Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200070 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Representantforslag om en ny makt- og demokratiutredning

Foreslått av
R
Hege Bae Nyholt, Marie Sneve Martinussen
Tema
DemokratiMaktfordelingOffentlig forvaltningForskning

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr 1 fra SV, Sp, R og MDG: Vedtatt 130 for · 38 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslaget ville pålagt regjeringen å nedsette et utvalg for en ny makt- og demokratiutredning for å belyse endringer i det norske folkestyret siden år 2000.

Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr 1 fra SV, Sp, R og MDG: 130 for, 38 mot og 1 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 9 mot
  • SV 0 for · 9 mot
  • Ap 53 for · 0 mot
  • Sp 0 for · 9 mot
  • MDG 0 for · 8 mot
  • KrF 7 for · 0 mot
  • V 0 for · 3 mot
  • H 24 for · 0 mot
  • FrP 46 for · 0 mot · 1 fraværende
Hva betyr det

Det blir ikke satt i gang en ny, statlig makt- og demokratiutredning. Diskusjonen om folkestyrets tilstand vil fortsette gjennom eksisterende forskningsmiljøer.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr 1 fra SV, Sp, R og MDG. Vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

130 for
38 mot

Faktisk voteringsresultat: 130 for, 38 mot og 1 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Forslaget om en ny makt- og demokratiutredning ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.

Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.
Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom et mindretall som mente det var på høy tid med en ny, bred utredning for å styrke folkestyret.

Ap
Støtter ikke forslaget.

Partiet anerkjenner at forslaget reiser viktige problemstillinger, men mener det er et prioriteringsspørsmål gitt kostnadene på 70–90 millioner kroner. De understreker behovet for grundig behandling og bred politisk forankring før en eventuell beslutning tas.

FrP
Støtter ikke forslaget.

Partiet mener andre oppgaver bør prioriteres i en tid med stramme budsjetter og store fremtidige investeringer. De viser til at det kontinuerlig forskes på temaene, og at kostnadene må ses i sammenheng med nytteverdien.

H
Støtter ikke forslaget.

Partiet mener at ressursbruk og kapasitet må prioriteres til andre oppgaver i krevende økonomiske tider. De understreker at kostnadene ved en utredning må vurderes opp mot nytteverdien, spesielt siden det allerede foregår kontinuerlig forskning på feltet.

R
Støtter forslaget.

Som forslagsstillere mener partiet at store samfunnsendringer, som økt økonomisk ulikhet, digitalisering og internasjonalisering, krever en ny utredning for å sikre et kunnskapsbasert grunnlag for offentlig debatt om folkestyrets vilkår.

SV
Støtter forslaget.

Partiet mener det er på høy tid med en ny utredning for å skape et kunnskapsgrunnlag for debatt om hvordan folkestyret kan forsvares, forsterkes og fornyes. De peker på seks sentrale samfunnsområder som har endret seg betydelig siden årtusenskiftet.

Sp
Støtter forslaget.

Partiet mener en ny utredning er nødvendig for å belyse nye maktforhold som har oppstått siden 2003. De vektlegger at arbeidet bør være effektivt og målrettet for å holde kostnadene nede, med fokus på kunnskapshull og videreføring av nettverksorganisering.

MDG
Støtter forslaget.

Partiet mener det er på høy tid med en ny makt- og demokratiutredning for å belyse hvordan det norske folkestyret kan forsvares og fornyes i møte med endringer siden årtusenskiftet.

KrF
Støtter ikke forslaget.

Partiet mener at kostnadene ved en ny utredning må vurderes opp mot nytteverdien og at andre oppgaver bør prioriteres i en tid med stramme budsjetter og krevende økonomiske tider.

Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr 1 fra SV, Sp, R og MDG.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist et representantforslag om å nedsette et utvalg for en ny makt- og demokratiutredning. Forslagsstillerne ønsket å belyse endringer i folkestyrets vilkår siden årtusenskiftet, men et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti stemte mot forslaget.

En makt- og demokratiutredning er en omfattende offentlig undersøkelse av hvordan makt er fordelt i samfunnet og hvordan demokratiet fungerer. Norge har tidligere hatt to slike utredninger, den siste ble avsluttet i 2003. Rødt fremmet et representantforslag om å starte en ny utredning for å undersøke hvordan det norske folkestyret har endret seg siden årtusenskiftet. Forslagsstillerne pekte på seks områder de mente trengte mer oppmerksomhet, blant annet maktbalansen i arbeidslivet, økt økonomisk ulikhet, digitalisering og lobbyvirksomhet. Et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støttet ikke forslaget. De viste til at det allerede finnes mye forskning på disse temaene, og at en ny utredning ville kreve betydelige ressurser i en tid med stramme budsjetter. Arbeiderpartiet understreket også behovet for bred politisk forankring for at en slik utredning skal ha legitimitet. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stemte for forslaget, men forslaget falt da Stortinget stemte over saken.

Hva er dette?

En makt- og demokratiutredning er en offentlig utredning (NOU) som har som formål å analysere maktforhold, demokratiske prosesser og samfunnsutvikling over tid. Slike utredninger fungerer som et kunnskapsgrunnlag for politisk debatt og reformer.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mente at store endringer innen digitalisering, internasjonalisering, økonomisk ulikhet og medielandskapet siden 2003 har skapt nye utfordringer for det norske folkestyret som krever en samlet utredning.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom et mindretall som mente det var på høy tid med en ny, bred utredning for å styrke folkestyret, og et flertall som mente at eksisterende forskning er tilstrekkelig og at ressursene bør prioriteres til andre formål.

Hva betyr det?

Beslutningen betyr at det ikke blir satt i gang en ny, statlig makt- og demokratiutredning i denne omgang. Diskusjonen om folkestyrets tilstand vil fortsette gjennom eksisterende forskningsmiljøer og andre utredningsarbeider.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt å ikke gå videre med forslaget om en ny makt- og demokratiutredning.

  1. 2026-03-03 · Forslag fremmet
  2. 2026-05-26 · Komitéinnstilling
  3. 2026-06-18 · Votering

Valget sto mellom å bruke anslagsvis 70-90 millioner kroner på en ny, bred utredning eller å prioritere andre offentlige oppgaver i en tid med stramme budsjetter.

Verdt å følge med på: Det er ingen videre oppfølging av dette spesifikke forslaget, men debatten om folkestyrets vilkår vil fortsette gjennom andre forskningsprosjekter.

Det viktigste i saken

  1. Rødt fremmet forslag om en ny makt- og demokratiutredning.
  2. Forslaget ble avvist av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
  3. Flertallet begrunnet avslaget med ressursbruk og at det allerede finnes mye forskning på feltet.
  4. Mindretallet (Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne) mente en ny utredning er nødvendig for å belyse endringer i folkestyret siden 2000.

Mulige konsekvenser

  1. Ingen ny statlig maktutredning blir igangsatt.
  2. Debatten om folkestyrets vilkår vil fortsette gjennom andre kanaler.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen nedsette et utvalg for å gjennomføre en ny makt- og demokratiutredning.

    BegrunnelseBehov for å belyse endringer i folkestyrets vilkår siden årtusenskiftet.

    Forskjell fra hovedforslagetDet opprinnelige forslaget.

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteVenstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti

    Innst. 385 S (2025-2026)
    • Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr 1 fra SV, Sp, R og MDG. Votering 28466 · 18. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 38 for, 130 mot, 0 avholdende og 1 ikke til stede. Åpne kilde