Forslag om å opprette et statlig mineralselskap for å sikre nasjonal kontroll over strategiske ressurser. Stortinget vedtok i stedet å utrede statlige bidrag, inkludert et mineralselskap eller fond.
Representantforslag om et statlig mineralselskap
Romertall III: Vedtatt 53 for · 48 mot
Vedtatt. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan staten kan bidra til mineralprosjekter, inkludert vurdering av et statlig mineralselskap eller et mineralfond.
Romertall III: 53 for, 48 mot og 68 ikke til stede
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Staten skal vurdere nye virkemidler for å støtte mineralprosjekter, noe som på sikt kan endre hvordan staten går inn med kapital eller eierskap i mineralutvinning.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 53 for, 48 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Romertall II. 67 for - 34 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig kartlegging og gjennomgang av verdikjeden for kritiske mineraler i Norge, fra forskning og utvikling, planlegging, utvinning og prosessering, massehåndtering og gjenvinning for å indentifisere flaskehalser og mulige tiltak for å få flere bærekraftige og samfunnsnyttige mineralprosjekter i Norge.
Stemmer i salen: 67 for, 34 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 115 for · 54 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom de som ønsker en aktiv statlig rolle gjennom et eget selskap eller fond for å sikre kontroll og kapital, og de som mener statlig eierskap kun bør benyttes ved...
Mener et statlig selskap kan redusere risiko i tidligfaseprosjekter og sikre nasjonal forankring. Understreker behovet for nasjonal kontroll og kartlegging av flaskehalser i verdikjeden.
Forslagsstillerne mener et statlig selskap er nødvendig for å sikre nasjonal kontroll, langsiktig kapital og strategisk forvaltning av kritiske mineralressurser.
Mener forslag om statlig selskap er en avsporing. Argumenterer for at statlig eierskap kun bør brukes ved dokumentert markedssvikt, noe de mener ikke er tilfelle her. Ønsker raskere saksbehandling og forutsigbare rammevilkår for private aktører.
Ønsker nasjonal, demokratisk kontroll og miljøvennlig drift. Mener formålet med statlig eierskap ikke skal være risikoavlasting for private aktører.
Mener statlig eierskap ikke bør benyttes da markedssvikt ikke er dokumentert. Vektlegger behovet for forutsigbare rammevilkår for private aktører og rask fremdrift på Fensfeltet.
Understreker at statlig eierskap skal sikre nasjonal kontroll og positive ringvirkninger, ikke fungere som risikoavlasting for private selskaper.
Mener et statlig selskap kan bidra til lokal forankring, helhetlige klima- og naturhensyn, samt sikre at verdiskapingen skjer nær ressursene.
Mener statlig eierskap kun bør benyttes ved klar markedssvikt, noe de ikke anser som dokumentert. Ønsker fokus på forutsigbare rammevilkår for private aktører.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å utrede hvordan staten kan bidra til mineralprosjekter, inkludert vurdering av et statlig mineralselskap eller fond, samt gjennomføre en helhetlig kartlegging av verdikjeden for kritiske mineraler. Forslagene kom som svar på bekymring for forsyningssikkerhet og behovet for nasjonal kontroll over strategiske ressurser.
Mineralnæringen omfatter utvinning og prosessering av metaller og mineraler som er nødvendige for moderne teknologi, forsvarsindustri og det grønne skiftet. I denne saken har Stortinget behandlet flere representantforslag om hvordan Norge best kan forvalte sine mineralressurser i en tid med økt geopolitisk usikkerhet. Forslagsstillerne ønsket blant annet å opprette et statlig mineralselskap for å sikre nasjonal kontroll og redusere risiko i tidligfaseprosjekter. Stortinget har nå vedtatt å be regjeringen utrede hvordan staten kan bidra ytterligere til utvikling av mineralprosjekter, inkludert vurdering av et statlig mineralselskap eller et mineralfond. Videre skal det gjennomføres en helhetlig kartlegging av hele verdikjeden for kritiske mineraler for å identifisere flaskehalser og markedssvikter. Flertallet understreker at effektivitet i plan- og konsesjonsprosesser ikke skal gå på bekostning av demokrati, lokal involvering og bærekraft.
Hva er dette?
Et representantforslag er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter. I dette tilfellet gjelder det forslag om statlig organisering av mineralnæringen for å styrke nasjonal forsyningssikkerhet og verdiskaping.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne pekte på behovet for nasjonal kontroll over kritiske mineraler og sjeldne jordartsmetaller, da forsyningskjeder i dag i stor grad domineres av land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom de som ønsker en aktiv statlig rolle gjennom et eget selskap eller fond for å sikre kontroll og kapital, og de som mener statlig eierskap kun bør benyttes ved dokumentert markedssvikt og at forutsigbare rammevilkår for private er viktigst.
Hva betyr det?
For mineralnæringen betyr vedtaket at staten nå skal vurdere nye virkemidler for å støtte prosjekter. Dette kan på sikt føre til endringer i hvordan staten går inn med kapital eller eierskap i mineralutvinning.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har gått fra å diskutere et konkret statlig selskap til å vedta en bred utredning av statens rolle, inkludert vurdering av både selskap og fond, samt en helhetlig verdikjedeanalyse.
- 2026-03-04 · Forslag fremmet
- 2026-05-26 · Komitéinnstilling
- 2026-06-02 · Vedtak
Balansen mellom ønsket om rask realisering av mineralprosjekter (som Fensfeltet) og behovet for grundige utredninger av statlige virkemidler.
Verdt å følge med på: Regjeringens rapportering om status i arbeidet i kommende budsjettproposisjoner.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å utrede statlige bidrag til mineralprosjekter.
- Utredningen skal vurdere et statlig mineralselskap eller et mineralfond.
- Det skal gjennomføres en helhetlig kartlegging av verdikjeden for kritiske mineraler.
- Sikkerhetspolitisk autonomi og forsyningssikkerhet er sentrale begrunnelser for vedtaket.
Mulige konsekvenser
- Økt statlig involvering i mineralnæringen dersom utredningen fører til konkrete tiltak.
- Bedre kunnskapsgrunnlag om flaskehalser i mineralverdikjeden.
- Mulig forsinkelse av prosjekter dersom utredningsarbeidet tar lang tid.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avNæringskomiteen
Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen utrede statlige bidrag til mineralprosjekter, inkludert statlig mineralselskap eller fond.
BegrunnelseSikre nasjonal kontroll, redusere risiko og mobilisere kapital.
Forskjell fra hovedforslagetOppfølging av hovedforslaget gjennom utredning.
Innst. 376 S (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 19 på vegne av SV, R og MDG. 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 84 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 18 på vegne av SV, Sp og R. 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 15 for, 86 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 17 på vegne av H og KrF. 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 20 for, 81 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 16 på vegne av H og MDG. 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 21 for, 80 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 15 på vegne av SV, R, MDG og KrF. 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 21 for, 80 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 14 på vegne av H, MDG og KrF. 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 25 for, 76 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 13 på vegne av H, SV, R, MDG og KrF. 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 35 for, 66 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 - 12 på vegne av FrP, H og KrF. 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 48 for, 53 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 20 og 21 på vegne av A, H og Sp. 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200071 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200071 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200071
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.