Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200070 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Representantforslag om en ny makt- og demokratiutredning

Foreslått av
R
Hege Bae Nyholt, Marie Sneve Martinussen
Tema
DemokratiMaktfordelingOffentlig utredningPolitisk styring

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr 1 fra SV, Sp, R og MDG: Vedtatt 130 for · 38 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Rødt fremmet forslag om å nedsette et utvalg for å gjennomføre en ny makt- og demokratiutredning for å belyse endringer i det norske folkestyret siden år 2000.

Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr 1 fra SV, Sp, R og MDG: 130 for, 38 mot og 1 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 9 mot
  • SV 0 for · 9 mot
  • MDG 0 for · 8 mot
  • Ap 53 for · 0 mot
  • Sp 0 for · 9 mot
  • V 0 for · 3 mot
  • KrF 7 for · 0 mot
  • H 24 for · 0 mot
  • FrP 46 for · 0 mot · 1 fraværende
Hva betyr det

Det blir ikke igangsatt en ny statlig makt- og demokratiutredning. Debatten om folkestyrets vilkår vil fortsette gjennom ordinær politisk debatt og eksisterende forskning.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr 1 fra SV, Sp, R og MDG. Vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

130 for
38 mot

Faktisk voteringsresultat: 130 for, 38 mot og 1 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Forslaget om en ny makt- og demokratiutredning ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.

Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.
Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom et mindretall som mente det var nødvendig med en ny, helhetlig utredning for å forstå dagens demokratiske utfordringer, og et flertall som mente at eksisterende...

Ap
Støtter ikke forslaget.

Partiet anerkjenner at forslaget reiser viktige problemstillinger, men mener det er et prioriteringsspørsmål gitt kostnadene på 70–90 millioner kroner. De understreker behovet for grundig behandling og bred politisk forankring før en eventuell beslutning tas.

FrP
Støtter ikke forslaget.

Partiet mener andre oppgaver bør prioriteres i en tid med stramme budsjetter og store fremtidige investeringer. De viser til at det kontinuerlig forskes på temaene, og at kostnadene må ses i sammenheng med nytteverdien.

H
Støtter ikke forslaget.

Partiet mener at ressursbruk og kapasitet må prioriteres til andre oppgaver i krevende økonomiske tider. De understreker at kostnadene ved en utredning må vurderes opp mot nytteverdien, spesielt siden det allerede foregår kontinuerlig forskning på feltet.

Sp
Støtter forslaget.

Partiet mener en ny utredning er nødvendig for å belyse nye maktforhold som har oppstått siden 2003. De vektlegger at arbeidet bør være effektivt og målrettet for å holde kostnadene nede, med fokus på kunnskapshull og videreføring av nettverksorganisering.

SV
Støtter forslaget.

Partiet mener det er på høy tid med en ny utredning for å skape et kunnskapsgrunnlag for debatt om hvordan folkestyret kan forsvares, forsterkes og fornyes. De peker på seks sentrale samfunnsområder som har endret seg betydelig siden årtusenskiftet.

R
Støtter forslaget.

Som forslagsstillere mener partiet at store samfunnsendringer, som økt økonomisk ulikhet, digitalisering og internasjonalisering, krever en ny utredning for å sikre et kunnskapsbasert grunnlag for offentlig debatt om folkestyrets vilkår.

MDG
Støtter forslaget.

Partiet mener det er på høy tid med en ny makt- og demokratiutredning for å belyse hvordan det norske folkestyret kan forsvares og fornyes i møte med endringer siden årtusenskiftet.

KrF
Støtter ikke forslaget.

Partiet mener at kostnadene ved en ny utredning må vurderes opp mot nytteverdien og at andre oppgaver bør prioriteres i en tid med stramme budsjetter og krevende økonomiske tider.

Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr 1 fra SV, Sp, R og MDG.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist et forslag fra Rødt om å nedsette et utvalg for å gjennomføre en ny makt- og demokratiutredning. Forslagsstillerne ønsket å belyse endringer i det norske folkestyret siden årtusenskiftet, men et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti stemte mot forslaget.

