Forslaget innebar etablering av en nasjonal beredskapsmodell for økt norsk produksjon av kritiske legemidler, inkludert et statlig selskap (StatMed) og forpliktende avtaler med norske produsenter.
Representantforslag om å sikre norsk legemiddelberedskap gjennom nasjonal produksjon og forpliktende beredskapsavtaler
Romertall II: Vedtatt 67 for · 34 mot
Det opprinnelige representantforslaget ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok i stedet en komitéinnstilling om å pålegge regjeringen årlig rapportering om...
Romertall II: 67 for, 34 mot og 68 ikke til stede
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Vedtaket innebærer ingen umiddelbar endring i produksjon eller anskaffelse, men pålegger myndighetene å gi Stortinget jevnlig innsyn i beredskapssituasjonen.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 67 for, 34 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Romertallene I, III og IV. 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen rapportere årlig til Stortinget om norsk legemiddelberedskap, herunder mangelsituasjoner og norsk legemiddelproduksjon av kritisk viktige legemiddel og medisinsk utstyr som del av totalberedskapen.
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket en aktiv statlig satsing på egenproduksjon for å redusere importavhengighet, og de som mente at forsyningssikkerhet må løses gjennom internasjonalt...
Partiet mener offentlige subsidier kan være konkurransevridende og i strid med statsstøtteregelverket. De vektlegger at legemiddelmarkedet er globalt og at forsyningssikkerhet krever en balanse mellom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid, spesielt med EU og Norden. De mener nasjonal produksjonskapasitet ikke bør fastlegges på forhånd, men vurderes som del av en helhetlig tilnærming.
Partiet mener beredskap best bygges gjennom langsiktig samarbeid med private aktører, ikke gjennom statliggjøring eller tiltak som kan svekke Norges tilgang til internasjonale markeder. De mener Norge aldri vil bli selvforsynt og at en robust beredskap må bygge på et bredt sett av virkemidler, inkludert kliniske studier og bedre utnyttelse av helsedata.
Partiet mener Norge er for avhengig av import og at det haster med å ta grep for å øke norsk produksjon av kritiske legemidler og medisinsk utstyr. De foreslår å inngå forpliktende beredskapsavtaler med norske produsenter, statlig finansiering av råvarer, og etablering av en nasjonal beredskapsmodell.
Partiet mener importavhengighet må erstattes av mer kortreiste løsninger med offentlig produksjon og lagring. De foreslår å opprette et statlig selskap, StatMed, for å sikre nasjonal egenproduksjon av legemidler, samt innføre lagerplikt for livsviktige medisiner.
Partiet mener det haster med å øke norsk produksjon av legemidler og medisinsk utstyr for å redusere sårbarhet. De foreslår å inngå beredskapsavtaler med norske fabrikker, utrede nordiske innkjøpsordninger, og gi Direktoratet for medisinske produkter et tydeligere mandat til å forvalte slike avtaler.
Partiet mener importavhengighet må erstattes av mer kortreiste løsninger med offentlig produksjon og lagring. De støtter forslaget om å opprette et statlig selskap, StatMed, for å sikre nasjonal egenproduksjon av legemidler i Norge.
Partiet er en del av flertallet som vektlegger at sikker tilgang på legemidler krever både nasjonale og internasjonale tiltak, med særlig fokus på samarbeid med nordiske land og EU. De støtter at norske produksjonsmiljøer skal være klare til å omstille produksjon i en krisesituasjon innenfor rammene av internasjonalt regelverk.
Partiet er en del av flertallet som understreker at sikker tilgang på legemidler krever både nasjonale og internasjonale tiltak, og at Norge er avhengig av tett samarbeid med nordiske og europeiske land. De støtter at norske produksjonsmiljøer skal være klare til å omstille produksjon i en krisesituasjon innenfor rammene av internasjonalt regelverk.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å be regjeringen rapportere årlig om norsk legemiddelberedskap og jobbe for tettere internasjonalt samarbeid. Forslag om statlig legemiddelproduksjon og forpliktende nasjonale beredskapsavtaler ble nedstemt.
Legemiddelberedskap handler om hvordan Norge sikrer tilgang på kritiske medisiner og medisinsk utstyr i fredstid, under kriser og ved brudd i internasjonale forsyningslinjer. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet ønsket en mer offensiv nasjonal satsing, inkludert etablering av et statlig selskap, StatMed, for egenproduksjon av legemidler, samt forpliktende avtaler med norske produsenter for å redusere importavhengigheten. Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mente at slike tiltak kunne være i strid med EØS-regelverket og konkurransereglene. De understreket at legemiddelmarkedet er globalt og at forsyningssikkerhet best ivaretas gjennom tett samarbeid med EU og nordiske land. Stortinget vedtok derfor å be regjeringen om årlig rapportering om beredskapssituasjonen og å jobbe aktivt for internasjonalt samarbeid, fremfor å etablere statlig produksjon.
