Forslaget tok til orde for en nasjonal beredskapsmodell for økt norsk produksjon av legemidler og medisinsk utstyr, inkludert etablering av et statlig selskap (StatMed) og utvidet lagerplikt.
Representantforslag om ei offensiv satsing på norsk legemiddelproduksjon og -beredskap
Romertall II: Vedtatt 67 for · 34 mot
Komiteens tilråding om årlig rapportering og internasjonalt samarbeid ble vedtatt.
Romertall II: 67 for, 34 mot og 68 ikke til stede
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Myndighetene er pålagt å gi en årlig statusoppdatering om legemiddelberedskapen. Dette gir Stortinget bedre oversikt, men innebærer ingen umiddelbar endring i produksjon eller anskaffelse.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 67 for, 34 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Romertallene I, III og IV. 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen rapportere årlig til Stortinget om norsk legemiddelberedskap, herunder mangelsituasjoner og norsk legemiddelproduksjon av kritisk viktige legemiddel og medisinsk utstyr som del av totalberedskapen.
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket en aktiv statlig satsing med eget produksjonsselskap og nasjonale beredskapsmodeller, og de som mente at forsyningssikkerhet best ivaretas gjennom...
Partiet mener legemiddelmarkedet er globalt og komplekst. De advarer mot at nasjonale subsidier kan stride mot statsstøtteregelverket og virke konkurransevridende. De prioriterer en helseberedskapsavtale med EU og mener nasjonal produksjonskapasitet må vurderes som en del av en helhet, ikke fastlegges på forhånd.
Høyre mener Norge aldri vil bli selvforsynt og at beredskap best bygges gjennom langsiktig samarbeid med private aktører. De frykter at statliggjøring eller proteksjonistiske tiltak kan svekke Norges tilgang til internasjonale markeder, og mener regjeringen har vært for passiv i å bruke helsenæringen som beredskapsressurs.
Partiet mener dagens importavhengighet svekker totalberedskapen. De foreslår å etablere en nasjonal beredskapsmodell, inngå konkrete avtaler med norske produsenter, utvide lagerkrav til å gjelde virkestoff (API), og gjennomføre en ny kartlegging av produksjonskapasitet.
Partiet mener markedskreftene alene ikke løser legemiddelmangelen. De foreslår å opprette et statlig selskap for egenproduksjon, innføre lagerplikt for livsviktige medisiner, og finansiere beredskapslagre utenfor ordinære driftsbudsjetter for å sikre nasjonal kontroll.
Partiet mener det haster med å etablere en nasjonal beredskapsmodell for å redusere sårbarheten ved importavhengighet. De understreker behovet for å sikre hele forsyningskjeden, fra råvarer til ferdig produkt, og støtter forslag om beredskapsavtaler med norske produsenter.
Partiet mener importavhengighet må erstattes av kortreiste løsninger og offentlig produksjon. De argumenterer for at et statlig selskap er nødvendig for å sikre nasjonal egenproduksjon av legemidler og medisinsk utstyr som en del av totalberedskapen.
Partiet er en del av flertallet som vektlegger samarbeid med Norden og Europa, samtidig som de støtter at norske produksjonsmiljøer skal være klare til å omstille produksjonen i en krisesituasjon innenfor rammene av internasjonalt regelverk.
Partiet er en del av flertallet som understreker at sikker tilgang krever både nasjonale og internasjonale tiltak. De støtter at Norge skal bidra med produksjon i krisesituasjoner og at norske miljøer skal kunne omstille seg, innenfor rammene av EØS- og statsstøtteregelverket.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet forslag om å styrke norsk legemiddelproduksjon og beredskap. Flertallet vedtok å be regjeringen rapportere årlig om legemiddelberedskap og jobbe for tettere nordisk og europeisk samarbeid, men avviste forslag om statlig produksjonsselskap og omfattende nasjonale beredskapsmodeller.
Saken gjelder hvordan Norge best kan sikre tilgang på viktige legemidler og medisinsk utstyr i en krisesituasjon. Norge er i dag i stor grad avhengig av import, noe som gjør landet sårbart ved brudd i internasjonale forsyningskjeder. Forslagsstillerne ønsket en offensiv satsing med blant annet et statlig selskap for egenproduksjon (StatMed), nasjonale beredskapsmodeller og forhåndskjøpsavtaler for å utløse private investeringer. Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mente at nasjonale tiltak alene ikke er nok. De pekte på at legemiddelmarkedet er globalt og at Norge er avhengig av tett samarbeid med EU og nordiske land. Flertallet understreket også at direkte statlig støtte til produksjon kan komme i konflikt med EØS-regelverket om statsstøtte. Stortinget vedtok derfor å be regjeringen rapportere årlig om legemiddelberedskap og jobbe aktivt for tettere internasjonalt samarbeid, fremfor å etablere et statlig produksjonsselskap eller omfattende nasjonale beredskapsmodeller.
Hva er dette?
