Lovendring som presiserer behovsprøvingen i lov om supplerende stønad, slik at retten til stønad faller bort dersom inntekt eller formue overstiger grensene i stønadsperioden.
Endringer i lov om supplerande stønad ved kort butid (presisering av reglene om behovsprøving)
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 83 for · 17 mot
Lovendringen ble vedtatt. Et alternativt forslag fra Fremskrittspartiet om å avvikle hele ordningen ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 83 for, 17 mot og 69 ikke til stede
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Mottakere får en plikt til å melde fra om endringer i inntekt eller formue, da stønaden faller bort dersom økonomiske grenser overskrides i løpet av stønadsperioden.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 83 for, 17 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket å beholde og presisere ordningen, og Fremskrittspartiet som ønsket å avvikle hele ordningen.
Partiet mener ordningen er viktig for å sikre et økonomisk fundament for eldre innvandrere med kort botid, slik at de unngår å måtte gå på sosialhjelp. De avviser forslaget om å avvikle ordningen.
Partiet ønsker å redusere antall ytelser og mener det er riktig å avvikle supplerende stønad til personer med kort botid i Norge. De fremmet forslag om at regjeringen skal legge frem en plan for avvikling i løpet av 2026.
Partiet står bak komiteens tilråding om å vedta lovendringen som presiserer reglene for behovsprøving.
Partiet mener ordningen er viktig for å unngå sosialhjelp, men kritiserer regjeringen for ikke å øke satsene. De uttrykker bekymring for at mottakere pålegges urimelige dokumentasjonskrav og viser til usikkerhet knyttet til EØS-regelverket.
Partiet mener ordningen er viktig for å unngå sosialhjelp, men kritiserer regjeringen for ikke å øke satsene. De uttrykker bekymring for at mottakere pålegges urimelige dokumentasjonskrav og viser til usikkerhet knyttet til EØS-regelverket.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å presisere reglene for behovsprøving i lov om supplerende stønad. Endringen innebærer at retten til stønad faller bort dersom mottakerens eller ektefellens inntekt eller formue overstiger fastsatte grenser i løpet av stønadstiden. Et forslag fra Fremskrittspartiet om å avvikle hele ordningen ble nedstemt.
Supplerende stønad er en økonomisk ytelse for personer over 67 år som har bodd for kort tid i Norge til å ha tjent opp full alderspensjon i folketrygden. Formålet med ordningen er å sikre et økonomisk fundament for eldre innvandrere slik at de slipper å være avhengige av økonomisk sosialhjelp. Stortinget har nå vedtatt en lovendring som presiserer reglene for behovsprøving. Endringen innebærer at retten til stønad faller bort dersom mottakeren eller ektefellen i løpet av stønadstiden får inntekt eller formue som overstiger de fastsatte grensene i loven. Dette er en presisering for å sikre at stønad kun går til de som faktisk har behov for det. Fremskrittspartiet fremmet et forslag om å avvikle hele ordningen med supplerende stønad, men dette forslaget fikk ikke flertall. Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stemte for lovendringen, mens Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre stemte mot.
Hva er dette?
Supplerende stønad er en statlig ytelse for eldre innvandrere med kort botid i Norge som ikke har opptjent nok alderspensjon til å forsørge seg selv. Ytelsen skal sikre et minimumsnivå for livsopphold og forhindre at eldre må søke om økonomisk sosialhjelp fra kommunen.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å tette et hull i regelverket ved å tydeliggjøre at stønadsmottakerens økonomiske situasjon må vurderes løpende, slik at stønad faller bort dersom inntekt eller formue øker over grensene i løpet av stønadstiden.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket å beholde og presisere ordningen, og Fremskrittspartiet som ønsket å avvikle hele ordningen. I tillegg var det uenighet fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt om satsnivået i ordningen.
Hva betyr det?
For mottakere av supplerende stønad betyr dette at de har en plikt til å melde fra om endringer i inntekt eller formue, da stønad vil falle bort dersom grensene overskrides i løpet av stønadstiden.
Slik har saken utviklet seg
Lov om supplerende stønad er endret med en ny bestemmelse om bortfall av stønad ved overskridelse av inntekts- eller formuesgrenser.
- 2026-02-06 · Lovforslag
- 2026-03-24 · Komitéinnstilling
- 2026-04-21 · Votering
- 2026-04-23 · Endelig vedtak
Lovendringen sikrer bedre kontroll med offentlige midler, men innebærer strengere krav for mottakere som kan oppleve endringer i sin økonomiske situasjon.
Verdt å følge med på: Det er ingen videre oppfølging av saken utover implementering av lovendringen.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt endringer i lov om supplerende stønad.
- Retten til stønad faller bort dersom inntekt eller formue overstiger lovens grenser i løpet av stønadstiden.
- Fremskrittspartiets forslag om å avvikle ordningen ble nedstemt.
- Formålet med endringen er å presisere reglene for behovsprøving.
Mulige konsekvenser
- Mottakere av supplerende stønad må være mer oppmerksomme på endringer i egen økonomi for å unngå bortfall av stønad.
- Lovendringen kan føre til færre utbetalinger til personer som får økt inntekt eller formue.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen legge frem en plan for å avvikle supplerende stønad.
BegrunnelseØnske om å redusere antall ytelser.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag om avvikling.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Høyre (splittet: 1 for, 12 mot)
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre (splittet: 1 for, 12 mot), Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsresultat- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 200029 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200029 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200029 - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200029 - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200029 - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200029 - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200029 - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200029 - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200029 - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200029 - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200029 - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200029 - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 200029 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.