Fremskrittspartiet foreslo åtte tiltak mot organisert bedrageri og registerkriminalitet, inkludert et etterretningsdelingssenter og elektronisk varsling ved kredittsjekk.
Representantforslag om mer effektiv kamp mot organisert bedrageri og registerkriminalitet
Romertall I: Vedtatt 53 for · 47 mot
Forslag nr. 1, 2, 3 og 4 ble ikke vedtatt. Komiteens tilråding Romertall I ble vedtatt, mens Romertall II og III ikke ble vedtatt.
Romertall I: 53 for, 47 mot og 69 ikke til stede
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- Ap 0 for · 32 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 13 for · 0 mot · 11 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Banker får rammer for å lagre informasjon om identiteter som misbrukes til låneopptak, noe som skal hindre kriminelle i å ta opp lån i andres navn.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 53 for, 47 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Romertall III. 47 for - 54 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen styrke påtalemyndighetene, så de har nok kraft til å håndtere dagens økning i organisert kriminalitet.
Stemmer i salen: 47 for, 54 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 78 for · 91 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Fremskrittspartiet ønsket en offensiv satsing, mens regjeringspartiene og andre mente mange tiltak allerede var under behandling i andre lovprosesser.
Partiet mener økonomisk kriminalitet og registerkriminalitet er et betydelig samfunnsproblem som finansierer voldelig gjengkriminalitet. De mener regjeringen ikke iverksetter tiltak raskt nok og har fremmet forslagene for å tvinge frem handling, inkludert bedre informasjonsdeling, målstyring av politiet og økt bruk av teknologi.
Partiet understreker viktigheten av å bekjempe økonomisk kriminalitet, men viser til at regjeringen allerede har lagt frem en stortingsmelding om temaet og fremmet lovforslag (Prop. 39 L) som legger til rette for informasjonsdeling. De mener derfor at forslagene i stor grad er under oppfølging.
Partiet anerkjenner alvoret i økonomisk kriminalitet og er enig i behovet for bedre informasjonsdeling. De mener imidlertid at forslagene om informasjonsdeling bør avvente behandlingen av Prop. 39 L, som allerede er til behandling i Stortinget, for å sikre en helhetlig tilnærming.
Partiet støtter beskrivelsen av utfordringene og behovet for rask handling, inkludert bruk av kunstig intelligens og styrking av Økokrim. De er imidlertid kritiske til enkelte forslag som de mener bærer preg av detaljstyring og unødvendig byråkrati, og foretrekker å styrke eksisterende samarbeidsorganer fremfor å opprette nye.
Partiet understreker viktigheten av å bekjempe økonomisk kriminalitet og er enig i behovet for bedre informasjonsdeling. De mener det er mest hensiktsmessig å avvente realitetsbehandling av forslagene om informasjonsdeling til etter at lovproposisjonen (Prop. 39 L) er ferdigbehandlet.
Partiet støtter påstanden om at omfanget av organisert bedrageri har økt og mener at bedre informasjonsdeling mellom offentlige etater og privat næringsliv er det mest effektive grepet for å hindre at penger når kriminelle nettverk.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å be regjeringen legge frem forslag som sikrer at banker kan lagre informasjon om identiteter som misbrukes til låneopptak. Forslaget var en del av en større pakke fra Fremskrittspartiet for å bekjempe organisert bedrageri og registerkriminalitet, der øvrige forslag om blant annet målstyring for politiet og et eget etterretningsdelingssenter ble nedstemt.
Representantforslaget fra Fremskrittspartiet tok sikte på å styrke kampen mot organisert bedrageri og registerkriminalitet, hvor kriminelle nettverk utnytter offentlige registre og velferdsordninger for å finansiere voldelig gjengkriminalitet. Forslagsstillerne mente at dagens tiltak ikke er tilstrekkelige og at det tar for lang tid å iverksette nødvendige endringer. De foreslo blant annet å opprette et etterretningsdelingssenter, innføre elektronisk varsling ved kredittsjekk, og bruke kunstig intelligens for å avdekke svindelmønstre. Stortinget vedtok til slutt kun ett av de åtte forslagene, som pålegger regjeringen å legge frem forslag som sikrer at banker kan lagre informasjon om identiteter som misbrukes til låneopptak. Flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, var enige om at økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem, men de var uenige om behovet for alle de foreslåtte tiltakene. Regjeringspartiene viste til at mye av arbeidet allerede er i gang gjennom andre lovprosesser, som Prop. 39 L (2025–2026).
