Hva ble foreslått
Forslaget tok til orde for å endre regelverket for å skille tydeligere mellom nedbygd/privatisert og ubebygd areal i strandsonen, men et alternativt forslag om evaluering fikk flertall.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Representantforslag om en klarere strandsonepolitikk
Foreslått av
H
Haagen Poppe, Mudassar Kapur, Ove Trellevik +1 Innstillingens tilråding: Vedtatt 58 for · 42 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 58 for, 42 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 1 for · 13 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Vedtaket innebærer ingen umiddelbar rettsendring, men kommunene må vente på en statlig evaluering før eventuelle endringer i dispensasjonspraksis kan bli aktuelle.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 58 for, 42 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 58 for, 42 mot og 69 ikke til stede.
Forslaget om en klarere strandsonepolitikk ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 2 på vegne av FrP og H. 47 for - 54 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen sørge for endringer i relevant regelverk, slik at det blir et tydeligere skille mellom nedbygget og privatisert areal og ubebygget areal i strandsoneforvaltningen, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag ved behov.
Stemmer i salen: 47 for, 54 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 78 for · 91 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom ønsket om å gi kommunene mer lokal handlefrihet i strandsoneforvaltningen og ønsket om å opprettholde et strengt nasjonalt vern for å hindre nedbygging av sårbar...
Ønsker et tydeligere skille mellom nedbygd/privatisert areal og ubebygd areal i strandsoneforvaltningen.
Mener dagens regelverk er for rigid og at terskelen for dispensasjoner i allerede nedbygde områder er for høy, noe som hindrer kurante tiltak og svekker lokaldemokratiet.
Ønsker endringer i regelverket for å gi kommunene større handlingsrom og evaluering av dispensasjonspraksis.
Mener Høyesteretts praksis og lovendringer fra 2021 har gjort dispensasjoner for vanskelige, noe som overfører makt fra folkevalgte til statlige jurister og svekker lokaldemokratiet.
Ønsker en mer funksjonell strandsoneforvaltning og evaluering av dispensasjonsreglene.
Partiet er internt delt i saken: De støtter i hovedsak videreføring av byggeforbudet, men mener samtidig at dagens regelverk er for strengt og overkjører lokalt selvstyre, og foreslår derfor en mer funksjonell tilnærming.
Ønsker å videreføre det generelle byggeforbudet og avviser forslaget om et nytt skille i regelverket.
Mener dagens regelverk gir et godt grunnlag for differensiert forvaltning og at forslaget om et nytt skille kan skape nye utfordringer for strandsonens verdi for allmennheten.
Motsetter seg liberalisering av strandsonevernet og støtter gjeldende rett.
Legger vekt på å stanse nedbygging av natur og motvirke privatisering. Mener dagens utfordringer bør løses gjennom bedre planarbeid og veiledning, ikke regelverksendringer som åpner for lettere dispensasjoner.
Motsetter seg liberalisering av strandsonevernet og støtter gjeldende rett.
Understreker at strandsonen er en sårbar fellesressurs og mener at forslaget om et nytt rettslig skille vil kunne uthule byggeforbudet og føre til økt privatisering.
Motsetter seg liberalisering av strandsonevernet og støtter gjeldende rett.
Vektlegger arealnøytralitet og allmennhetens tilgang. Mener at dagens regelverk og høyesterettspraksis gir nødvendige rammer for å beskytte strandsonen mot nedbygging.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet et representantforslag om å endre strandsonepolitikken. Forslagsstillerne ønsket et tydeligere skille mellom nedbygd og ubebygd areal for å gi kommunene mer handlingsrom. Stortinget vedtok å be regjeringen evaluere konsekvensene av 2021-endringen i plan- og bygningsloven, men avviste forslag om å endre selve dispensasjonsadgangen.
Strandsonen er området langs sjøen, vanligvis definert som 100-metersbeltet, hvor det som hovedregel er byggeforbud for å sikre allmennhetens tilgang til natur og friluftsliv. Representantforslaget fra Høyre tok til orde for å endre regelverket slik at det ble et tydeligere skille mellom områder som allerede er nedbygd eller privatisert, og områder som er ubebygde. Formålet var å gi kommunene større lokal handlefrihet i dispensasjonssaker, da forslagsstillerne mente at dagens praksis, forsterket av en høyesterettsdom fra 2026, har gjort det for vanskelig for kommuner å gjøre lokale vurderinger. Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, ønsket ikke å endre regelverket på denne måten, da de fryktet at det ville svekke vernet av strandsonen. Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre samlet seg til slutt om et kompromissforslag om å be regjeringen evaluere konsekvensene av 2021-endringen i plan- og bygningsloven, med særlig vekt på hvordan høyesterettspraksis har påvirket lokaldemokratiet. Dette forslaget ble vedtatt.
