Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200098 KI-genererte forklaringer
Kommunal- og forvaltningskomiteen

Representantforslag om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg

Foreslått av
H
Margret Hagerup, Mari Holm Lønseth, Tage Pettersen +1

Innstillingens tilråding: Vedtatt 69 for · 29 mot

Hva ble foreslått

Forslaget fra Høyre tok sikte på å inkludere krisesenterbygg i Husbankens investeringsordninger for å sikre mer forutsigbar finansiering for kommunene.

Hva skjedde
Vedtatt – 69 for, 29 mot

Det opprinnelige forslaget ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok i stedet komiteens tilråding om å be regjeringen vurdere finansieringsordningene innen statsbudsjettet...

Innstillingens tilråding: 69 for, 29 mot og 71 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • H 13 for · 1 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 28 mot · 19 fraværende
Hva betyr det

Kommuner som planlegger nye krisesenterbygg må forholde seg til dagens finansieringsordning inntil videre.

Voteringen

Innstillingens tilråding Vedtatt
69 for
29 mot

Faktisk voteringsresultat: 69 for, 29 mot og 71 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.
Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. 48 for - 51 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at krisesenterbygg inkluderes i relevante investeringsordninger i Husbanken.

Stemmer i salen: 48 for, 51 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom de som ønsket en rask overføring av finansieringsansvaret til Husbanken for å sikre mer forutsigbare rammer, og de som mente det var behov for en grundigere...

Ap
Støtter en utredning av finansieringsordninger, men er usikre på om Husbanken er riktig instans.

Partiet mener krisesentre er et kommunalt ansvar og at Husbankens samfunnsoppdrag er knyttet til å hjelpe folk inn på boligmarkedet. De frykter at inkludering av krisesentre i Husbankens ordninger kan svekke innsatsen mot bostedsløshet, og ønsker derfor en utredning fremfor umiddelbar inkludering.

FrP
Ønsker at krisesenterbygg inkluderes i Husbankens investeringsordninger.

Partiet mener krisesentre er nedprioritert og at Husbanken er en fornuftig forvalter av tilskuddsordningen, da kommunene allerede kjenner systemet. De mener også at private aktører bør kunne benytte seg av en slik ordning, for eksempel gjennom OPS-prosjekter.

H
Ønsker at krisesenterbygg inkluderes i Husbankens investeringsordninger.

Partiet mener dagens tilskuddsordning i Bufdir er utilstrekkelig for større investeringer og nybygg. De argumenterer for at det er et statlig ansvar å sikre at finansieringssystemet ikke undergraver gjennomføringen av lovpålagte tjenester.

SV
Ønsker at krisesenterbygg inkluderes i Husbankens investeringsordninger.

Partiet mener Husbankens virkemidler kan brukes målrettet uten å svekke kjerneoppdraget. De viser til at krisesentre er en lovpålagt del av velferdsstaten og at staten må ta et aktivt ansvar for finansieringen slik at kommunene kan oppfylle sine forpliktelser.

R
Ønsker at krisesenterbygg inkluderes i Husbankens investeringsordninger.

Partiet deler vurderingen om at Husbankens investeringsvirkemidler kan benyttes målrettet for å sikre trygge og egnede krisesenterbygg uten at det går på bekostning av innsatsen mot bostedsløshet.

Sp
Støtter en utredning av finansieringsordninger, men er delt i synet på Husbankens rolle.

Partiet er delt: Som en del av komiteens flertall støtter de en utredning av finansieringsordninger frem mot 2027. Samtidig har de i merknader uttrykt bekymring for at dagens finansieringssystem undergraver lovpålagte tjenester, og har tidligere (sammen med Ap og SV) foreslått en ordning etter modell av Husbanken.

MDG
Støtter en utredning av finansieringsordninger, men er usikre på om Husbanken er riktig instans.

