Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200087 KI-genererte forklaringer
Kommunal- og forvaltningskomiteen

Representantforslag om en plan- og bygningslov for krig og krise

Foreslått av
FrP
Erlend Wiborg, Himanshu Gulati, Jon Engen-Helgheim +1
Tema
ForsvarBygningsvesen

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og H: Vedtatt 57 for · 41 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Fremskrittspartiet foreslo å innføre en særskilt lovhjemmel for hurtig behandling av større forsvarsanlegg og kritisk infrastruktur, slik at disse ikke begrenses av plan- og bygningsloven.

Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og H: 57 for, 41 mot og 71 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 30 for · 0 mot · 23 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
  • FrP 1 for · 27 mot · 19 fraværende
Hva betyr det

For kommuner og Forsvaret betyr vedtaket at alle nye forsvarsanlegg fortsatt må følge de ordinære prosessene i plan- og bygningsloven uten særskilte unntak eller snarveier.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og H Vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

57 for
41 mot

Faktisk voteringsresultat: 57 for, 41 mot og 71 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Forslaget om en plan- og bygningslov for krig og krise ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.

Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.
Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Fremskrittspartiet og Høyre stemte for forslaget. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte mot.

FrP
Støtter forslaget om en særskilt lovhjemmel for hurtig behandling av forsvarsanlegg.

Partiet mener dagens plan- og bygningslov er innrettet for normalsituasjoner og er for tidkrevende i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. De viser til at naboland som Danmark har tilpasset regelverket, og mener Norge må ha et rettslig rammeverk som muliggjør rask etablering av kritisk forsvarsinfrastruktur.

H
Støtter forslaget om en særskilt lovhjemmel for hurtig behandling av forsvarsanlegg.

Partiet mener dagens lovverk ikke er tilpasset den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen. De argumenterer for at det er behov for en klarere og mer samlet hjemmel som gir stat og kommune handlekraft, og viser til at de selv tidligere har foreslått en lignende fullmakt for midlertidige tiltak ved kriser.

Ap
Motsetter seg forslaget.

Partiet er en del av flertallet som understreker at planprosesser skal være åpne, legge til rette for medvirkning og balansere ulike samfunnshensyn, samtidig som de er effektive. De støtter ikke forslaget om en særskilt lovhjemmel som går utenom plan- og bygningsloven.

SV
Motsetter seg forslaget.

Partiet mener det er viktig at forsvarsanlegg underlegges grundige planprosesser for å unngå store naturinngrep og sløsing med ressurser. De mener gjeldende regelverk gir tilstrekkelig handlingsrom og at forslaget mangler dokumentasjon på faktiske flaskehalser.

Sp
Motsetter seg forslaget.

Partiet mener behovet for raskere behandling allerede er ivaretatt i dagens regelverk, blant annet gjennom muligheten for statlig reguleringsplan og forskriftsfestede unntak. De forventer at regjeringen utnytter handlingsrommet i eksisterende lovverk fremfor å innføre nye særskilte hjemler.

R
Motsetter seg forslaget.

Partiet mener grundige planprosesser er avgjørende for å sikre demokratisk kontroll og naturvern, også i forsvarsrelaterte saker. De frykter at forslaget vil svekke kommunenes rolle som planmyndighet og undergrave lokalt selvstyre, og ser ikke behov for et parallelt regelverk.

MDG
Motsetter seg forslaget.

Partiet vektlegger at planprosesser må være åpne og balansere samfunnshensyn. De mener forslaget om vide unntak uten klare avgrensninger kan svekke rettssikkerheten og kommunenes rolle, og at dagens regelverk er tilstrekkelig for å håndtere situasjoner som krever rask fremdrift.

Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og H.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist et forslag om å innføre en særskilt lovhjemmel for hurtig behandling av forsvarsanlegg og kritisk infrastruktur. Forslagsstillerne ønsket å unnta slike prosjekter fra plan- og bygningsloven for å sikre raskere gjennomføring i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, men flertallet mente dagens regelverk gir tilstrekkelig handlingsrom.