Dette er en behandling av et representantforslag i Stortinget. Et representantforslag er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter som ikke er en del av regjeringen. Saken ble behandlet i Helse- og omsorgskomiteen, som vurderte hvordan Norge kan sikre tilgang på kritiske legemidler gjennom nasjonal produksjon og internasjonalt samarbeid.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi Norge i dag er nesten fullstendig avhengig av import av legemidler. Pandemien og geopolitisk uro har avdekket sårbarhet i forsyningskjedene, og forslagsstillerne mente det hastet med å ta grep for å øke nasjonal produksjon og beredskap.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en aktiv statlig satsing med eget produksjonsselskap og nasjonale beredskapsmodeller, og de som mente at forsyningssikkerhet best ivaretas gjennom internasjonalt samarbeid og markedsmekanismer innenfor EØS-regelverket.
Hva betyr det?
For helsevesenet og befolkningen betyr vedtaket at myndighetene nå er pålagt å gi en årlig statusoppdatering om legemiddelberedskapen. Dette skal gi Stortinget bedre oversikt over mangelsituasjoner og fremdrift i beredskapsarbeidet, men det innebærer ingen umiddelbar endring i hvordan medisiner produseres eller anskaffes.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok å innføre en årlig rapporteringsplikt for regjeringen om legemiddelberedskap og mangelsituasjoner, samt et mandat om å jobbe for tettere nordisk og europeisk samarbeid. Forslag om statlig produksjonsselskap og nasjonale beredskapsmodeller ble avvist.
- 2026-03-13 · Forslag fremmet
- 2026-05-19 · Innstilling
- 2026-05-28 · Vedtak
Valget sto mellom å satse på nasjonal egenproduksjon, som kan gi økt kontroll men utfordrer EØS-regler og kan være kostbart, eller å satse på internasjonalt samarbeid, som er mer i tråd med gjeldende regelverk men kan gi mindre nasjonal kontroll i en krise.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp den årlige rapporteringsplikten og om samarbeidet med EU og nordiske land faktisk fører til bedre forsyningssikkerhet.
Det viktigste i saken
- Stortinget vedtok å be regjeringen rapportere årlig om legemiddelberedskap.
- Forslag om å opprette et statlig selskap for legemiddelproduksjon (StatMed) ble avvist.
- Flertallet vektla at Norge er avhengig av internasjonalt samarbeid med EU og Norden.
- Det ble uttrykt bekymring for at direkte statlig støtte til produksjon kan stride mot EØS-regelverket.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen må etablere rutiner for årlig rapportering til Stortinget om legemiddelmangel og beredskap.
- Norge vil fortsette å prioritere internasjonale helseberedskapsavtaler fremfor omfattende nasjonal produksjonsstøtte.
- Debatten om nasjonal vs. internasjonal legemiddelberedskap vil sannsynligvis fortsette i kommende stortingssesjoner.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen etablere en nasjonal beredskapsmodell for økt norsk produksjon av legemiddel og medisinsk utstyr, med særlig vekt på produksjon av kritisk viktige legemidler som blant annet smertestillende, anestesilegemidler og antibiotika, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at Direktoratet for medisinske produkter får et tydeligere mandat og nødvendige virkemiddel for å inngå og forvalte beredskapsavtaler om produksjon av legemiddel og medisinsk utstyr.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen snarest inngå beredskapsavtaler med norske aktører om produksjon av kritisk viktige legemiddel og medisinsk utstyr for å sikre tilgang på produksjonskapasitet i krise og konflikt, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag innen utgangen av 2026.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen ved inngåelse av avtaler for beredskapsproduksjon av legemidler sikre en modell der nødvendige råvarer og emballasje kan finansieres av staten, slik at produksjon av legemiddel kan mobiliseres på kort varsel uten forsinkelser knyttet til import.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreInngå forhåndskjøpsavtaler for å utløse private investeringer i norsk vaksineproduksjon.
BegrunnelseSikre nasjonal vaksineproduksjon.
Forskjell fra hovedforslagetSpesifikt tiltak for vaksineproduksjon.
Votering 27784 - Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utvide kravene til lager av legemiddel til også å omhandle virkestoff (API) som er relevante for nasjonal beredskapsproduksjon av kritisk viktige legemiddel, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreEtablere et statlig selskap, StatMed, for nasjonal egenproduksjon av legemidler.
BegrunnelseErstatte importavhengighet med kortreiste løsninger og offentlig produksjon.
Forskjell fra hovedforslagetMer omfattende statlig satsing.
Votering 27783
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 7 på vegne av SV og R. 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 91 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 på vegne av FrP og Sp. 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 34 for, 67 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 6 på vegne av FrP og Sp. 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 36 for, 65 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 og 4 på vegne av FrP, Sp og KrF. 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 40 for, 61 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, Sp og R. 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 44 for, 57 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP, SV, Sp og R. 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 46 for, 55 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200092 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200092 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200092
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.