En makt- og demokratiutredning er en omfattende offentlig undersøkelse av hvordan makt er fordelt i samfunnet og hvordan demokratiet fungerer. Rødt fremmet et representantforslag om å nedsette et utvalg for å gjennomføre en slik utredning, med mål om å belyse endringer i det norske folkestyret siden årtusenskiftet. Forslagsstillerne pekte på seks områder de mente trengte fornyet oppmerksomhet, inkludert maktbalansen i arbeidslivet, digitalisering, økt økonomisk ulikhet og lobbyvirksomhet. Et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støttet ikke forslaget. De viste til at det allerede finnes mye forskning på disse temaene, og at en ny utredning må vurderes opp mot ressursbruk og kapasitet i en tid med stramme budsjetter. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemte for forslaget, da de mente det var på høy tid med en ny, kunnskapsbasert gjennomgang for å forsterke folkestyret.

Hva er dette?

En makt- og demokratiutredning er en offentlig utredning (NOU) som har som formål å analysere maktforhold, demokratiske prosesser og institusjoners funksjon i samfunnet. Norge har tidligere hatt to slike store utredninger, en på 1970-tallet og en på begynnelsen av 2000-tallet.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsket å få belyst hvordan sentrale samfunnsområder som arbeidsliv, digitalisering, internasjonalisering og økonomisk ulikhet har påvirket det norske folkestyret siden årtusenskiftet, for å kunne forsvare og fornye demokratiet.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom et mindretall som mente det var nødvendig med en ny, helhetlig utredning for å forstå dagens demokratiske utfordringer, og et flertall som mente at eksisterende forskning er tilstrekkelig og at ressursene bør prioriteres til andre formål.

Hva betyr det?

Beslutningen betyr at det ikke blir igangsatt en ny, statlig makt- og demokratiutredning på nåværende tidspunkt. Debatten om folkestyrets vilkår vil fortsette gjennom ordinær politisk debatt og eksisterende forskningsmiljøer.

Slik har saken utviklet seg

Saken ble behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen, som innstilte på å avvise forslaget. Stortinget vedtok deretter å ikke vedta representantforslaget.

  1. 2026-03-05 · Forslag fremmet Representantforslag om en ny makt- og demokratiutredning ble fremmet av Rødt.
  2. 2026-05-26 · Komitéinnstilling Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga innstilling der flertallet anbefalte å ikke vedta forslaget.
  3. 2026-06-18 · Votering Stortinget stemte over forslaget og vedtok komiteens tilråding om å ikke vedta representantforslaget.

Valget sto mellom å bruke 70-90 millioner kroner på en ny, bred utredning eller å prioritere offentlige midler til andre formål i en tid med stramme budsjetter.

Verdt å følge med på: Det er ingen videre oppfølging av dette spesifikke forslaget, da det er endelig avgjort.

Det viktigste i saken

  1. Rødt foreslo en ny makt- og demokratiutredning for å belyse endringer i det norske folkestyret siden år 2000.
  2. Forslaget ble avvist av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
  3. Flertallet begrunnet avvisningen med at det allerede finnes mye forskning og at ressursene bør prioriteres til andre formål.
  4. Mindretallet (Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, R, Miljøpartiet De Grønne) mente en ny utredning er nødvendig for å forsterke og fornye folkestyret.

Mulige konsekvenser

  1. Ingen ny statlig maktutredning blir igangsatt.
  2. Debatten om folkestyrets tilstand vil fortsette uten en samlet, offentlig utredning.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreNedsette et utvalg for å gjennomføre en ny makt- og demokratiutredning.

    BegrunnelseØnske om et kunnskapsbasert grunnlag for debatt om hvordan folkestyret kan forsvares og fornyes.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er det opprinnelige forslaget.

    Voteringsprotokoll