Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200078 KI-genererte forklaringer
Familie- og kulturkomiteen ·

Representantforslag om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme

Foreslått av
V
Abid Raja, Grunde Almeland, Guri Melby
Tema
Likestilling

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV og MDG: Vedtatt 82 for · 19 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Pålegge regjeringen å legge frem en stortingsmelding om likestilling.

Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV og MDG: 82 for, 19 mot og 68 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 27 for · 2 mot · 18 fraværende
Hva betyr det

Det vil ikke bli utarbeidet en ny, samlet likestillingsmelding. Likestillingsarbeidet fortsetter gjennom regjeringens eksisterende strategier og årlige orienteringer.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV og MDG Vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

82 for
19 mot

Faktisk voteringsresultat: 82 for, 19 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Forslaget om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.

Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.
Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom de som mente at en ny, samlet stortingsmelding er nødvendig for å sikre en offensiv likestillingspolitikk.

Ap
Ønsker ikke en ny likestillingsmelding nå, men anerkjenner behovet for likestillingsarbeid.

Partiet er enig i at likestilling er viktig, men viser til at regjeringen allerede arbeider med likestilling gjennom strategier, handlingsplaner og den varslede stortingsmeldingen om gutter og menns likestillingsutfordringer (høsten 2026). De mener derfor det ikke er nødvendig med en egen, ny likestillingsmelding nå.

FrP
Motsetter seg forslaget om en ny likestillingsmelding.

Partiet mener det ikke er nødvendig med en egen likestillingsmelding. De argumenterer for at Stortingets ressurser heller bør brukes på konkrete forslag som styrker individets frihet, bekjemper vold og overgrep, og sikrer like muligheter i utdanning og arbeidsliv, fremfor statlig detaljstyring.

H
Motsetter seg forslaget om en ny likestillingsmelding nå.

Partiet anerkjenner behovet for en helhetlig drøftelse, men mener det er viktigere å følge opp Mannsutvalgets utredning gjennom den varslede stortingsmeldingen høsten 2026. De ønsker ikke å fremme forslag om en ny melding nå, men forventer at regjeringen legger til rette for en slik behandling i fremtiden.

SV
Støtter forslaget om en ny likestillingsmelding.

Partiet mener det er behov for en helhetlig og styrket innsats for å fremme likestilling og beskytte rettigheter. De viser til at det er over ti år siden forrige melding og understreker behovet for en offensiv politikk for å møte tilbakeslag for kvinners og minoriteters rettigheter, samt viktigheten av et interseksjonelt perspektiv.

MDG
Støtter forslaget om en ny likestillingsmelding.

Partiet mener det er behov for en helhetlig og styrket innsats for å fremme likestilling og beskytte rettigheter. De viser til at det er over ti år siden forrige melding og understreker behovet for en offensiv politikk for å møte tilbakeslag for kvinners og minoriteters rettigheter, samt viktigheten av et interseksjonelt perspektiv.

KrF
Motsetter seg forslaget om en ny likestillingsmelding.

Partiet mener det ikke er nødvendig med en egen likestillingsmelding. De argumenterer for at Stortingets ressurser heller bør brukes på konkrete forslag som styrker enkeltmenneskers frihet, bekjemper vold og overgrep, og sikrer like muligheter i utdanning og arbeidsliv.

V
Støtter forslaget om en ny likestillingsmelding.

Forslagsstillerne mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av likestillingspolitikken, da det er lenge siden forrige melding (2015-2016). De peker på behovet for et interseksjonelt perspektiv, oppdatert kunnskap om utfordringer knyttet til blant annet vold, arbeidsliv og helse, samt behovet for å motvirke polarisering og tilbakeslag i likestillingsarbeidet.

Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV og MDG.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist et forslag fra Venstre om å utarbeide en ny stortingsmelding om likestilling. Forslagsstillerne ønsket en helhetlig gjennomgang av likestillingsfeltet, men flertallet mente at dagens løpende orienteringer og målrettede tiltak er tilstrekkelige.

En stortingsmelding er et dokument regjeringen sender til Stortinget for å legge frem sin politikk på et bestemt område. Venstre fremmet et representantforslag om at regjeringen skulle utarbeide en ny, helhetlig likestillingsmelding. Forslagsstillerne mente at det har skjedd store endringer i samfunnet siden forrige melding i 2016, og at en ny melding var nødvendig for å møte dagens utfordringer. Et flertall i familie- og kulturkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mente imidlertid at det ikke var behov for en egen melding. De viste til at regjeringen allerede orienterer Stortinget løpende om likestillingsfeltet, blant annet gjennom årlige redegjørelser og spesifikke strategier. Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne støttet Venstres forslag og mente en ny melding ville være et viktig verktøy for å møte tilbakeslag for kvinners og minoriteters rettigheter.

Hva er dette?

En stortingsmelding er en formell rapport fra regjeringen til Stortinget som redegjør for regjeringens politikk, vurderinger og planlagte tiltak innenfor et bestemt saksfelt.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsket en helhetlig gjennomgang av likestillingspolitikken for å møte nye utfordringer knyttet til digitalisering, endrede arbeidsmønstre og en urolig internasjonal situasjon som presser rettigheter.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom de som mente at en ny, samlet stortingsmelding er nødvendig for å sikre en offensiv likestillingspolitikk, og de som mente at dagens praksis med løpende orienteringer og målrettede tiltak er tilstrekkelig.

Hva betyr det?

Beslutningen betyr at det ikke vil bli utarbeidet en ny, samlet stortingsmelding om likestilling i denne omgang. Likestillingsarbeidet vil fortsette gjennom regjeringens eksisterende strategier og årlige orienteringer til Stortinget.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt å avvise forslaget om en ny likestillingsmelding, noe som innebærer at dagens praksis med løpende rapportering videreføres.

  1. 2026-03-05 · Forslag fremmet Venstre fremmet representantforslag om en ny likestillingsmelding.
  2. 2026-05-12 · Innstilling Familie- og kulturkomiteen avga sin innstilling der flertallet anbefalte å ikke vedta forslaget.
  3. 2026-06-05 · Votering Stortinget vedtok komiteens tilråding om å avvise forslaget.

Valget sto mellom å bruke ressurser på en omfattende, helhetlig stortingsmelding eller å prioritere arbeidet med konkrete, målrettede tiltak mot spesifikke utfordringer.

Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp likestillingsfeltet gjennom de årlige redegjørelsene og eksisterende strategier frem mot 2030.

Det viktigste i saken

  1. Venstre foreslo en ny stortingsmelding om likestilling.
  2. Forslaget ble avvist av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
  3. Flertallet mener dagens praksis med årlige redegjørelser og strategier er tilstrekkelig.
  4. Mindretallet (Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre) mente en ny melding var nødvendig for å møte nye samfunnsutfordringer.

Mulige konsekvenser

  1. Likestillingspolitikken vil fortsette å bli behandlet gjennom eksisterende strategier og årlige redegjørelser i stedet for en samlet stortingsmelding.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen legge frem en stortingsmelding om likestilling.

    BegrunnelseBehov for en helhetlig og styrket innsats for å fremme likestilling og beskytte rettigheter.

    Forskjell fra hovedforslagetSamme innhold som det opprinnelige forslaget.

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteFremskrittspartiet (splittet: 2 for, 27 mot), Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 2 for, 27 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet

    Votering 28041
    • Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV og MDG Votering 28041 · 5. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 82 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Åpne kilde

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremsatt

    Fremsatt

    Stortinget sak 200078
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200078
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  8. Votering

    Votering

    Stortinget sak 200078