Hva ble foreslått
Regjeringen må utlevere den interne utredningen «Eksport av velferdsytelser» fra 2014 til klagenemnda og Stortinget, samt sikre videre drift av klagenemnda for trygdeskandalen etter juni 2026.
Arbeids- og sosialkomiteen
Representantforslag om åpenhet og rettferdighet for ofrene i trygdeskandalen
Foreslått av
FrPRSV
Alf Erik Andersen, Marie Sneve Martinussen, Marian Hussein Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV og R: Vedtatt 46 for · 55 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 56 for, 45 mot Vedtatt. Stortinget forkastet komiteens tilråding om å avvise forslagene og vedtok i stedet de tre forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.
Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV og R: 46 for, 55 mot og 68 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 0 for · 32 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 1 for · 13 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Regjeringen må legge frem dokumenter de tidligere har nektet innsyn i. Dette gir ofrene mer informasjon om beslutningsprosessene og forlenget tid til å få sine saker vurdert av klagenemnda.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 56 for, 45 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 56 for, 45 mot og 68 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten står mellom et flertall som krever full åpenhet og innsyn i interne regjeringsdokumenter for å sikre rettssikkerheten, og Arbeiderpartiet og Høyre som mener dette bryter med...
Avviser forslaget om å legge frem den interne 2014-rapporten.
Partiet viser til langvarig praksis om at interne arbeidsdokumenter ikke deles mellom regjeringer for å sikre embetsverkets uavhengige rådgivning. De mener rapportens relevans er begrenset, da den omhandler eksport av ytelser, mens trygdeskandalen gjaldt praktisering for personer bosatt i Norge. De mener også at nyere kunnskapsgrunnlag og domstolenes tilgang til relevante deler av rapporten gjør full offentliggjøring unødvendig.
Avviser forslaget om å legge frem den interne 2014-rapporten.
Partiet understreker behovet for å ivareta konstitusjonelle prinsipper og forholdet mellom politisk ledelse og embetsverk. De argumenterer for at rapporten er et internt arbeidsdokument, og at Stortingets innsynsrett ikke bør brukes til å fremskaffe dokumentasjon til bruk i andre prosesser eller rettssaker. De mener videre at saken er tilstrekkelig opplyst gjennom andre kilder.
Støtter forslaget om full åpenhet og innsyn i 2014-rapporten.
Partiet mener trygdeskandalen har hatt så alvorlige konsekvenser for tilliten til rettssystemet og Nav at full åpenhet er nødvendig. De argumenterer for at Stortingets innsynsrett etter Grunnloven § 75 bokstav f gir dem rett til å kreve utlevert interne dokumenter for å avdekke systemsvikt, og reagerer sterkt på regjeringens manglende vilje til å legge frem dokumentasjonen.
Støtter forslaget om full åpenhet og innsyn i 2014-rapporten.
Partiet mener det er avgjørende med innsyn for å gjenopprette tillit og lære av systemsvikten. De kritiserer statsrådens håndtering av innsynskravet og mener regjeringen unnlater å ta ansvar for å rette opp i manglende åpenhet. De peker på at Stortinget har en konstitusjonell plikt til å kontrollere forvaltningen i saker med alvorlig styringssvikt.
Støtter forslaget om full åpenhet og innsyn i 2014-rapporten.
Partiet mener at trygdeskandalen krever full åpenhet, og at 2014-rapporten inneholder viktige vurderinger av EØS-avtalens betydning som Stortinget må ha tilgang til. De mener statsrådens avvisning av innsyn svekker Stortingets kontrollmuligheter og ikke står i stil med sakens alvor, og uttrykker uro over nedleggelsen av klagenemnda for trygdeskandalen.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt tre forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt om økt åpenhet i trygdeskandalen. Vedtakene innebærer at regjeringen må fremlegge en intern utredning fra 2014 for klagenemnda og Stortinget, samt sikre videre drift av klagenemnda for trygdeskandalen etter juni 2026.
