Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 200029 KI-genererte forklaringer
Arbeids- og sosialkomiteen

Endringer i lov om supplerande stønad ved kort butid (presisering av reglene om behovsprøving)

Foreslått av regjeringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 83 for · 17 mot

Hva ble foreslått

Lovfester at retten til supplerende stønad faller bort dersom mottakerens inntekt eller formue overstiger lovens grenser i løpet av stønadsperioden.

Hva skjedde
Vedtatt – 83 for, 17 mot

Lovendringen ble vedtatt. Fremskrittspartiets forslag om å avvikle ordningen ble ikke vedtatt.

Lovens overskrift og loven i sin helhet: 83 for, 17 mot og 69 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Hva betyr det

For mottakere betyr endringen tydeligere regler for når stønaden opphører ved endringer i inntekt eller formue, uten at selve ordningens eksistens endres.

Voteringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet. Vedtatt
83 for
17 mot

Faktisk voteringsresultat: 83 for, 17 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Stortinget var delt mellom et flertall som ønsket å beholde og presisere ordningen, og Fremskrittspartiet som ønsket å avvikle hele ordningen.

FrP
Ønsker å avvikle ordningen med supplerende stønad.

Partiet ønsker å redusere antall ytelser og mener det er riktig å avvikle supplerende stønad til personer med kort botid i Norge. De fremmet forslag om at regjeringen skal legge frem en plan for avvikling i løpet av 2026.

Ap
Støtter regjeringens forslag om presisering av behovsprøving.

Partiet mener ordningen er viktig for å sikre et økonomisk fundament for eldre innvandrere med kort botid, slik at de unngår å måtte gå på sosialhjelp. De avviser forslaget om å avvikle ordningen.

H
Støtter regjeringens forslag om presisering av behovsprøving.

Partiet står bak komiteens tilråding om å vedta lovendringen som presiserer reglene for behovsprøving.

SV
Støtter ordningen, men kritiserer manglende satsøkning og administrative krav.

Partiet mener ordningen er viktig for å unngå sosialhjelp, men kritiserer regjeringen for ikke å øke satsene. De uttrykker bekymring for at mottakere pålegges urimelige dokumentasjonskrav og viser til usikkerhet knyttet til EØS-regelverket.

R
Støtter ordningen, men kritiserer manglende satsøkning og administrative krav.

Partiet mener ordningen er viktig for å unngå sosialhjelp, men kritiserer regjeringen for ikke å øke satsene. De uttrykker bekymring for at mottakere pålegges urimelige dokumentasjonskrav og viser til usikkerhet knyttet til EØS-regelverket.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt å presisere reglene for behovsprøving i lov om supplerende stønad for personer med kort botid i Norge. Endringen innebærer at retten til stønad faller bort dersom mottakerens inntekt eller formue overstiger fastsatte grenser i løpet av stønadsperioden. Et forslag fra Fremskrittspartiet om å avvikle hele ordningen ble nedstemt.

Supplerende stønad er en økonomisk ytelse for personer over 67 år som har bodd for kort tid i Norge til å ha opptjent full alderspensjon i folketrygden. Formålet med ordningen er å sikre et økonomisk fundament slik at mottakerne slipper å være avhengige av økonomisk sosialhjelp. Stortinget har nå vedtatt en lovendring som presiserer reglene for behovsprøving. Dette innebærer at retten til stønad faller bort dersom mottakerens inntekt eller formue overstiger de fastsatte grensene i løpet av stønadsperioden. Fremskrittspartiet fremmet et forslag om å avvikle hele ordningen med supplerende stønad, men dette forslaget fikk ikke flertall. Sosialistisk Venstreparti og Rødt uttrykte bekymring for at stønadssatsene i dag er for lave, og at mange mottakere lever under fattigdomsgrensen, men de stemte mot Fremskrittspartiets forslag om avvikling.

Hva er dette?

Supplerende stønad er en statlig ytelse for eldre innvandrere som har bodd for kort tid i Norge til å ha opptjent tilstrekkelig alderspensjon i folketrygden. Ordningen skal sikre at mottakerne har nok til å leve av, slik at de ikke må søke om økonomisk sosialhjelp fra kommunen.

Hvorfor kom forslaget?

Regjeringen ønsket å presisere lovverket for å sikre at behovsprøvingen fungerer etter hensikten dersom mottakerens økonomiske situasjon endrer seg i løpet av stønadsperioden.

Hovedkonflikt

Stortinget var delt mellom et flertall som ønsket å beholde og presisere ordningen, og Fremskrittspartiet som ønsket å avvikle hele ordningen. Sosialistisk Venstreparti og Rødt var kritiske til at satsene i ordningen ikke økes, til tross for at de støttet å beholde ordningen.

Hva betyr det?

For mottakere av supplerende stønad betyr endringen at det blir tydeligere regler for når stønaden opphører dersom man får inntekt eller formue over grensene. Det endrer ikke selve stønadens eksistens, men presiserer vilkårene for å motta den.

Slik har saken utviklet seg

Lov om supplerende stønad er endret for å tydeliggjøre at stønad faller bort ved overskridelse av inntekts- eller formuesgrenser.

  1. 2026-02-06 · Lovforslag
  2. 2026-03-24 · Komitébehandling
  3. 2026-04-21 · Votering

Debatten sto mellom å stramme inn kontrollen med ytelser kontra å sikre et økonomisk fundament for eldre innvandrere.

Verdt å følge med på: Om det vil komme fremtidige forslag om å justere stønadssatsene, slik Sosialistisk Venstreparti og Rødt har etterlyst.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt å presisere reglene for behovsprøving i lov om supplerende stønad.
  2. Retten til stønad faller bort dersom inntekt eller formue overstiger lovens grenser i stønadsperioden.
  3. Fremskrittspartiets forslag om å avvikle ordningen ble nedstemt.
  4. Sosialistisk Venstreparti og Rødt kritiserte regjeringen for ikke å øke stønadssatsene.

Mulige konsekvenser

  1. Tydeligere regelverk for forvaltningen ved kontroll av inntekt og formue.
  2. Mottakere må være mer oppmerksomme på at endringer i økonomi kan føre til bortfall av stønad.
  3. Debatten om stønadssatsenes nivå vil sannsynligvis fortsette.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen legge frem en plan for å avvikle supplerende stønad.

    BegrunnelseØnske om å redusere antall ytelser.

    Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag om avvikling.

    Votering 27317
Slik ble hvert forslag stemt over

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 200029
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 200029
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  8. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200029
  9. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200029
  10. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200029
  11. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200029
  12. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200029
  13. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200029
  14. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200029
  15. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200029
  16. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200029
  17. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200029
  18. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 200029
  19. Andre behandling

    Andre behandling

    Andre behandling
  20. Lovvedtak

    Lovvedtak

    Lovvedtak