Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo å endre en rekke lover for å erstatte kjønnsspesifikke titler som politimann, polititjenestemann og namsmann med kjønnsnøytrale betegnelser som polititjenesteperson og namsfogd.
Justiskomiteen
Endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser)
Foreslått av regjeringen
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 70 for · 29 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 70 for, 29 mot Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 70 for, 29 mot og 70 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Titler i lovverket endres til kjønnsnøytrale former. Dette er en formell språklig oppdatering uten praktisk betydning for politiets operative oppgaver eller innbyggernes rettigheter.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 70 for, 29 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 70 for, 29 mot og 70 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Striden sto om prioritering av ressurser. Mens flertallet mente endringene var en nødvendig og teknisk oppfølging av Stortingets vedtak.
Støtter forslaget
Partiet mener endringene er av språklig og teknisk karakter for å følge opp Stortingets anmodningsvedtak om kjønnsnøytrale titler. De avviser at forslaget går på bekostning av politiets operative ressurser eller bemanning.
Stemmer mot forslaget
Partiet mener prioriteringen er feilslått i en tid med bemanningskrise i politiet. De mener ressurser bør brukes på operative oppgaver og bemanning fremfor kjønnsnøytrale titler, og kritiserer regjeringen for manglende oppfølging av langtidsplaner for politiet.
Støtter forslaget
Partiet støtter regjeringens forslag, da de vurderer endringene som språklige og tekniske oppdateringer uten realitetsendringer av betydning.
Støtter forslaget
Partiet mener endringene er terminologiske og kostnadseffektive. De understreker at det ikke foreligger noe motsetningsforhold mellom å innføre kjønnsnøytralt lovspråk og arbeidet med å styrke politiets kapasitet.
Støtter forslaget
Partiet støtter regjeringens forslag, som de viser til er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak og i hovedsak av språklig og teknisk karakter.
Støtter forslaget
Partiet støtter regjeringens forslag, som de viser til er en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak og i hovedsak av språklig og teknisk karakter.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å endre en rekke lover for å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler og betegnelser i politiet og rettsvesenet. Endringene innebærer blant annet at uttrykk som politimann og namsmann erstattes med kjønnsnøytrale alternativer som polititjenesteperson og namsfogd. Fremskrittspartiet stemte mot forslaget med henvisning til politiets bemanningssituasjon.
Stortinget har vedtatt endringer i politiloven, tvangsfullbyrdelsesloven og flere andre lover for å innføre kjønnsnøytrale yrkestitler og betegnelser. Dette er en oppfølging av et anmodningsvedtak fra 2019 om å sikre kjønnsnøytrale titler i statlig virksomhet. I praksis betyr dette at uttrykk som politimann og polititjenestemann erstattes med polititjenesteperson, og at namsmann erstattes med namsfogd. Endringene er i hovedsak språklige og tekniske, og departementet har vurdert at de ikke vil ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser. Fremskrittspartiet stemte mot forslaget. De mente at regjeringen prioriterte feil ved å bruke tid på språklige endringer i en tid der politiet står i en bemanningskrise, og at ressursene burde vært brukt på å styrke politiets operative evne og oppklaringsprosent i stedet.
Hva er dette?
Dette er en lovendring som oppdaterer språkbruken i norsk lovverk for å gjøre yrkestitler og betegnelser i politiet og rettsvesenet kjønnsnøytrale. Lovverket regulerer blant annet politiets organisering, tvangsfullbyrdelse av krav og domstolenes saksbehandling.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å oppfylle et anmodningsvedtak fra Stortinget om å sikre kjønnsnøytrale titler i alle statlige virksomheter, og for å forenkle begrepsbruken i lovverket.
Hovedkonflikt
Striden sto om prioritering av ressurser. Mens flertallet mente endringene var en nødvendig og teknisk oppfølging av Stortingets vedtak, mente Fremskrittspartiet at regjeringen burde prioritert politiets bemanning og operative evne fremfor språklige endringer.
Hva betyr det?
For innbyggere og ansatte i politiet og rettsvesenet betyr dette at titler i lovverket endres til kjønnsnøytrale former. Dette har ingen praktisk betydning for politiets operative oppgaver eller rettighetene til innbyggerne, men er en formell oppdatering av språket.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 1. juni 2026, noe som innebærer at de foreslåtte språklige endringene i en rekke lover nå er vedtatt.
- 2019-04-30 · Anmodningsvedtak Stortinget vedtok å be regjeringen sørge for kjønnsnøytrale titler i statens virksomheter.
- 2026-02-13 · Lovforslag Regjeringen fremmet Prop. 35 L (2025-2026) med forslag om endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven.
- 2026-05-12 · Komitébehandling Justiskomiteen avga sin innstilling (Innst. 294 L), der et flertall støttet forslaget.
- 2026-06-01 · Vedtak Stortinget vedtok lovendringene.
Debatten handlet om hvorvidt det er forsvarlig å bruke administrative ressurser på språklige oppdateringer når politiet opplever bemanningsutfordringer.
Verdt å følge med på: Ingen videre oppfølging er nødvendig da loven er vedtatt.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å innføre kjønnsnøytrale titler i politiet og rettsvesenet.
- Endringene er i hovedsak språklige og tekniske, og innebærer ingen realitetsendringer.
- Fremskrittspartiet stemte mot forslaget med henvisning til politiets bemanningssituasjon.
- Lovendringene følger opp et anmodningsvedtak fra 2019.
Mulige konsekvenser
- Lovverket blir mer kjønnsnøytralt i tråd med Stortingets tidligere vedtak.
- Ingen praktiske endringer for politiets operative arbeid eller organisering.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avJustiskomiteen
Hva forslaget ville gjøreEndre en rekke lover for å innføre kjønnsnøytrale betegnelser.
BegrunnelseOppfølging av anmodningsvedtak om kjønnsnøytrale titler.
Forskjell fra hovedforslagetDette er selve lovforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandFremskrittspartiet
Innst. 294 L (2025-2026)- Innstillingens tilråding Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200047 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200047 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200047 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 200047
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.