Hva ble foreslått
Forslag om å utforme en ny lovhjemmel som tillater hurtig behandling av forsvarsanlegg utenom ordinær plan- og bygningslov for å møte sikkerhetspolitiske utfordringer.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Representantforslag om en plan- og bygningslov for krig og krise
Foreslått av
FrP
Erlend Wiborg, Himanshu Gulati, Jon Engen-Helgheim +1 Tema
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og H: Vedtatt 57 for · 41 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og H: 57 for, 41 mot og 71 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 30 for · 0 mot · 23 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 1 for · 27 mot · 19 fraværende
Hva betyr det
Forsvarssektoren må fortsette å følge ordinære planprosesser, men kan benytte eksisterende unntaksbestemmelser og statlig plan der det er nødvendig.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 57 for, 41 mot og 71 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 57 for, 41 mot og 71 ikke til stede.
Forslaget om en plan- og bygningslov for krig og krise ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom ønsket om økt tempo og handlekraft for forsvarsinfrastruktur på den ene siden, og behovet for grundige, åpne planprosesser og naturhensyn på den andre.
Motsetter seg forslaget.
Partiet er en del av flertallet som understreker at planprosesser skal være åpne, legge til rette for medvirkning og balansere ulike samfunnshensyn, samtidig som de er effektive. De støtter ikke forslaget om en særskilt lovhjemmel som går utenom plan- og bygningsloven.
Støtter forslaget om en særskilt lovhjemmel for hurtig behandling av forsvarsanlegg.
Partiet mener dagens plan- og bygningslov er innrettet for normalsituasjoner og er for tidkrevende i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. De viser til at naboland som Danmark har tilpasset regelverket, og mener Norge må ha et rettslig rammeverk som muliggjør rask etablering av kritisk forsvarsinfrastruktur.
Støtter forslaget om en særskilt lovhjemmel for hurtig behandling av forsvarsanlegg.
Partiet mener dagens lovverk ikke er tilpasset den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen. De argumenterer for at det er behov for en klarere og mer samlet hjemmel som gir stat og kommune handlekraft, og viser til at de selv tidligere har foreslått en lignende fullmakt for midlertidige tiltak ved kriser.
Motsetter seg forslaget.
Partiet mener grundige planprosesser er avgjørende for å sikre demokratisk kontroll og naturvern, også i forsvarsrelaterte saker. De frykter at forslaget vil svekke kommunenes rolle som planmyndighet og undergrave lokalt selvstyre, og ser ikke behov for et parallelt regelverk.
Motsetter seg forslaget.
Partiet mener det er viktig at forsvarsanlegg underlegges grundige planprosesser for å unngå store naturinngrep og sløsing med ressurser. De mener gjeldende regelverk gir tilstrekkelig handlingsrom og at forslaget mangler dokumentasjon på faktiske flaskehalser.
Motsetter seg forslaget.
Partiet mener behovet for raskere behandling allerede er ivaretatt i dagens regelverk, blant annet gjennom muligheten for statlig reguleringsplan og forskriftsfestede unntak. De forventer at regjeringen utnytter handlingsrommet i eksisterende lovverk fremfor å innføre nye særskilte hjemler.
Motsetter seg forslaget.
Partiet vektlegger at planprosesser må være åpne og balansere samfunnshensyn. De mener forslaget om vide unntak uten klare avgrensninger kan svekke rettssikkerheten og kommunenes rolle, og at dagens regelverk er tilstrekkelig for å håndtere situasjoner som krever rask fremdrift.
Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og H.
Åpne kilde for voteringVelg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et forslag om å innføre en egen plan- og bygningslov for krig og krise. Forslagsstillerne ønsket raskere saksbehandling for forsvarsanlegg, men flertallet mener dagens regelverk allerede gir tilstrekkelig handlingsrom for statlige planprosesser.
Plan- og bygningsloven er det sentrale regelverket som styrer hvordan areal skal brukes og hvordan byggesaker behandles i Norge. Loven skal sikre åpne prosesser, medvirkning fra innbyggere og balansering av ulike samfunnshensyn som natur og miljø. Representanter fra Fremskrittspartiet foreslo å innføre en særskilt lovhjemmel for å kunne behandle større forsvarsanlegg og kritisk infrastruktur raskere, uten å være begrenset av de vanlige kravene i plan- og bygningsloven. Begrunnelsen var den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, hvor de mente at dagens lovverk er for tidkrevende for nødvendige forsvarstiltak. Et flertall i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, stemte imot forslaget. Flertallet understreket viktigheten av åpne planprosesser og viste til at dagens regelverk allerede inneholder unntaksbestemmelser og muligheter for statlig plan dersom det er behov for rask gjennomføring.
Hva er dette?
Plan- og bygningsloven er hovedloven for arealplanlegging og byggesaksbehandling i Norge. Den setter rammene for hvordan kommuner og staten skal planlegge bruk av landarealer, og sikrer at berørte parter får uttale seg før vedtak fattes.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å sikre at Forsvaret kan etablere nødvendig infrastruktur raskt nok til å møte dagens sikkerhetspolitiske utfordringer, da forslagsstillerne mente dagens prosesser er for omfattende.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom ønsket om økt tempo og handlekraft for forsvarsinfrastruktur på den ene siden, og behovet for grundige, åpne planprosesser og naturhensyn på den andre.
Hva betyr det?
Forsvarssektoren må fortsette å følge ordinære planprosesser, men kan benytte eksisterende unntaksbestemmelser og statlig plan der det er nødvendig og hjemlet i gjeldende lov.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke gå videre med forslaget om en særskilt lovhjemmel, noe som innebærer at gjeldende plan- og bygningslov forblir uendret for forsvarssektoren.
- 2026-03-13 · Forslag fremmet Representantforslag om plan- og bygningslov for krig og krise ble sendt inn.
- 2026-05-05 · Innstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga sin innstilling der flertallet anbefalte å ikke vedta forslaget.
- 2026-05-19 · Vedtak Stortinget stemte over forslaget og vedtok komiteens tilråding om at forslaget ikke vedtas.
Avveiningen sto mellom effektivitet i forsvarsoppbygging og demokratisk kontroll gjennom planprosesser.
Verdt å følge med på: Eventuell bruk av statlig plan eller forskriftsendringer innenfor dagens regelverk for å fremskynde forsvarsanlegg.
Det viktigste i saken
- Forslaget om en egen plan- og bygningslov for krig og krise ble fremmet av Fremskrittspartiet.
- Forslagsstillerne ønsket en lovhjemmel som tillater raskere etablering av forsvarsanlegg.
- Et flertall i Stortinget avviste forslaget med henvisning til at dagens regelverk er tilstrekkelig.
- Saken understreker spenningen mellom nasjonal beredskap og lokal medvirkning i planprosesser.
Mulige konsekvenser
- Forsvaret må fortsette å bruke eksisterende planprosesser, noe som kan innebære lengre saksbehandlingstid for enkelte anlegg.
- Regjeringen kan bli utfordret til å i større grad utnytte handlingsrommet i dagens lovverk, som statlig plan, for å fremskynde kritiske prosjekter.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen legge frem forslag til en særskilt lovhjemmel for hurtig behandling av forsvarsanlegg utenom plan- og bygningsloven.
BegrunnelseBehov for tempo og handlekraft i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon.
Forskjell fra hovedforslagetDette er det opprinnelige forslaget.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet (splittet: 27 for, 1 mot), Høyre
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 27 for, 1 mot), Venstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Innst. 266 S (2025-2026)- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og H Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200087 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200087 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200087
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.