Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200063 KI-genererte forklaringer
Finanskomiteen

Representantforslag om utsettelse av innføring av CO2-avgift for kjemisk reduksjon mv.

Foreslått av
SpFrPKrFH
Bjørn Arild Gram, Hans Andreas Limi, Jørgen H. Kristiansen +1
Tema
AvgifterMiljøvernIndustri
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å utsette innføringen av CO2-avgift for ikke-kvotepliktig industri som bruker naturgass eller LPG til kjemisk reduksjon og elektrolyse til tidligst 1. juli 2026.

Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Berørte industribedrifter får mer tid til å forberede seg på den nye avgiften, da iverksettelsen er utsatt til 1. juli 2026.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Innstillingens tilråding Enstemmig vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Enstemmig vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

Voteringen over innstillingen er snudd i grafikken, slik at for og mot viser støtte til selve representantforslaget.

Hva mente partiene?

Enstemmig vedtak i finanskomiteen om at forslaget var utkvittert, da regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen.

Sp
Ønsket utsettelse av CO2-avgiften.

Forslagsstillerne mente at regjeringens innføring av avgiften skjedde med for kort varsel, manglet konsekvensutredninger, og at det var behov for å vurdere konsekvensene for norsk konkurranseevne. De pekte også på at ingen sammenlignbare land i Europa har en slik avgift på prosessutslipp, og at industrien manglet teknologiske alternativer til naturgass.

FrP
Ønsket utsettelse av CO2-avgiften.

Forslagsstillerne mente at regjeringens innføring av avgiften skjedde med for kort varsel, manglet konsekvensutredninger, og at det var behov for å vurdere konsekvensene for norsk konkurranseevne. De pekte også på at ingen sammenlignbare land i Europa har en slik avgift på prosessutslipp, og at industrien manglet teknologiske alternativer til naturgass.

H
Ønsket utsettelse av CO2-avgiften.

Forslagsstillerne mente at regjeringens innføring av avgiften skjedde med for kort varsel, manglet konsekvensutredninger, og at det var behov for å vurdere konsekvensene for norsk konkurranseevne. De pekte også på at ingen sammenlignbare land i Europa har en slik avgift på prosessutslipp, og at industrien manglet teknologiske alternativer til naturgass.

KrF
Ønsket utsettelse av CO2-avgiften.

Forslagsstillerne mente at regjeringens innføring av avgiften skjedde med for kort varsel, manglet konsekvensutredninger, og at det var behov for å vurdere konsekvensene for norsk konkurranseevne. De pekte også på at ingen sammenlignbare land i Europa har en slik avgift på prosessutslipp, og at industrien manglet teknologiske alternativer til naturgass.

Ap
Anså forslaget som utkvittert.

Komiteen, inkludert Arbeiderpartiet, viste til at regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen av avgiften til tidligst 1. juli 2026 og at konsekvensene var redegjort for i Prop. 95 LS (2025–2026). Forslaget ble derfor ansett som utkvittert og ble ikke vedtatt.

SV
Anså forslaget som utkvittert.

Komiteen, inkludert Sosialistisk Venstreparti, viste til at regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen av avgiften til tidligst 1. juli 2026 og at konsekvensene var redegjort for i Prop. 95 LS (2025–2026). Forslaget ble derfor ansett som utkvittert og ble ikke vedtatt.

R
Anså forslaget som utkvittert.

Komiteen, inkludert Rødt, viste til at regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen av avgiften til tidligst 1. juli 2026 og at konsekvensene var redegjort for i Prop. 95 LS (2025–2026). Forslaget ble derfor ansett som utkvittert og ble ikke vedtatt.

MDG
Anså forslaget som utkvittert.

Komiteen, inkludert Miljøpartiet De Grønne, viste til at regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen av avgiften til tidligst 1. juli 2026 og at konsekvensene var redegjort for i Prop. 95 LS (2025–2026). Forslaget ble derfor ansett som utkvittert og ble ikke vedtatt.

V
Anså forslaget som utkvittert.

Komiteen, inkludert Venstre, viste til at regjeringen allerede hadde utsatt iverksettelsen av avgiften til tidligst 1. juli 2026 og at konsekvensene var redegjort for i Prop. 95 LS (2025–2026). Forslaget ble derfor ansett som utkvittert og ble ikke vedtatt.

Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har behandlet et forslag om å utsette innføringen av en ny CO2-avgift for industri som bruker naturgass eller LPG til kjemisk reduksjon. Forslaget ble fremmet for å sikre forutsigbarhet og konsekvensutredning, men saken anses som utkvittert fordi regjeringen allerede har utsatt iverksettelsen til 1. juli 2026 og varslet konsekvensvurderinger i revidert nasjonalbudsjett.

Saken gjelder en ny CO2-avgift for ikke-kvotepliktig industri som bruker naturgass eller LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse. Forslagsstillerne fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre ønsket å utsette innføringen av denne avgiften. Begrunnelsen var at avgiften ble annonsert med svært kort varsel, og at det manglet grundige vurderinger av konsekvensene for norsk konkurranseevne. De pekte også på at tilsvarende prosesser i Europa ofte er unntatt slike avgifter, og at industrien manglet teknologiske alternativer til naturgass. Finanskomiteen behandlet forslaget og viste til at regjeringen allerede hadde besluttet å utsette iverksettelsen til 1. juli 2026, samt at konsekvensene av avgiften ville bli redegjort for i revidert nasjonalbudsjett. På bakgrunn av dette anså en samlet komité forslaget som utkvittert, og Stortinget vedtok derfor ikke representantforslaget.

Hva er dette?

Dette er et representantforslag, som er en måte for stortingsrepresentanter å fremme politiske saker på utenom regjeringens egne forslag. Saken dreier seg om rammevilkår for industrien, spesifikt CO2-avgifter på bruk av naturgass og LPG i prosesser som kjemisk reduksjon, hvor bedriftene ofte er eksponert for internasjonal konkurranse.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente regjeringens annonsering av avgiften kom for brått, manglet nødvendige konsekvensanalyser, og kunne svekke konkurranseevnen til norsk industri som ikke har reelle alternativer til naturgass.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom forslagsstillernes ønske om en utsettelse for å sikre grundig utredning og forutsigbarhet, og regjeringens opprinnelige avgiftsplaner. Stortinget løste saken ved at regjeringen selv utsatte iverksettelsen, noe som gjorde det opprinnelige forslaget overflødig.

Hva betyr det?

For de berørte industribedriftene betyr dette at de får mer tid til å forberede seg på den nye avgiften, da iverksettelsen er utsatt til 1. juli 2026. Stortinget har ikke pålagt regjeringen ytterligere tiltak utover det regjeringen allerede har varslet.

Slik har saken utviklet seg

Regjeringen utsatte selv iverksettelsen av avgiften til 1. juli 2026 før Stortinget ferdigbehandlet saken, noe som førte til at komiteen anså forslaget som utkvittert.

  1. 2026-02-27 · Annonsering Finansdepartementet annonserte innføring av CO2-avgift.
  2. 2026-03-03 · Forslag fremmet Representantforslaget ble fremmet i Stortinget.
  3. 2026-03-03 · Regjeringens utsettelse Finansdepartementet opplyste at iverksettelsen utsettes til 1. juli 2026.
  4. 2026-06-12 · Komitébehandling Finanskomiteen avga innstilling og anså forslaget som utkvittert.
  5. 2026-06-19 · Vedtak Stortinget vedtok ikke forslaget.

Balansen mellom behovet for klimatiltak gjennom CO2-avgifter og behovet for forutsigbare rammevilkår for konkurranseutsatt industri.

Verdt å følge med på: Oppfølgingen av konsekvensvurderingene i revidert nasjonalbudsjett.

Det viktigste i saken

  1. Representantforslag om å utsette CO2-avgift for kjemisk reduksjon ble fremmet av representanter fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og H.
  2. Regjeringen utsatte selv iverksettelsen av avgiften til 1. juli 2026 før Stortinget ferdigbehandlet saken.
  3. Finanskomiteen anså forslaget som utkvittert fordi regjeringen hadde tatt grep.
  4. Stortinget vedtok ikke forslaget, da saken ble ansett som løst.

Mulige konsekvenser

  1. Industribedrifter får utsatt avgiftsinnføring til 1. juli 2026.
  2. Regjeringen må legge frem konsekvensvurderinger av avgiften i revidert nasjonalbudsjett.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Komiteens tilråding

    Foreslått avFinanskomiteen

    Hva forslaget ville gjøreAnbefale at representantforslaget ikke vedtas.

    BegrunnelseSaken anses som utkvittert fordi regjeringen allerede har utsatt iverksettelsen og varslet konsekvensvurderinger.

    Forskjell fra hovedforslagetAnbefaling om å avvise det opprinnelige forslaget.

    UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.

    StøtteEnstemmig

    Innst. 454 S (2025-2026)