige for innbyggere i områder med høye kostnader, og fordi forslagsstillerne mente at dagens system ikke tar tilstrekkelig hensyn til at nettinvesteringer ofte er drevet av nasjonale mål om elektrifisering og beredskap.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en nasjonal brukerfinansiert utjevningsordning for å redusere geografiske prisforskjeller, og de som mente at dagens prinsipp om at de som bruker nettet skal betale for det, er viktig for å sikre riktige prissignaler og effektiv ressursbruk.
Hva betyr det?
For strømkunder betyr vedtaket at det ikke innføres noen ny nasjonal ordning for å utjevne nettleien. De geografiske forskjellene i nettleie vil derfor bestå, og kunder i områder med høye nettkostnader må fortsatt bære disse kostnadene selv.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke gå videre med forslaget om en ny utjevningsmodell, noe som innebærer at dagens system for nettleie videreføres.
- 2026-03-17 · Forslag fremmet Lars Haltbrekken (Sosialistisk Venstreparti) fremmet representantforslag om ny modell for utjevning av nettleie.
- 2026-05-12 · Komitéinnstilling Energi- og miljøkomiteen avga innstilling der flertallet anbefalte å ikke vedta forslaget.
- 2026-05-26 · Stortingsvedtak Stortinget stemte ned forslagene og vedtok komiteens tilråding om å ikke vedta representantforslaget.
Valget sto mellom å sikre geografisk rettferdighet gjennom en nasjonal utjevningspott, eller å opprettholde prinsippet om at lokale nettkostnader skal dekkes av lokale brukere for å fremme kostnadsbevissthet.
Verdt å følge med på: Det er ingen videre oppfølging av dette spesifikke forslaget, men debatten om nettleie og finansiering av fremtidige nettinvesteringer vil sannsynligvis fortsette i andre sammenhenger.
Det viktigste i saken
- Representantforslag om ny modell for utjevning av nettleie ble fremmet av Lars Haltbrekken (Sosialistisk Venstreparti).
- Forslaget ønsket en brukerfinansiert utjevningsordning for å redusere geografiske prisforskjeller.
- Stortinget vedtok å ikke gå videre med forslaget.
- Alternative forslag om utredning av nettleiemodeller fikk heller ikke flertall.
Mulige konsekvenser
- Dagens system for nettleie videreføres uten endringer.
- Geografiske forskjeller i nettleie vil bestå.
- Debatten om finansiering av nettinvesteringer vil sannsynligvis fortsette.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreUtrede en ny modell for nettleie som hensyntar kommende investeringer og sikrer bedre kostnadsfordeling.
BegrunnelseØnske om å koble beslutning og kostnadsansvar bedre, samt vurdere flaskehalsinntekter og industrirabatter.
Forskjell fra hovedforslagetEt alternativt forslag med bredere fokus på nettinvesteringer.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27706- Forslag nr. 1 på vegne av FrP og Sp. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreUtrede en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie.
BegrunnelseØnske om en forutsigbar og varig tariffutjevning som ikke er avhengig av årlige budsjettforhandlinger.
Forskjell fra hovedforslagetSamme som hovedforslaget.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteKristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Rødt
Votering 27705- Forslag nr. 2 på vegne av SV, Sp og MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200099 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200099 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200099
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.