Trygdeskandalen oppsto da det ble avdekket at Nav feilaktig hadde praktisert EØS-regelverket, noe som førte til at mange mottakere av velferdsytelser urettmessig ble anmeldt eller krevd for tilbakebetaling. Som en del av oppfølgingen ble det opprettet en klagenemnd for å behandle saker knyttet til skandalen. Stortinget har nå vedtatt tre forslag som krever at regjeringen utleverer en intern utredning fra 2014, kalt Eksport av velferdsytelser, både til klagenemnda og til Stortinget. Forslagsstillerne mener denne rapporten er nødvendig for å forstå systemsvikten og sikre rettferdighet for ofrene. Stortinget har også vedtatt at klagenemnda skal fortsette driften utover juni 2026. Arbeiderpartiet og Høyre stemte mot forslagene, med henvisning til at rapporten er et internt arbeidsdokument og at det er langvarig praksis for at slike dokumenter ikke deles mellom regjeringer.
Hva er dette?
Trygdeskandalen er betegnelsen på en omfattende svikt i Navs praktisering av EØS-regelverket for eksport av velferdsytelser. Klagenemnda for trygdeskandalen er et organ opprettet for å behandle klager fra personer som ble rammet av denne feilpraktiseringen.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mener at manglende innsyn i interne dokumenter og nedleggelse av klagenemnda hindrer ofrene i å få en reell oppreisning og at det svekker muligheten til å lære av systemsvikten.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom et flertall som krever full åpenhet og innsyn i interne regjeringsdokumenter for å sikre rettssikkerheten, og Arbeiderpartiet og Høyre som mener dette bryter med konstitusjonelle prinsipper om beskyttelse av interne råd i forvaltningen.
Hva betyr det?
Vedtaket betyr at regjeringen må legge frem dokumenter de tidligere har nektet innsyn i. Dette kan gi ofrene i trygdeskandalen mer informasjon om beslutningsprosessene som førte til feilpraktiseringen, og forlengelsen av klagenemnda gir dem mer tid til å få sine saker vurdert.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å overstyre regjeringens praksis om å holde interne dokumenter unntatt innsyn, og har sikret forlenget levetid for klagenemnda.
- 2026-02-25 · Forslag fremmet Representantforslag om åpenhet i trygdeskandalen ble fremmet.
- 2026-04-14 · Komitéinnstilling Arbeids- og sosialkomiteen avga innstilling der flertallet (Arbeiderpartiet og Høyre) anbefalte å ikke vedta forslaget.
- 2026-04-23 · Votering Stortinget vedtok forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, og forkastet komiteens tilråding om å ikke vedta forslaget.
Innsyn i interne dokumenter kan ifølge regjeringspartiene svekke embetsverkets evne til å gi frie og uavhengige råd, mens forslagsstillerne mener hensynet til ofrenes rettssikkerhet veier tyngre.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp pålegget om å utlevere dokumentene og hvordan klagenemndas videre arbeid vil utforme seg.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å kreve innsyn i en intern utredning fra 2014 om eksport av velferdsytelser.
- Klagenemnda for trygdeskandalen skal fortsette driften etter juni 2026.
- Arbeiderpartiet og Høyre stemte mot forslagene med henvisning til konstitusjonell praksis om interne dokumenter.
- Forslagsstillerne mener åpenhet er avgjørende for å gjenopprette tilliten etter trygdeskandalen.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen må utlevere dokumenter de tidligere har holdt tilbake.
- Klagenemnda for trygdeskandalen får forlenget sin levetid, noe som kan gi ofrene mer tid til å få sine saker vurdert.
- Vedtaket kan skape presedens for Stortingets bruk av innsynsretten i interne regjeringsdokumenter.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremlegge for klagenemnda for EØS-saker den interdepartementale utredningen «Eksport av velferdsytelser» fra 2014 usladdet og med vedlegg.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen, på egnet måte, fremlegge for Stortinget den interdepartementale utredningen «Eksport av velferdsytelser» fra 2014 usladdet og med vedlegg innen 1. mai 2026.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreSikre videre drift av klagenemnda for trygdeskandalen etter juni 2026.
BegrunnelseSikre ofrenes rettssikkerhet.
Forskjell fra hovedforslagetDel av hovedforslaget.
Votering 27381
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 3 på vegne av FrP, SV og R. 23. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 56 for, 45 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP, SV og R. 23. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 53 for, 48 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200055 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200055 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200055
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.