Forslaget innebar nasjonale regler for å avslutte forskningssamarbeid med land uten sikkerhetspolitisk samarbeid med Norge, samt utelukke søkere fra risikoland fra sensitive teknologier.
Representantforslag om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene
Innstillingens tilråding: Vedtatt 62 for · 39 mot
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 62 for, 39 mot og 68 ikke til stede
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 1 for · 28 mot · 18 fraværende
Forskningsinstitusjoner må forvente strengere nasjonale retningslinjer og krav til sikkerhetsvurderinger, da regjeringen skal vurdere innstramminger i sikkerhetsloven.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 62 for, 39 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Forslaget om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP, Sp, KrF og V. 46 for - 53 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen sørge for at de norske sikkerhetstjenestene ressurssetter og prioriterer arbeidet med forskningssikkerhet, og at tjenestenes samarbeid og informasjonsutveksling med universitets- og høgskolesektoren styrkes.
Stemmer i salen: 46 for, 53 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 74 for · 95 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom krav om strenge nasjonale forbud og behovet for åpenhet. Et flertall bestående av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vedtok et kompromissforslag.
Partiet mener forskningssystemet må være så åpent som mulig og så lukket som nødvendig. De viser til at det allerede finnes gode rutiner i akademia, at sikkerhetsklarering håndterer stillinger med sikkerhetsbehov, og at det vil være svært alvorlig å stenge Norge ute fra globalt kunnskapssamarbeid.
Partiet mener dagens situasjon preges av naivitet og handlingslammelse. De argumenterer for at nasjonale, forpliktende regler må etableres for å beskytte nasjonal sikkerhet mot etterretningstrusler fra land som Kina, Iran, Nord-Korea og Russland.
Partiet mener dagens virkemidler er utilstrekkelige, men understreker at Norge er avhengig av internasjonalt samarbeid. De foreslår derfor å styrke arbeidet med forskningssikkerhet, vurdere endringer i sikkerhetsloven og stramme inn personellsikkerheten, fremfor kategoriske nasjonalitetsbaserte forbud.
Partiet støtter regjeringens utgangspunkt om at forskningssystemet må være så åpent som mulig. De viser til at det er viktig å opprettholde prinsippet om at ingen mister sikkerhetsklarering utelukkende på bakgrunn av nasjonalitet, og at eksisterende rutiner og sikkerhetsklarering er tilstrekkelig.
Partiet mener dagens regelverk er for dårlig tilpasset trusselbildet. De støtter forslag om å styrke forskningssikkerheten, vurdere endringer i sikkerhetsloven og stramme inn personellsikkerheten, men mener kategoriske forbud basert på nasjonalitet vil ha negative konsekvenser for norsk forskning.
Partiet støtter regjeringens utgangspunkt om at forskningssystemet må være så åpent som mulig. De viser til at det er viktig å opprettholde prinsippet om at ingen mister sikkerhetsklarering utelukkende på bakgrunn av nasjonalitet, og at eksisterende rutiner og sikkerhetsklarering er tilstrekkelig.
Partiet mener dagens regelverk er for dårlig tilpasset trusselbildet. De støtter forslag om å styrke forskningssikkerheten, vurdere endringer i sikkerhetsloven og stramme inn personellsikkerheten, men mener kategoriske forbud basert på nasjonalitet vil ha negative konsekvenser for norsk forskning.
Partiet tar etterretningstrusselen på alvor og støtter forslag om å styrke sikkerhetstjenestenes ressursbruk og informasjonsutveksling. De mener imidlertid at det ikke er hensiktsmessig med generelle forbud eller kategoriske begrensninger basert på nasjonalitet.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å styrke arbeidet med forskningssikkerhet i lys av et skjerpet trusselbilde. Forslaget fra Fremskrittspartiet om å innføre nasjonale forbud mot forskningssamarbeid og utelukke studenter fra risikoland ble avvist. I stedet vedtok Stortinget å be regjeringen vurdere endringer i sikkerhetsloven og innstramminger i personellsikkerhet.
