Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200098 KI-genererte forklaringer
Kommunal- og forvaltningskomiteen ·

Representantforslag om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg

Foreslått av
H
Margret Hagerup, Mari Holm Lønseth, Tage Pettersen +1

Innstillingens tilråding: Vedtatt 69 for · 29 mot

Hva ble foreslått

Forslaget ville inkludere krisesenterbygg i Husbankens investeringsordninger for å sikre forutsigbar finansiering til nybygg og rehabilitering, men et alternativt forslag om utredning fikk flertall.

Hva skjedde
Vedtatt - 69 for, 29 mot

Det opprinnelige forslaget ble ikke vedtatt.

Innstillingens tilråding: 69 for, 29 mot og 71 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • H 13 for · 1 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 28 mot · 19 fraværende
Hva betyr det

Kommuner som planlegger nye krisesenterbygg må forholde seg til dagens finansieringsordninger frem til regjeringen legger frem sin vurdering i 2027. Det er ingen umiddelbar endring.

Voteringen

Innstillingens tilråding Vedtatt
69 for
29 mot

Faktisk voteringsresultat: 69 for, 29 mot og 71 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.
Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. 48 for - 51 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at krisesenterbygg inkluderes i relevante investeringsordninger i Husbanken.

Stemmer i salen: 48 for, 51 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom et ønske om å raskt inkludere krisesenterbygg i Husbankens ordninger.

Ap
Støtter en utredning av finansieringsordninger, men er usikre på om Husbanken er riktig instans.

Partiet mener krisesentre er et kommunalt ansvar og at Husbankens samfunnsoppdrag er knyttet til å hjelpe folk inn på boligmarkedet. De frykter at inkludering av krisesentre i Husbankens ordninger kan svekke innsatsen mot bostedsløshet, og ønsker derfor en utredning fremfor umiddelbar inkludering.

FrP
Ønsker at krisesenterbygg inkluderes i Husbankens investeringsordninger.

Partiet mener krisesentre er nedprioritert og at Husbanken er en fornuftig forvalter av tilskuddsordningen, da kommunene allerede kjenner systemet. De mener også at private aktører bør kunne benytte seg av en slik ordning, for eksempel gjennom OPS-prosjekter.

H
Ønsker at krisesenterbygg inkluderes i Husbankens investeringsordninger.

Partiet mener dagens tilskuddsordning i Bufdir er utilstrekkelig for større investeringer og nybygg. De argumenterer for at det er et statlig ansvar å sikre at finansieringssystemet ikke undergraver gjennomføringen av lovpålagte tjenester.

R
Ønsker at krisesenterbygg inkluderes i Husbankens investeringsordninger.

Partiet deler vurderingen om at Husbankens investeringsvirkemidler kan benyttes målrettet for å sikre trygge og egnede krisesenterbygg uten at det går på bekostning av innsatsen mot bostedsløshet.

SV
Ønsker at krisesenterbygg inkluderes i Husbankens investeringsordninger.

Partiet mener Husbankens virkemidler kan brukes målrettet uten å svekke kjerneoppdraget. De viser til at krisesentre er en lovpålagt del av velferdsstaten og at staten må ta et aktivt ansvar for finansieringen slik at kommunene kan oppfylle sine forpliktelser.

Sp
Støtter en utredning av finansieringsordninger, men er delt i synet på Husbankens rolle.

Partiet er delt: Som en del av komiteens flertall støtter de en utredning av finansieringsordninger frem mot 2027. Samtidig har de i merknader uttrykt bekymring for at dagens finansieringssystem undergraver lovpålagte tjenester, og har tidligere (sammen med Ap og SV) foreslått en ordning etter modell av Husbanken.

MDG
Støtter en utredning av finansieringsordninger, men er usikre på om Husbanken er riktig instans.

