Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200065 KI-genererte forklaringer
Justiskomiteen

Representantforslag om å endre straffeprosessloven for å sikre døde barns rettssikkerhet

Foreslått av
FrP
Anette Carnarius Elseth, Finn Krokeide, Jon Engen-Helgheim +3

Innstillingens tilråding: Vedtatt 96 for · 4 mot

Hva ble foreslått

Forslag om å endre straffeprosessloven for å lovfeste rett til bistandsadvokat for barn under 18 år som er døde som følge av en straffbar handling der foreldre er siktet.

Hva skjedde
Vedtatt – 96 for, 4 mot

Ikke vedtatt. Stortinget vedtok i stedet en anmodning til regjeringen om å vurdere hvordan rettighetene til barn som utsettes for vold og overgrep kan styrkes.

Innstillingens tilråding: 96 for, 4 mot og 69 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det

Ingen umiddelbar lovendring. Regjeringen er pålagt å vurdere rettssikkerheten for barn i slike saker, inkludert spørsmålet om bistandsadvokat og selvstendig representasjon.

Voteringen

Innstillingens tilråding Vedtatt
96 for
4 mot

Faktisk voteringsresultat: 96 for, 4 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.
Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP og KrF. 33 for - 67 mot i salen · trykk for å se forslaget

Vedtak til lov om endringer i straffeprosessloven (bistandsadvokat for avdøde barn) I I lov 22.

Stemmer i salen: 33 for, 67 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 54 for · 115 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsket umiddelbar lovendring. Flertallet ønsket først en grundig utredning av hvordan barns rettigheter best kan ivaretas.

Ap
Støtter ikke forslaget om umiddelbar lovendring, men støtter en anmodning til regjeringen om utredning.

Mener det er prinsipielt krevende å oppnevne bistandsadvokat for en avdød person, da advokatens rolle er å ivareta klientens interesser, noe som er umulig når klienten er død. De peker også på at politi og påtalemyndighet allerede har ansvar for å oppklare straffbare forhold, og at det er usikkerhet knyttet til forslagets utforming.

FrP
Ønsker umiddelbar lovendring for å sikre døde barn bistandsadvokat.

Mener dagens rettssikkerhet for døde barn er utilstrekkelig. De argumenterer for at det er avgjørende med en uavhengig prosessuell representant for barnet i saker der foreldre er siktet, da foreldrenes interesser ikke nødvendigvis sammenfaller med barnets.

H
Støtter intensjonen om å styrke barns rettssikkerhet, men ønsker en utredningsprosess fremfor umiddelbar lovendring.

Anerkjenner behovet for at avdøde barn får ivaretatt sine interesser, men mener forslaget må utredes nærmere for å sikre god utforming. De har fremmet forslag om at regjeringen skal sende et forslag om prosessuell representasjon på høring innen 1. januar 2027.

Sp
Støtter intensjonen bak forslaget, men ønsker en utredning fremfor umiddelbar lovendring.

Mener det er viktig å sikre barns rettigheter, men deler bekymringen for de prinsipielle utfordringene ved å oppnevne bistandsadvokat for avdøde. De støtter derfor en tilnærming der regjeringen utreder hvordan rettighetene kan styrkes, inkludert vurdering av bistandsadvokat.

MDG
Støtter intensjonen bak forslaget, men ønsker en utredning fremfor umiddelbar lovendring.

Anerkjenner at barn kan ha prosessuelle interesser etter sin død som må ivaretas, men mener regelverket må utredes nærmere for å sikre at tiltakene treffer godt og ivaretar alle hensyn.

KrF
Ønsker umiddelbar lovendring for å sikre døde barn bistandsadvokat.

Mener dagens rettssikkerhet er mangelfull og at det er en alvorlig brist i systemet at avdøde barn mangler uavhengig representasjon. De støtter forslaget om lovendring for å sikre at barnets interesser får en selvstendig prosessuell representasjon.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt å be regjeringen vurdere hvordan rettighetene til barn som utsettes for vold og overgrep kan styrkes, inkludert muligheten for bistandsadvokat for avdøde barn. Et forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om å lovfeste rett til bistandsadvokat for avdøde barn umiddelbart ble nedstemt.

