Hva ble foreslått
Lovendringer som gir politiet adgang til å bruke reelle personopplysninger for å teste og utvikle informasjonssystemer, men et tilleggsforslag om skikkethetskrav ved Politihøgskolen ble også vedtatt.
Justiskomiteen
Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble vedtatt, inkludert tilleggsforslaget om skikkethetskrav ved Politihøgskolen.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Politiet får bedre muligheter til å utvikle IT-løsninger med ekte data. For søkere til Politihøgskolen kan det bli strengere krav for å komme inn på årsstudier.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Stor bokstav A samtlige romertall 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
A. om endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) I I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker skal § 216 i første ledd tredje punktum bokstav k og ny bokstav l lyde: k. i sak om forbud mot en kriminell sammenslutning etter kapittel 17 c, l. til testing og utvikling av informasjonssystemer som skal brukes innenfor politiregisterlovens virkeområde. II I...
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Det var bred enighet om behovet for digital modernisering, men det oppsto uenighet om hvorvidt man skulle innføre krav om skikkethetsvurdering for årsstudier ved Politihøgskolen.
Støtter lovendringene, men motsetter seg strengere opptakskrav til årsstudiet ved Politihøgskolen.
Partiet støtter lovendringene for å sikre digital omstilling i politiet. Når det gjelder opptakskrav, viser de til høringsinnspill fra Politihøgskolen og Politidirektoratet om at en omfattende opptaksprosedyre ikke er tjenlig eller bør prioriteres nå.
Støtter lovendringene og foreslår strengere opptakskrav til Politihøgskolen.
Partiet mener det er nødvendig med tilgang til reelle opplysninger for testing av informasjonssystemer for å bekjempe kriminalitet. De mener også at Politihøgskolen må kunne stille krav om skikkethet før opptak til årsstudiet for å unngå ressursbruk på uegnede kandidater.
Støtter lovendringene og foreslår strengere opptakskrav til Politihøgskolen.
Partiet vektlegger behovet for at politiet holder tritt med teknologisk utvikling og mener tilgang til reelle opplysninger er en forutsetning for effektiv oppgaveløsning. De støtter også forslaget om å innføre krav om skikkethet ved opptak til årsstudiet ved Politihøgskolen.
Støtter lovendringene.
Partiet mener det er behov for digital omstilling i politiet og støtter derfor forslagene om å bruke reelle opplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer for å sikre at teknologien fungerer som tiltenkt.
Støtter lovendringene, men motsetter seg strengere opptakskrav til årsstudiet ved Politihøgskolen.
Partiet støtter lovendringene for å sikre politiet et nødvendig regelverk for digital utvikling. De motsetter seg forslaget om nye opptakskrav til årsstudiet ved Politihøgskolen, med henvisning til at Politihøgskolen og Politidirektoratet ikke anser dette som prioritert.
Støtter lovendringene og foreslår strengere opptakskrav til Politihøgskolen.
Partiet mener det er viktig med bedre informasjonsflyt for å bekjempe kriminalitet og støtter derfor politiets behov for moderne verktøy. De støtter også forslaget om å stille krav om skikkethet ved opptak til årsstudiet ved Politihøgskolen.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt lovendringer som gir politiet utvidet adgang til å bruke reelle personopplysninger for å teste og utvikle informasjonssystemer. Formålet er å tette det digitale etterslepet i politiet og styrke evnen til å bekjempe kriminalitet. Stortinget vedtok også at Politihøgskolen kan stille krav om skikkethet ved opptak til årsstudier.
Stortinget har vedtatt endringer i politiregisterloven, grenseloven og politiloven. Hovedendringen innebærer at politiet får hjemmel til å bruke reelle personopplysninger når de skal teste og utvikle nye informasjonssystemer. Dette er begrunnet med at det digitale etterslepet i politiet er stort, og at fiktive eller anonymiserte data ikke alltid er tilstrekkelige for å sikre at moderne teknologi, som kunstig intelligens, fungerer som tiltenkt. Lovendringene skal bidra til bedre etterretning og etterforskning. I tillegg ble det vedtatt endringer i politiloven som gir Politihøgskolen adgang til å fastsette krav om plettfri vandel og skikkethet for opptak til videreutdanning og årsstudier. Et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet et tilleggsforslag om at Politihøgskolen også skal kunne stille krav om skikkethet for årsstudier, noe som ble vedtatt mot stemmene til Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne (som mente utredningsarbeidet ikke burde prioriteres).
Hva er dette?
Dette er en lovendringspakke som endrer flere lover knyttet til politiets virksomhet, inkludert politiregisterloven, grenseloven og politiloven. Lovene regulerer hvordan politiet behandler informasjon og hvordan opptak til politiutdanningen foregår.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å modernisere politiets digitale verktøy og sikre at politiet kan holde tritt med den teknologiske utviklingen. Det er også et ønske om å sikre at Politihøgskolen har mulighet til å luke ut uegnede søkere tidlig i utdanningsløpet for å spare offentlige ressurser.
Hovedkonflikt
Det var bred enighet om behovet for digital modernisering, men det oppsto uenighet om hvorvidt man skulle innføre krav om skikkethetsvurdering for årsstudier ved Politihøgskolen. Et flertall ønsket dette for å sikre kvalitet, mens en mindretallskonstellasjon mente det var for arbeidskrevende og lite tjenlig.
Hva betyr det?
Politiet får nå bedre muligheter til å utvikle og teste IT-løsninger ved bruk av ekte data, noe som kan føre til mer effektive digitale verktøy. For søkere til Politihøgskolen betyr endringene at det kan bli strengere krav for å komme inn på årsstudier.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt i sin helhet, inkludert et tilleggsforslag om skikkethetskrav for årsstudier ved Politihøgskolen.
- 2026-03-13 · Lovforslag Regjeringen fremmet Prop. 36 L (2025-2026).
- 2026-05-26 · Komitébehandling Justiskomiteen avga innstilling (Innst. 382 L).
- 2026-06-09 · Votering Stortinget vedtok lovendringene og tilleggsforslaget om skikkethetskrav.
Bruk av reelle personopplysninger til testing kan innebære en risiko for personvernet, men anses som nødvendig for å sikre at politiets systemer fungerer effektivt mot kriminalitet.
Verdt å følge med på: Hvordan Politihøgskolen praktiserer de nye kravene om skikkethet for årsstudier.
Det viktigste i saken
- Politiet får hjemmel til å bruke reelle personopplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer.
- Politihøgskolen kan nå fastsette krav om skikkethet for opptak til årsstudier.
- Lovendringene skal bidra til å tette det digitale etterslepet i politiet.
- Det var politisk uenighet om innføring av skikkethetskrav for årsstudier.
Mulige konsekvenser
- Politiet kan utvikle mer effektive digitale verktøy raskere.
- Søkere til årsstudier ved Politihøgskolen kan oppleve strengere opptakskrav.
- Økt bruk av reelle personopplysninger til testing krever strenge sikkerhetsmekanismer.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding bokstav A.
Foreslått avJustiskomiteen
Hva forslaget ville gjøreEndringer i politiregisterloven, grenseloven, straffeprosessloven, politiloven og utlendingsloven.
BegrunnelseModernisering av politiets digitale verktøy og opptakskrav.
Forskjell fra hovedforslagetHovedforslaget.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteSamlet komité.
Innst. 382 L (2025-2026)- Stor bokstav A samtlige romertall Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200094 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200094 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200094 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200094
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.