Plan- og bygningsloven er det sentrale regelverket som styrer hvordan areal skal brukes og hvordan byggesaker behandles i Norge. Loven sikrer at prosesser er åpne, at berørte parter blir hørt, og at konsekvenser for miljø og samfunn blir vurdert. Fremskrittspartiet fremmet et representantforslag om å innføre en særskilt lovhjemmel for hurtig behandling av større forsvarsanlegg og kritisk forsvarsrelatert infrastruktur. Forslagsstillerne mente at dagens lovverk er tilpasset normalsituasjoner og at det er for tidkrevende i en tid der Norge må kunne etablere eller utvide forsvarsanlegg raskt på grunn av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen. De ønsket at slike prosjekter ikke skulle begrenses av plan- og bygningsloven. Et flertall i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, stemte mot forslaget. Flertallet understreket viktigheten av åpne planprosesser og god medvirkning. De viste også til at dagens regelverk allerede inneholder unntaksbestemmelser og muligheter for statlig plan dersom det er nødvendig, og at det derfor ikke er behov for en ny særlov.

Hva er dette?

Plan- og bygningsloven er hovedloven for arealplanlegging og byggesaksbehandling i Norge. Den regulerer hvordan kommuner og staten skal planlegge bruk av landarealer, og setter krav til medvirkning, konsekvensutredninger og klageadgang for å sikre demokratisk kontroll og miljøhensyn.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at dagens plan- og bygningslov er utformet for normalsituasjoner og skaper forsinkelser som hindrer nødvendig oppbygging av forsvarsinfrastruktur i en tid med økt sikkerhetspolitisk risiko.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom ønsket om raskere etablering av forsvarsanlegg gjennom unntak fra planloven, og behovet for åpne, grundige planprosesser som sikrer medvirkning og miljøhensyn.

Hva betyr det?

For kommuner og Forsvaret betyr vedtaket at alle nye forsvarsanlegg fortsatt må følge de ordinære prosessene i plan- og bygningsloven. Det er ikke innført noen snarveier eller særskilte unntak for forsvarsrelaterte prosjekter.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt å ikke gå videre med forslaget om en særskilt lovhjemmel for forsvarsanlegg, noe som betyr at dagens plan- og bygningslov forblir gjeldende for slike prosjekter.

  1. 2026-03-13 · Forslag fremmet
  2. 2026-05-05 · Komitéinnstilling
  3. 2026-05-19 · Vedtak

Valget sto mellom å prioritere tempo og handlekraft i forsvarssektoren mot å opprettholde demokratisk kontroll, medvirkning og miljøhensyn i arealplanleggingen.

Verdt å følge med på: Det er ingen videre oppfølging av dette spesifikke forslaget, men debatten om balansen mellom sikkerhetsbehov og planprosesser kan dukke opp i fremtidige saker om forsvarsinfrastruktur.

Det viktigste i saken

  1. Fremskrittspartiet og Høyre foreslo en særskilt lovhjemmel for å hurtigbehandle forsvarsanlegg utenom plan- og bygningsloven.
  2. Forslagsstillerne mente dagens lovverk er for langsomt for dagens sikkerhetspolitiske situasjon.
  3. Et flertall i Stortinget avviste forslaget og viste til at dagens regelverk gir tilstrekkelig handlingsrom.
  4. Plan- og bygningsloven gjelder fortsatt for alle forsvarsanlegg.

Mulige konsekvenser

  1. Forsvarsanlegg må fortsatt gjennom ordinære planprosesser, noe som kan ta tid.
  2. Det er ikke innført nye unntak fra plan- og bygningsloven for forsvarsformål.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre

    Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen legge frem forslag til en særskilt lovhjemmel for hurtig behandling av større forsvarsanlegg og kritisk forsvarsrelatert infrastruktur, som ikke begrenses av plan- og bygningsloven.

    BegrunnelseBehov for raskere gjennomføring av forsvarsinfrastruktur i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon.

    Forskjell fra hovedforslagetHovedforslaget.

    Voteringsresultat 27598

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremsatt

    Fremsatt

    Stortinget sak 200087
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200087
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  8. Votering

    Votering

    Stortinget sak 200087