Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200078 KI-genererte forklaringer
Familie- og kulturkomiteen

Representantforslag om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme

Foreslått av
V
Abid Raja, Grunde Almeland, Guri Melby
Tema
Likestilling

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV og MDG: Vedtatt 82 for · 19 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Be regjeringen legge frem en stortingsmelding om likestilling.

Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV og MDG: 82 for, 19 mot og 68 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 27 for · 2 mot · 18 fraværende
Hva betyr det

Det blir ikke utarbeidet en ny, samlet stortingsmelding om likestilling. Likestillingspolitikken vil fortsette gjennom regjeringens løpende strategier og årlige redegjørelser.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV og MDG Vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

82 for
19 mot

Faktisk voteringsresultat: 82 for, 19 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Forslaget om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.

Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.
Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet stemte for å avvise forslaget.

V
Støtter forslaget om en ny likestillingsmelding.

Forslagsstillerne mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av likestillingspolitikken, da det er lenge siden forrige melding (2015-2016). De peker på behovet for et interseksjonelt perspektiv, oppdatert kunnskap om utfordringer knyttet til blant annet vold, arbeidsliv og helse, samt behovet for å motvirke polarisering og tilbakeslag i likestillingsarbeidet.

Ap
Ønsker ikke en ny likestillingsmelding nå, men anerkjenner behovet for likestillingsarbeid.

Partiet er enig i at likestilling er viktig, men viser til at regjeringen allerede arbeider med likestilling gjennom strategier, handlingsplaner og den varslede stortingsmeldingen om gutter og menns likestillingsutfordringer (høsten 2026). De mener derfor det ikke er nødvendig med en egen, ny likestillingsmelding nå.

SV
Støtter forslaget om en ny likestillingsmelding.

Partiet mener det er behov for en helhetlig og styrket innsats for å fremme likestilling og beskytte rettigheter. De viser til at det er over ti år siden forrige melding og understreker behovet for en offensiv politikk for å møte tilbakeslag for kvinners og minoriteters rettigheter, samt viktigheten av et interseksjonelt perspektiv.

MDG
Støtter forslaget om en ny likestillingsmelding.

Partiet mener det er behov for en helhetlig og styrket innsats for å fremme likestilling og beskytte rettigheter. De viser til at det er over ti år siden forrige melding og understreker behovet for en offensiv politikk for å møte tilbakeslag for kvinners og minoriteters rettigheter, samt viktigheten av et interseksjonelt perspektiv.

FrP
Motsetter seg forslaget om en ny likestillingsmelding.

Partiet mener det ikke er nødvendig med en egen likestillingsmelding. De argumenterer for at Stortingets ressurser heller bør brukes på konkrete forslag som styrker individets frihet, bekjemper vold og overgrep, og sikrer like muligheter i utdanning og arbeidsliv, fremfor statlig detaljstyring.

H
Motsetter seg forslaget om en ny likestillingsmelding nå.

Partiet anerkjenner behovet for en helhetlig drøftelse, men mener det er viktigere å følge opp Mannsutvalgets utredning gjennom den varslede stortingsmeldingen høsten 2026. De ønsker ikke å fremme forslag om en ny melding nå, men forventer at regjeringen legger til rette for en slik behandling i fremtiden.

KrF
Motsetter seg forslaget om en ny likestillingsmelding.

Partiet mener det ikke er nødvendig med en egen likestillingsmelding. De argumenterer for at Stortingets ressurser heller bør brukes på konkrete forslag som styrker enkeltmenneskers frihet, bekjemper vold og overgrep, og sikrer like muligheter i utdanning og arbeidsliv.

Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV og MDG.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist et representantforslag fra Venstre om å utarbeide en ny stortingsmelding om likestilling. Forslagsstillerne ønsket en helhetlig gjennomgang av likestillingsfeltet, men flertallet i familie- og kulturkomiteen mente at regjeringens løpende orienteringer og eksisterende strategier er tilstrekkelige.

Venstre fremmet et representantforslag om at regjeringen skulle legge frem en ny stortingsmelding om likestilling. Forslagsstillerne mente at det var gått over ti år siden forrige likestillingsmelding, og at samfunnsutviklingen, inkludert digitalisering og en urolig internasjonal situasjon, tilsa behov for en oppdatert og helhetlig gjennomgang av likestillingsfeltet. Et flertall i familie- og kulturkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mente imidlertid at det ikke var nødvendig med en ny melding. De viste til at regjeringen allerede orienterer Stortinget løpende om status og prioriteringer, blant annet gjennom den årlige redegjørelsen om den likestillingspolitiske situasjonen. Flertallet understreket at Stortingets tid og ressurser heller bør brukes på konkrete tiltak mot vold, overgrep og for å sikre like muligheter i utdanning og arbeidsliv. Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne støttet forslaget om en ny melding, og mente det var behov for en offensiv politikk for å møte tilbakeslag for kvinners og minoriteters rettigheter.

Hva er dette?

En stortingsmelding er et dokument fra regjeringen til Stortinget som redegjør for en bestemt politikk eller et saksfelt. Et representantforslag er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter som Stortinget skal ta stilling til.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsket en helhetlig gjennomgang av likestillingsfeltet fordi de mente at samfunnet har endret seg betydelig siden forrige melding i 2015, og at nye utfordringer som digitalisering og internasjonalt press på rettigheter krever en oppdatert politisk retning.

Hovedkonflikt

Striden sto om hvorvidt det er behov for en ny, helhetlig stortingsmelding om likestilling, eller om regjeringens eksisterende strategier og årlige redegjørelser er tilstrekkelige for å håndtere dagens utfordringer.

Hva betyr det?

Beslutningen innebærer at det ikke blir utarbeidet en ny, samlet stortingsmelding om likestilling i denne omgang. Likestillingspolitikken vil fortsette å bli behandlet gjennom regjeringens løpende strategier og årlige redegjørelser til Stortinget.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget om en ny likestillingsmelding ble avvist av Stortinget, slik at dagens praksis med løpende orienteringer og strategier videreføres.

  1. 2026-03-05 · Forslag fremmet
  2. 2026-05-12 · Komitéinnstilling
  3. 2026-06-05 · Votering

Flertallet prioriterte å bruke Stortingets ressurser på konkrete enkelttiltak fremfor en omfattende, helhetlig stortingsmelding.

Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp likestillingsfeltet gjennom sine årlige redegjørelser og eksisterende strategier.

Det viktigste i saken

  1. Venstre foreslo en ny stortingsmelding om likestilling.
  2. Forslagsstillerne mente samfunnsendringer siden 2015 krever en ny helhetlig gjennomgang.
  3. Et flertall i komiteen mente regjeringens løpende orienteringer er tilstrekkelige.
  4. Stortinget avviste forslaget 5. juni 2026.

Mulige konsekvenser

  1. Likestillingspolitikken fortsetter uten en ny, samlet stortingsmelding.
  2. Regjeringen fortsetter å rapportere om likestilling gjennom årlige redegjørelser og strategier.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen legge frem en stortingsmelding om likestilling.

    BegrunnelseMente det var behov for en helhetlig og styrket innsats for å fremme likestilling og beskytte rettigheter.

    Forskjell fra hovedforslagetDette forslaget var identisk med det opprinnelige representantforslaget.

    Voteringsresultat 28041

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremsatt

    Fremsatt

    Stortinget sak 200078
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200078
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  8. Votering

    Votering

    Stortinget sak 200078