Hva er dette?
Et representantforslag er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter som ikke er en del av regjeringen. Forslaget behandles først i en fagkomité, i dette tilfellet Justiskomiteen, som avgir en innstilling til Stortinget med sin tilråding om hvordan forslagene bør håndteres.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at økonomisk kriminalitet og registerkriminalitet utgjør et betydelig samfunnsproblem som finansierer voldelig gjengkriminalitet, og at myndighetene ikke iverksetter tiltak raskt nok for å tette sikkerhetshull i offentlige registre og velferdsordninger.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en rekke konkrete og raske tiltak for å bekjempe svindel, og regjeringspartiene, som mente at mange av tiltakene enten allerede var under behandling i andre lovprosesser eller var for detaljstyrende.
Hva betyr det?
For innbyggere og næringsliv betyr vedtaket at det legges til rette for at banker kan lagre informasjon om identiteter som har blitt misbrukt. Dette er et verktøy for å hindre at kriminelle kan fortsette å ta opp lån i andres navn, men det innebærer også at bankene får nye rammer for håndtering av slik informasjon.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok å be regjeringen legge frem forslag om lagring av informasjon om misbrukte identiteter. De øvrige syv forslagene ble nedstemt.
- 2026-03-03 · Forslag fremmet Representantforslag 142 S (2025-2026) ble fremmet av Fremskrittspartiet.
- 2026-05-12 · Komitéinnstilling Justiskomiteen avga Innst. 290 S (2025-2026) med merknader fra de ulike partiene.
- 2026-06-02 · Votering Stortinget stemte over forslagene og vedtok Romertall I.
Det ble vurdert en balanse mellom behovet for effektiv informasjonsdeling for å stoppe svindel og hensynet til personvern og unødvendig byråkrati.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av regjeringens arbeid med å legge frem forslag om lagring av informasjon om misbrukte identiteter.
Det viktigste i saken
- Stortinget vedtok å be regjeringen legge frem forslag om lagring av informasjon om misbrukte identiteter.
- Fremskrittspartiet fremmet åtte forslag for å bekjempe organisert bedrageri og registerkriminalitet.
- Regjeringspartiene viste til at mange av tiltakene allerede er under behandling i andre lovprosesser.
- Det var bred enighet om at økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem, men uenighet om virkemidlene.
Mulige konsekvenser
- Banker får bedre verktøy for å hindre identitetsmisbruk ved låneopptak.
- Debatten om informasjonsdeling mellom etater vil fortsette i forbindelse med andre lovforslag.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreForbedre kontrollrutiner for mva.-refusjon og sikre tilstrekkelige ressurser.
BegrunnelseStyrke kontrollarbeidet mot økonomisk kriminalitet.
Forskjell fra hovedforslagetDel av hovedforslaget.
Votering 27921 - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen opprette et etterretningsdelingssenter der politiet, Nav, finansinstitusjoner og andre relevante aktører kan dele informasjon om pågående svindelforsøk.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen innføre en ordning med elektronisk varsel ved kredittsjekk som må godkjennes av vedkommende som skal kredittsjekkes, for å stanse pågående svindelforsøk.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreOpprette målstyring der politiet måles på avvergede svindelforsøk.
BegrunnelseØke fokus på forebygging i politiet.
Forskjell fra hovedforslagetDel av hovedforslaget.
Votering 27919
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 4 på vegne av FrP. 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 71 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP og KrF. 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 33 for, 68 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, Sp og KrF. 2. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 43 for, 58 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200069 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200069 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200069
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.