Partiet mener krisesentre er et kommunalt ansvar og er usikre på om det er klokt å inkludere dem i Husbankens tilskuddsordninger, da dette kan gå utover Husbankens kjerneoppdrag knyttet til boligmarkedet.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt å be regjeringen vurdere hvordan finansieringsordninger for krisesenterbygg bør utformes, med frist til statsbudsjettet for 2027. Forslagsstillerne fra Høyre ønsket en raskere inkludering av krisesenterbygg i Husbankens investeringsordninger, men fikk ikke flertall for dette.

Krisesentre er kommunale tilbud for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. Representanter fra Høyre fremmet et forslag om å sikre mer forutsigbar finansiering ved å inkludere krisesenterbygg i Husbankens investeringsordninger. Forslagsstillerne mente at dagens ordning i Bufdir ikke er tilstrekkelig for større nybygg eller interkommunale prosjekter, og at Husbanken ville være en mer egnet forvalter. Et flertall i kommunal- og forvaltningskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, stemte ned forslaget om umiddelbar inkludering i Husbanken. I stedet vedtok Stortinget at regjeringen skal vurdere hvordan finansieringsordningene for krisesenterbygg bør utformes, og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Hva er dette?

Husbanken er en statlig etat som forvalter tilskudds- og låneordninger for boligformål, inkludert investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. Krisesentre er lovpålagte kommunale tjenester for voldsutsatte, og finansieringen av disse byggene er i dag organisert gjennom Bufdir, ikke Husbanken.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi mange kommuner opplever at dagens finansieringsordning for krisesenterbygg er for svak, noe som gjør det vanskelig å realisere nødvendige nybygg eller oppgraderinger for å møte forskriftskrav.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom de som ønsket en rask overføring av finansieringsansvaret til Husbanken for å sikre mer forutsigbare rammer, og de som mente det var behov for en grundigere vurdering av hvordan finansieringen bør organiseres før man endrer ordningen.

Hva betyr det?

For kommuner som planlegger nye krisesenterbygg, betyr vedtaket at de må forholde seg til dagens finansieringsordning inntil videre. En eventuell endring eller inkludering i Husbankens ordninger vil tidligst bli vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt å utsette endringer i finansieringsordningen for krisesenterbygg til 2027-budsjettet, i stedet for å vedta umiddelbar inkludering i Husbanken.

  1. 2026-03-17 · Forslag fremmet
  2. 2026-05-05 · Komitéinnstilling
  3. 2026-05-19 · Vedtak

Å utsette saken til 2027 gir regjeringen tid til å vurdere finansieringsmodellen helhetlig, men betyr at kommuner med akutte byggebehov må vente på avklaring.

Verdt å følge med på: Regjeringens vurdering av finansieringsordningene som skal legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt å be regjeringen vurdere finansieringsordningene for krisesenterbygg.
  2. Regjeringen skal legge frem vurderingen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
  3. Forslag om å inkludere krisesenterbygg i Husbankens investeringsordninger ble nedstemt.
  4. Det er uenighet om hvorvidt Husbanken er riktig instans for finansiering av krisesentre.

Mulige konsekvenser

  1. Kommuner må vente til 2027 for å se om det kommer endringer i finansieringsordningene.
  2. Regjeringen får tid til å utrede om Husbanken eller andre modeller er best egnet for krisesenterbygg.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre

    Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen fremme forslag om at krisesenterbygg inkluderes i relevante investeringsordninger i Husbanken.

    BegrunnelseØnske om raskere og mer forutsigbar finansiering gjennom Husbanken.

    Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag til komiteens tilråding.

    Innst. 242 S (2025-2026)
  • Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreInkludere krisesenterbygg i Husbanken, inkludert rehabilitering, oppgradering og nybygging.

    BegrunnelseSikre at kommunene kan oppfylle forskriftsmessige krav.

    Forskjell fra hovedforslagetMer omfattende forslag enn forslag 1.

    Innst. 242 S (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremsatt

    Fremsatt

    Stortinget sak 200098
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200098
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  8. Votering

    Votering

    Stortinget sak 200098