Hva er dette?
Legemiddelberedskap er et samlebegrep for tiltak som skal sikre at helsevesenet har tilgang på nødvendige medisiner og utstyr, selv når globale forsyningskjeder svikter. Dette inkluderer alt fra lagerhold og internasjonale avtaler til nasjonal produksjonskapasitet.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi koronapandemien og økt geopolitisk uro har avdekket sårbarheter i Norges forsyningslinjer for medisiner, og forslagsstillerne mente at dagens importavhengighet utgjør en risiko for nasjonal sikkerhet.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en aktiv statlig satsing på egenproduksjon for å redusere importavhengighet, og de som mente at forsyningssikkerhet må løses gjennom internasjonalt samarbeid og markedsmekanismer innenfor EØS-rammer.
Hva betyr det?
For helsevesenet og pasienter betyr vedtaket at myndighetene nå er pålagt å gi Stortinget jevnlig innsyn i beredskapssituasjonen. Det innebærer ingen umiddelbar endring i hvordan medisiner produseres eller anskaffes, men legger press på regjeringen for å dokumentere at beredskapen er tilstrekkelig.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok å innføre en årlig rapporteringsplikt til Stortinget om legemiddelberedskap, inkludert mangelsituasjoner og produksjonskapasitet. De øvrige forslagene om statlig produksjon og direkte beredskapsavtaler ble nedstemt.
- 2026-03-12 · Forslag fremmet
- 2026-05-19 · Innstilling
- 2026-05-28 · Vedtak
Valget sto mellom å prioritere nasjonal kontroll gjennom statlig produksjon (med risiko for konkurransevridning og EØS-konflikt) eller å prioritere internasjonalt samarbeid (med risiko for fortsatt importavhengighet).
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp den årlige rapporteringsplikten og om det internasjonale samarbeidet faktisk sikrer tilgang på kritiske legemidler i fremtidige kriser.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å innføre en årlig rapporteringsplikt om norsk legemiddelberedskap.
- Forslag om å opprette et statlig selskap (StatMed) for legemiddelproduksjon ble nedstemt.
- Flertallet i Stortinget mener forsyningssikkerhet best ivaretas gjennom internasjonalt samarbeid med EU og Norden.
- Regjeringen skal jobbe for at norske produksjonsmiljøer kan omstille seg i en krisesituasjon innenfor gjeldende regelverk.
Mulige konsekvenser
- Økt politisk oppmerksomhet rundt legemiddelmangel gjennom årlige rapporter.
- Fortsatt avhengighet av internasjonale forsyningskjeder for kritiske medisiner.
- Mulig styrking av beredskapen gjennom tettere samarbeid med EU.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen etablere en nasjonal beredskapsmodell for økt norsk produksjon av legemiddel og medisinsk utstyr, med særlig vekt på produksjon av kritisk viktige legemidler som blant annet smertestillende, anestesilegemidler og antibiotika, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at Direktoratet for medisinske produkter får et tydeligere mandat og nødvendige virkemiddel for å inngå og forvalte beredskapsavtaler om produksjon av legemiddel og medisinsk utstyr.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen snarest inngå beredskapsavtaler med norske aktører om produksjon av kritisk viktige legemiddel og medisinsk utstyr for å sikre tilgang på produksjonskapasitet i krise og konflikt, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag innen utgangen av 2026.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen ved inngåelse av avtaler for beredskapsproduksjon av legemidler sikre en modell der nødvendige råvarer og emballasje kan finansieres av staten, slik at produksjon av legemiddel kan mobiliseres på kort varsel uten forsinkelser knyttet til import.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å inngå forhåndskjøpsavtaler for å utløse private investeringer til å etablere norsk vaksineproduksjon.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utvide kravene til lager av legemiddel til også å omhandle virkestoff (API) som er relevante for nasjonal beredskapsproduksjon av kritisk viktige legemiddel, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreOpprette et statlig selskap for nasjonal egenproduksjon av legemidler.
BegrunnelseRedusere importavhengighet og sikre nasjonal kontroll.
Forskjell fra hovedforslagetMer omfattende statlig satsing.
Votering 27783
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 7 på vegne av SV og R. 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 91 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 på vegne av FrP og Sp. 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 34 for, 67 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 6 på vegne av FrP og Sp. 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 36 for, 65 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 og 4 på vegne av FrP, Sp og KrF. 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 40 for, 61 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, Sp og R. 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 44 for, 57 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP, SV, Sp og R. 28. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 46 for, 55 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200083 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200083 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200083
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.