Saken gjelder forskningssikkerhet, som handler om hvordan norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner kan beskytte seg mot uønsket kunnskapsoverføring, spionasje og cyberangrep fra fremmede stater. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet ønsket å innføre nasjonale regler som blant annet ville avslutte forskningssamarbeid med land Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, samt utelukke søkere og studenter fra risikoland fra sensitive teknologifelt. Stortinget valgte å ikke vedta dette forslaget. I stedet vedtok et flertall bestående av Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti et alternativt forslag. Dette vedtaket ber regjeringen styrke arbeidet med forskningssikkerhet, vurdere endringer i sikkerhetsloven, stramme inn kravene til personellsikkerhet utenfor sikkerhetslovens virkeområde, og vurdere ytterligere begrensninger for søkere fra risikoland til sensitive teknologier. Regjeringen er bedt om å komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte.
Hva er dette?
Forskningssikkerhet er et begrep for tiltak som skal hindre at sensitiv kunnskap, teknologi eller forskningsdata kommer på avveie eller blir misbrukt av fremmede stater. Dette inkluderer vurderinger av hvem som får tilgang til laboratorier, datasystemer og forskningsprosjekter, samt hvem som kan ansettes i stillinger som krever sikkerhetsklarering.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å sikre at norske forskningsmiljøer ikke blir utnyttet av fremmede makter til å tilegne seg sensitiv teknologi eller kunnskap som kan true nasjonal sikkerhet.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom et ønske om strenge, nasjonale forbud mot samarbeid med risikoland, og et ønske om å balansere nasjonal sikkerhet med behovet for åpenhet og internasjonalt forskningssamarbeid.
Hva betyr det?
For forskningsinstitusjoner betyr vedtaket at de må forvente strengere nasjonale retningslinjer og krav til sikkerhetsvurderinger i tiden fremover. Det innebærer ikke umiddelbare forbud, men en prosess der regjeringen skal vurdere hvordan sikkerhetsloven og andre regelverk kan strammes inn.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget avviste de mest inngripende forslagene om generelle forbud, men vedtok et alternativt forslag som pålegger regjeringen å utrede og styrke sikkerhetsarbeidet.
- 2026-02-12 · Forslag fremmet
- 2026-03-24 · Komitébehandling
- 2026-04-21 · Votering
Det er en avveining mellom behovet for å beskytte sensitiv teknologi mot etterretning og behovet for å opprettholde åpenhet og internasjonalt samarbeid som er avgjørende for norsk forskningskvalitet.
Verdt å følge med på: Regjeringens oppfølging av vedtaket, spesielt vurderinger knyttet til endringer i sikkerhetsloven og nye krav til personellsikkerhet.
Det viktigste i saken
- Stortinget vedtok å styrke arbeidet med forskningssikkerhet.
- Regjeringen skal vurdere endringer i sikkerhetsloven og innstramminger i personellsikkerhet.
- Forslag om generelle forbud mot forskningssamarbeid med risikoland ble avvist.
- Det er bred enighet om at trusselbildet mot forskningssektoren er skjerpet.
Mulige konsekvenser
- Økte krav til sikkerhetsvurderinger ved norske forskningsinstitusjoner.
- Mulige endringer i sikkerhetsloven som kan påvirke ansettelsesprosesser.
- Styrket samarbeid mellom sikkerhetstjenester og akademia.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøreSørge for at sikkerhetstjenestene prioriterer forskningssikkerhet og styrker samarbeidet med sektoren.
BegrunnelseBehov for bedre ressurssetting og informasjonsutveksling.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.
Voteringsprotokoll - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa avslutte forskingssamarbeid med land som Noreg ikkje har tryggleikspolitisk samarbeid med, og som norske tryggleikstenester meiner kan utgjere ein særleg etterretningstrussel mot Noreg.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa utforme klare reglar som utelukkar søkjarar frå risikoland til alle stillingar innan sensitive teknologiar og til stillingar som krev tryggleiksklarering.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa utforme klare reglar som utelukkar studentar frå risikoland frå studiar innan sensitive teknologiar.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått avHøyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStyrke arbeidet med forskningssikkerhet, vurdere endringer i sikkerhetsloven, stramme inn personellsikkerhet og vurdere begrensninger for søkere fra risikoland.
BegrunnelseDagens virkemidler er ikke tilpasset det skjerpede trusselbildet.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag til utredning.
Voteringsprotokoll
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 2 - 4 på vegne av FrP. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 30 for, 70 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 på vegne av H, Sp og KrF. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 57 for, 44 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200045 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200045 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200045
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.