Partiet mener krisesentre er et kommunalt ansvar og er usikre på om det er klokt å inkludere dem i Husbankens tilskuddsordninger, da dette kan gå utover Husbankens kjerneoppdrag knyttet til boligmarkedet.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt å be regjeringen vurdere hvordan finansieringsordninger for krisesenterbygg bør utformes, med frist til statsbudsjettet for 2027. Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet om å inkludere krisesenterbygg i Husbankens investeringsordninger ble ikke vedtatt.

Krisesentre er kommunale tilbud for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. Mange kommuner opplever i dag utfordringer med å finansiere nødvendige nybygg eller oppgraderinger av disse byggene. Representanter fra Høyre fremmet et forslag om å inkludere krisesenterbygg i Husbankens investeringsordninger, slik at kommunene kunne få mer forutsigbar støtte til bygging og rehabilitering. Forslaget ble støttet av Fremskrittspartiet, men fikk ikke flertall i Stortinget. Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, stemte for en alternativ løsning. De vedtok å be regjeringen vurdere hvordan finansieringsordningene for krisesenterbygg bør utformes, og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Dette betyr at det ikke blir en umiddelbar endring i hvordan krisesentre finansieres, men at regjeringen nå er pålagt å utrede saken nærmere.

Hva er dette?

Husbanken er en statlig etat som gir lån og tilskudd til boligformål, inkludert investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. Krisesentre er lovpålagte kommunale tjenester for voldsutsatte, som i dag finansieres gjennom andre ordninger enn Husbankens investeringsstøtte.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi dagens finansieringsordninger for krisesenterbygg anses som for begrensede for å dekke behovet for større nybygg og interkommunale prosjekter, noe som gjør det vanskelig for kommuner å oppfylle lovkravene.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom et ønske om å raskt inkludere krisesenterbygg i Husbankens ordninger, og et flertall som ønsket en grundigere vurdering av hvordan finansieringen bør organiseres før man endrer systemet.

Hva betyr det?

Kommuner som planlegger nye krisesenterbygg må forholde seg til dagens finansieringsordninger frem til regjeringen legger frem sin vurdering i 2027. Det er ingen umiddelbar endring i tilskuddsordningene.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt en anmodning om utredning i stedet for å vedta forslaget om direkte inkludering i Husbanken.

  1. 2026-03-17 · Forslag fremmet
  2. 2026-05-05 · Komitéinnstilling
  3. 2026-05-19 · Votering

Å utsette saken til 2027 gir regjeringen tid til å vurdere konsekvensene, men betyr at kommuner med akutte byggebehov må vente på avklaring.

Verdt å følge med på: Regjeringens vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt å be regjeringen vurdere finansieringsordningene for krisesenterbygg.
  2. Forslaget om å inkludere krisesenterbygg i Husbankens investeringsordninger fikk ikke flertall.
  3. Regjeringen skal legge frem sin vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
  4. Høyre og Fremskrittspartiet ønsket en raskere løsning gjennom Husbanken.

Mulige konsekvenser

  1. Kommuner må vente til 2027 på avklaring om fremtidig finansiering av krisesenterbygg.
  2. Regjeringen får tid til å utrede om Husbanken eller andre modeller er best egnet for krisesentre.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre

    Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen fremme forslag om at krisesenterbygg inkluderes i relevante investeringsordninger i Husbanken.

    BegrunnelseSikre forutsigbar finansiering for kommunene.

    Forskjell fra hovedforslagetSamme som hovedforslaget.

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteFremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti

    MotstandArbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 27600
    • Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. Votering 27600 · 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 48 for, 51 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen fremme forslag om at krisesenterbygg inkluderes i Husbanken, inkludert rehabilitering, oppgradering og nybygging.

    BegrunnelseSikre at kommunene kan oppfylle forskriftsmessige krav.

    Forskjell fra hovedforslagetMer spesifisert enn hovedforslaget.

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteFremskrittspartiet, Venstre

    MotstandArbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 27599
    • Forslag nr. 2 på vegne av FrP. Votering 27599 · 19. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 30 for, 69 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremsatt

    Fremsatt

    Stortinget sak 200098
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200098
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  8. Votering

    Votering

    Stortinget sak 200098