Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200063 KI-genererte forklaringer
Finanskomiteen ·

Representantforslag om utsettelse av innføring av CO2-avgift for kjemisk reduksjon mv.

Foreslått av
SpFrPKrFH
Bjørn Arild Gram, Hans Andreas Limi, Jørgen H. Kristiansen +1
Tema
AvgifterMiljøvernIndustri
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å utsette innføringen av en ny CO2-avgift for ikke-kvotepliktig industri som bruker naturgass eller LPG til kjemisk reduksjon og elektrolyse til tidligst 1. juli 2026.

Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Industrien får mer tid til å forberede seg, og myndighetene får tid til å vurdere konsekvensene grundigere før avgiften eventuelt trer i kraft.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Innstillingens tilråding Enstemmig vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Enstemmig vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

Voteringen over innstillingen er snudd i grafikken, slik at for og mot viser støtte til selve representantforslaget.

Hva mente partiene?

Enstemmig. Alle partier sluttet seg til komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, da regjeringens utsettelse gjorde forslaget overflødig.

Ap
Anså forslaget som utkvittert.

Komiteen, inkludert Arbeiderpartiet, viste til at regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen av avgiften til tidligst 1. juli 2026 og at konsekvensene var redegjort for i Prop. 95 LS (2025–2026). Forslaget ble derfor ansett som utkvittert og ble ikke vedtatt.

FrP
Ønsket utsettelse av CO2-avgiften.

Forslagsstillerne mente at regjeringens innføring av avgiften skjedde med for kort varsel, manglet konsekvensutredninger, og at det var behov for å vurdere konsekvensene for norsk konkurranseevne. De pekte også på at ingen sammenlignbare land i Europa har en slik avgift på prosessutslipp, og at industrien manglet teknologiske alternativer til naturgass.

H
Ønsket utsettelse av CO2-avgiften.

Forslagsstillerne mente at regjeringens innføring av avgiften skjedde med for kort varsel, manglet konsekvensutredninger, og at det var behov for å vurdere konsekvensene for norsk konkurranseevne. De pekte også på at ingen sammenlignbare land i Europa har en slik avgift på prosessutslipp, og at industrien manglet teknologiske alternativer til naturgass.

R
Anså forslaget som utkvittert.

Komiteen, inkludert Rødt, viste til at regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen av avgiften til tidligst 1. juli 2026 og at konsekvensene var redegjort for i Prop. 95 LS (2025–2026). Forslaget ble derfor ansett som utkvittert og ble ikke vedtatt.

SV
Anså forslaget som utkvittert.

Komiteen, inkludert Sosialistisk Venstreparti, viste til at regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen av avgiften til tidligst 1. juli 2026 og at konsekvensene var redegjort for i Prop. 95 LS (2025–2026). Forslaget ble derfor ansett som utkvittert og ble ikke vedtatt.

Sp
Ønsket utsettelse av CO2-avgiften.

Forslagsstillerne mente at regjeringens innføring av avgiften skjedde med for kort varsel, manglet konsekvensutredninger, og at det var behov for å vurdere konsekvensene for norsk konkurranseevne. De pekte også på at ingen sammenlignbare land i Europa har en slik avgift på prosessutslipp, og at industrien manglet teknologiske alternativer til naturgass.

MDG
Anså forslaget som utkvittert.

Komiteen, inkludert Miljøpartiet De Grønne, viste til at regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen av avgiften til tidligst 1. juli 2026 og at konsekvensene var redegjort for i Prop. 95 LS (2025–2026). Forslaget ble derfor ansett som utkvittert og ble ikke vedtatt.

KrF
Ønsket utsettelse av CO2-avgiften.

Forslagsstillerne mente at regjeringens innføring av avgiften skjedde med for kort varsel, manglet konsekvensutredninger, og at det var behov for å vurdere konsekvensene for norsk konkurranseevne. De pekte også på at ingen sammenlignbare land i Europa har en slik avgift på prosessutslipp, og at industrien manglet teknologiske alternativer til naturgass.

V
Anså forslaget som utkvittert.

Komiteen, inkludert Venstre, viste til at regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen av avgiften til tidligst 1. juli 2026 og at konsekvensene var redegjort for i Prop. 95 LS (2025–2026). Forslaget ble derfor ansett som utkvittert og ble ikke vedtatt.

Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har behandlet et forslag om å utsette innføringen av en ny CO2-avgift for industri som bruker naturgass eller LPG til kjemisk reduksjon. Forslagsstillerne ønsket utsettelse til 1. juli 2026 for å sikre en grundigere konsekvensutredning. Saken ble ansett som utkvittert fordi regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen og varslet konsekvensvurderinger i revidert nasjonalbudsjett.

Saken gjelder et representantforslag om å utsette innføringen av en ny CO2-avgift for ikke-kvotepliktig industri som bruker naturgass eller LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse. Forslagsstillerne fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre mente at avgiften ble innført med for kort varsel og uten tilstrekkelige konsekvensutredninger. De fryktet negative konsekvenser for norsk konkurranseevne, spesielt siden tilsvarende prosesser i Europa ofte er unntatt slike avgifter. Forslaget ba om at avgiften ikke skulle tre i kraft før tidligst 1. juli 2026, og at konsekvensene skulle vurderes i revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen viste til at regjeringen allerede hadde annonsert en utsettelse av avgiften til 1. juli 2026 og lovet en redegjørelse for konsekvensene i revidert nasjonalbudsjett. Som følge av dette anså komiteen forslaget som utkvittert, og Stortinget vedtok å ikke vedta selve representantforslaget.

Hva er dette?

Dette er et representantforslag, som er et virkemiddel stortingsrepresentanter bruker for å fremme politiske saker eller endringer utenom regjeringens egne forslag. Saken ble behandlet i finanskomiteen, som har ansvar for skatte- og avgiftspolitikk.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente regjeringens beslutning om å innføre en ny CO2-avgift for visse industriprosesser ble tatt for raskt, uten tilstrekkelig vurdering av konsekvensene for norsk konkurranseevne og uten forutsigbarhet for de berørte bedriftene.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom forslagsstillernes ønske om en formell utsettelse og konsekvensutredning gjennom Stortingets vedtak, og regjeringens allerede iverksatte utsettelse som gjorde det opprinnelige forslaget overflødig.

Hva betyr det?

For industrien betyr dette at den planlagte CO2-avgiften ble utsatt, noe som gir bedriftene mer tid til å forberede seg og myndighetene tid til å vurdere konsekvensene grundigere før avgiften eventuelt trer i kraft.

Slik har saken utviklet seg

Regjeringen utlyste en utsettelse av avgiften før Stortinget behandlet forslaget, noe som førte til at komiteen anså forslaget som utkvittert.

  1. 2026-02-27 · Regjeringens kunngjøring Finansdepartementet annonserte innføring av CO2-avgift for kjemisk reduksjon.
  2. 2026-03-03 · Forslag fremmet Representantforslaget ble fremmet i Stortinget.
  3. 2026-03-03 · Regjeringens utsettelse Finansdepartementet opplyste at iverksettelsen utsettes til tidligst 1. juli 2026.
  4. 2026-06-12 · Komitéinnstilling Finanskomiteen avga innstilling og anbefalte at forslaget ikke vedtas.
  5. 2026-06-19 · Vedtak Stortinget vedtok enstemmig komiteens tilråding om å ikke vedta forslaget.

Balansen mellom behovet for raske klimatiltak og behovet for forutsigbare rammevilkår for konkurranseutsatt industri.

Verdt å følge med på: Oppfølgingen av konsekvensvurderingen i revidert nasjonalbudsjett.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget gjaldt utsettelse av en ny CO2-avgift for industri som bruker naturgass eller LPG.
  2. Forslagsstillerne ønsket utsettelse til 1. juli 2026 for å sikre konsekvensutredning.
  3. Regjeringen utsatte selv avgiften til 1. juli 2026 før Stortinget behandlet saken.
  4. Stortinget vedtok enstemmig å ikke vedta forslaget fordi saken ble ansett som utkvittert.

Mulige konsekvenser

  1. Industrien får mer tid til å tilpasse seg de nye avgiftskravene.
  2. Regjeringen må legge frem en konsekvensvurdering av avgiften i revidert nasjonalbudsjett.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Komiteens tilråding

    Foreslått avFinanskomiteen

    Hva forslaget ville gjøreAnbefale at representantforslaget ikke vedtas.

    BegrunnelseSaken anses som utkvittert fordi regjeringen allerede har utsatt avgiften og varslet konsekvensvurderinger.

    Forskjell fra hovedforslagetAnbefaling om å avvise forslaget.

    UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.

    StøtteEnstemmig

    Innst. 454 S (2025-2026)
    • Innstillingens tilråding Votering 28501 · 19. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt. Åpne kilde