Hva er dette?
Strandsonen er et område langs sjøen, som regel 100 meter fra vannkanten, hvor det er et generelt byggeforbud for å bevare natur og allmennhetens tilgang. Plan- og bygningsloven regulerer hvordan kommuner kan gi unntak (dispensasjon) fra dette forbudet, og nasjonale retningslinjer setter rammer for hvor strengt dette skal praktiseres.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at dagens forvaltning av strandsonen, særlig etter lovendringer i 2021 og nyere høyesterettspraksis, har blitt for rigid. De ønsket å gi kommunene mer makt til å gjøre lokale vurderinger fremfor å bli overstyrt av statlige jurister.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom ønsket om å gi kommunene mer lokal handlefrihet i strandsoneforvaltningen og ønsket om å opprettholde et strengt nasjonalt vern for å hindre nedbygging av sårbar natur.
Hva betyr det?
For kommuner betyr vedtaket at de må vente på en statlig evaluering før eventuelle endringer i dispensasjonspraksis kan bli aktuelle. Det innebærer ingen umiddelbar endring i gjeldende rett, men setter søkelys på spenningen mellom lokalt selvstyre og nasjonale verneinteresser.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok å be regjeringen evaluere konsekvensene av 2021-endringen i plan- og bygningsloven, men avviste forslag om å endre selve dispensasjonsadgangen eller innføre nye skiller i regelverket.
- 2026-02-12 · Forslag fremmet
- 2026-04-28 · Innstilling
- 2026-05-05 · Vedtak
Å gi kommunene mer frihet til å bygge i strandsonen kan føre til økt lokal utvikling, men risikerer samtidig å svekke det nasjonale naturvernet og allmennhetens tilgang til kysten.
Verdt å følge med på: Regjeringens oppfølging av evalueringen og hvordan denne vil påvirke fremtidig praksis for dispensasjoner i strandsonen.
Det viktigste i saken
- Høyre fremmet forslag om å endre strandsonepolitikken for å gi kommunene mer handlingsrom.
- Forslaget innebar et skille mellom nedbygd/privatisert areal og ubebygd areal.
- Stortinget vedtok å be regjeringen evaluere konsekvensene av 2021-endringen i plan- og bygningsloven.
- Flertallet avviste forslag om å endre selve dispensasjonsadgangen.
Mulige konsekvenser
- Evalueringen kan føre til fremtidige endringer i hvordan dispensasjoner i strandsonen forvaltes.
- Kommuner må fortsette å forholde seg til dagens strenge dispensasjonspraksis inntil videre.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen evaluere konsekvensene av 2021-endringen i plan- og bygningsloven § 19-2.
BegrunnelseØnske om å se på hvordan lovendringen og høyesterettspraksis har påvirket lokaldemokratiet.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag som ble vedtatt.
Innst. 227 S (2025-2026) - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for endringer i relevant regelverk, slik at det blir et tydeligere skille mellom nedbygget og privatisert areal og ubebygget areal i strandsoneforvaltningen, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag ved behov.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa fremje forslag om at plan- og bygningslova § 19-2 blir endra slik at vurderinga av nasjonale og regionale interesser ikkje er eit absolutt sperrevilkår, men eit moment i ei samla politisk vurdering.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa foreslå lovendringar som gjer at kommunane sine politiske vurderingar blir overordna statsforvaltaren sine rettslege tolkingar i dispensasjonssaker.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Senterpartiet
Foreslått avSenterpartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at alle kommuner har mulighet til å fastsette en funksjonell strandsonelinje i sin forvaltning i et 100-metersbelte i strandsone mot sjø og vassdrag.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 5 på vegne av Sp. 5. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 9 for, 91 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 på vegne av FrP. 5. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 72 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 på vegne av FrP og Sp. 5. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 34 for, 67 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og Sp. 5. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 52 for, 49 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200032 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200032 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200032
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.