Saken gjelder rettssikkerheten til barn som er utsatt for alvorlig vold eller overgrep. Utgangspunktet for saken var et representantforslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om å endre straffeprosessloven. De ønsket å lovfeste en rett til bistandsadvokat for barn som er døde som følge av en straffbar handling, i tilfeller der foreldre er siktet. Forslagsstillerne mente at dagens lovverk har en alvorlig brist fordi det ikke finnes en uavhengig representant for det avdøde barnet i slike saker. Et flertall i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, stemte ned det konkrete lovforslaget. I stedet vedtok Stortinget en anmodning til regjeringen om å vurdere hvordan rettighetene til barn som utsettes for vold og overgrep kan styrkes. Dette inkluderer å vurdere tiltak for politiets og påtalemyndighetens arbeid, samt innføring av rett til bistandsadvokat og selvstendig representasjon for barn som er døde som følge av en straffbar handling.

Hva er dette?

Straffeprosessloven er loven som regulerer hvordan straffesaker skal behandles i Norge, fra etterforskning til dom. En bistandsadvokat er en advokat som oppnevnes av det offentlige for å ivareta interessene til fornærmede eller etterlatte i en straffesak, slik at de får hjelp og støtte gjennom rettsprosessen.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at barn som er døde som følge av en straffbar handling begått av foreldre, mangler en uavhengig stemme i rettssystemet. De ønsket å tette det de beskrev som en alvorlig brist i rettssikkerheten.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom de som ønsket en umiddelbar lovendring for å sikre bistandsadvokat for avdøde barn, og de som mente at man først må utrede hvordan rettighetene til barn som utsettes for vold og overgrep generelt kan styrkes, inkludert politiets og påtalemyndighetens rolle.

Hva betyr det?

For berørte familier og barn betyr vedtaket at saken ikke er ferdigbehandlet, men at regjeringen nå er pålagt å vurdere hvordan rettssikkerheten for barn i slike alvorlige saker kan styrkes. Det er ingen umiddelbar endring i lovverket.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget avviste det konkrete lovforslaget om bistandsadvokat, men vedtok en anmodning til regjeringen om å utrede styrking av barns rettigheter, inkludert spørsmålet om bistandsadvokat for avdøde barn.

  1. 2026-03-05 · Forslag fremmet
  2. 2026-05-12 · Komitéinnstilling
  3. 2026-05-26 · Votering

Valget sto mellom å innføre en spesifikk rettighet umiddelbart (lovendring) eller å gjennomføre en bredere utredning for å sikre at tiltakene er godt nok forberedt og fungerer etter hensikten.

Verdt å følge med på: Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket, spesielt hvordan de vurderer rettighetene til barn utsatt for vold og om de fremmer forslag om bistandsadvokat for avdøde barn.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt å be regjeringen vurdere hvordan rettighetene til barn som utsettes for vold og overgrep kan styrkes.
  2. Et forslag om umiddelbar lovendring for å gi avdøde barn rett til bistandsadvokat ble nedstemt.
  3. Regjeringen skal vurdere tiltak for styrking av politiets og påtalemyndighetens arbeid.
  4. Saken har vært løftet i flere stortingsperioder uten at lovverket har blitt endret.

Mulige konsekvenser

  1. Regjeringen må nå utrede tiltak for å styrke barns rettssikkerhet i straffesaker.
  2. Spørsmålet om bistandsadvokat for avdøde barn vil bli vurdert som en del av en bredere gjennomgang.
  3. Det kan komme nye lovforslag fra regjeringen på et senere tidspunkt.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreLovfeste rett til bistandsadvokat for barn under 18 år som er døde som følge av en straffbar handling, dersom siktede hadde foreldreansvar.

    BegrunnelseMente at rettssikkerheten for døde barn ikke er tilstrekkelig ivaretatt i dagens lovverk.

    Forskjell fra hovedforslagetOpprinnelig forslag om lovendring.

    Votering 27754
  • Forslag nr. 2 fra Høyre

    Foreslått avHøyre

    Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen sende på høring et forslag om hvordan barns rettssikkerhet kan styrkes, med frist 1. januar 2027.

    BegrunnelseØnsket å sikre fremdrift i saken.

    Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag.

    Votering 27755
Slik ble hvert forslag stemt over

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremsatt

    Fremsatt

    Stortinget sak 200065
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200065
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  8. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200065