Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200047 KI-genererte forklaringer
Justiskomiteen

Endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser)

Foreslått av regjeringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 70 for · 29 mot

Hva ble foreslått

Regjeringen foreslo å endre politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven for å innføre kjønnsnøytrale titler, som å erstatte «politimann» med «polititjenesteperson» og «namsmann» med «namsfogd».

Hva skjedde
Vedtatt – 70 for, 29 mot

Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 1. juni 2026.

Lovens overskrift og loven i sin helhet: 70 for, 29 mot og 70 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det

Lovendringen innebærer en språklig modernisering av titler i politiet og namsmyndigheten, med forventet minimal administrativ eller økonomisk betydning.

Voteringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet. Vedtatt
70 for
29 mot

Faktisk voteringsresultat: 70 for, 29 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti støttet forslaget. Fremskrittspartiet stemte mot.

Ap
Støtter forslaget

Partiet mener endringene er av språklig og teknisk karakter for å følge opp Stortingets anmodningsvedtak om kjønnsnøytrale titler. De avviser at forslaget går på bekostning av politiets operative ressurser eller bemanning.

H
Støtter forslaget

Partiet støtter regjeringens forslag, da de vurderer endringene som språklige og tekniske oppdateringer uten realitetsendringer av betydning.

Sp
Støtter forslaget

Partiet mener endringene er terminologiske og kostnadseffektive. De understreker at det ikke foreligger noe motsetningsforhold mellom å innføre kjønnsnøytralt lovspråk og arbeidet med å styrke politiets kapasitet.

MDG
Støtter forslaget

Partiet støtter regjeringens forslag, som de viser til er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak og i hovedsak av språklig og teknisk karakter.

KrF
Støtter forslaget

Partiet støtter regjeringens forslag, som de viser til er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak og i hovedsak av språklig og teknisk karakter.

FrP
Stemmer mot forslaget

Partiet mener prioriteringen er feilslått i en tid med bemanningskrise i politiet. De mener ressurser bør brukes på operative oppgaver og bemanning fremfor kjønnsnøytrale titler, og kritiserer regjeringen for manglende oppfølging av langtidsplaner for politiet.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven for å innføre kjønnsnøytrale titler, som å erstatte «politimann» med «polititjenesteperson». Endringene følger opp et anmodningsvedtak fra 2019. Fremskrittspartiet stemte mot forslaget, med begrunnelse i at ressurser bør prioriteres til politiets bemanning og operative evne fremfor språklige endringer.

Saken gjelder en lovendring for å sikre kjønnsnøytral terminologi i politiet og namsmyndigheten. Forslaget innebærer at kjønnede titler som «politimann» og «namsmann» erstattes med kjønnsnøytrale alternativer som «polititjenesteperson» og «namsfogd». Dette er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget i 2019 om å innføre kjønnsnøytrale titler i statlige virksomheter. Flertallet i justiskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, understreker at endringene i hovedsak er av språklig og teknisk karakter, og at de ikke innebærer realitetsendringer av betydning for politiets oppgaver eller organisering. Fremskrittspartiet stemte mot forslaget. De argumenterte for at regjeringen prioriterer feil, og at ressurser heller burde brukes på å styrke politiets bemanning og operative evne fremfor å gjennomføre språklige endringer i lovverket.

Hva er dette?

Dette er en lovendring som oppdaterer terminologien i flere lover, inkludert politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven, for å sikre at titler og betegnelser er kjønnsnøytrale.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å etterkomme et anmodningsvedtak fra Stortinget i 2019 om å innføre kjønnsnøytrale titler i alle statlige virksomheter.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom flertallet som ønsker å gjennomføre en språklig modernisering av lovverket, og Fremskrittspartiet som mener ressursene bør prioriteres til operativ politikapasitet og bemanning.

Hva betyr det?

Lovendringen betyr at offisielle titler i politiet og namsmyndigheten endres til kjønnsnøytrale former. Dette forventes å ha minimal administrativ eller økonomisk betydning.

Slik har saken utviklet seg

Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.

  1. 2026-02-13 · Lovforslag Regjeringen fremmet lovforslaget.
  2. 2026-05-12 · Komitebehandling Justiskomiteen avga innstilling (Innst. 294 L).
  3. 2026-06-01 · Vedtak Stortinget vedtok lovendringene.

Regjeringen prioriterer språklig modernisering, mens opposisjonen (Fremskrittspartiet) prioriterer operativ politikapasitet.

Verdt å følge med på: Implementering av de nye titlene i politiets og namsmyndighetens systemer.

Det viktigste i saken

  1. Innføring av kjønnsnøytrale titler i politi- og namsmyndigheten.
  2. Oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak fra 2019.
  3. Fremskrittspartiet stemte mot grunnet prioritering av politiressurser.
  4. Endringene anses som språklige og tekniske uten store realitetsendringer.

Mulige konsekvenser

  1. Oppdatering av titler i lovverk og offisielle dokumenter.
  2. Ingen forventede store administrative eller økonomiske konsekvenser.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Komiteens tilråding

    Foreslått avJustiskomiteen

    Hva forslaget ville gjøreEndre titler i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven til kjønnsnøytrale betegnelser.

    BegrunnelseOppfølging av anmodningsvedtak om kjønnsnøytrale titler.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.

    UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.

    StøtteArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    MotstandFremskrittspartiet

    Innst. 294 L (2025-2026)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 200047
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200047
  4. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  5. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  6. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200047
  7. Andre behandling

    Andre behandling

    Andre behandling
  8. Lovvedtak

    Lovvedtak

    Lovvedtak