Hva ble foreslått
Forslag om å innføre timeplanfestet frilek på 1. trinn, starte prøveprosjekter uten tradisjonell klasseromsundervisning og avvikle kartleggingsprøver for å motvirke en for teoretisk skolehverdag.
Utdannings- og forskningskomiteen
Representantforslag om meir frileik og aktivitet i skulen
Foreslått av
Sp
Erling Sande, Kjersti Toppe, Maren Grøthe Tema
Innstillingens tilråding: Vedtatt 75 for · 26 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 75 for, 26 mot og 68 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Det innføres ingen nye nasjonale regler om timeplanfestet frilek eller forbud mot tradisjonell klasseromsundervisning. Skolene fortsetter å bruke eksisterende handlingsrom.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 75 for, 26 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 75 for, 26 mot og 68 ikke til stede.
Forslaget om meir frileik og aktivitet i skulen ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 og 2 på vegne av SV, Sp, R og KrF. 24 for - 77 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringa avvikle kartleggingsprøvane på 1. trinn. Stortinget ber regjeringa gå gjennom timetalet på 1.–4. trinn med mål om færre obligatoriske fag, kortare skuledagar og meir vekt på praktisk og aktiv læring, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.
Stemmer i salen: 24 for, 77 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 42 for · 127 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket nasjonale krav for å sikre mer lek og aktivitet, og de som mente at slike krav ville føre til uønsket detaljstyring av lærernes pedagogiske arbeid.
Støtter intensjonen om mer lek og aktivitet, men er skeptiske til detaljstyring.
Partiet støtter målet om en mer praktisk skolehverdag, men frykter at forslagene i representantforslaget vil bidra til økt detaljstyring av lærerne og svekke deres pedagogiske handlingsrom.
Ønsker mer lek og aktivitet, men motsetter seg nasjonal detaljstyring.
Partiet støtter intensjonen om mer lek, men frykter at forslagene fører til økt detaljstyring av lærerne. De mener arbeidet bør skje gjennom tillit til lærernes profesjonelle skjønn og lokalt handlingsrom.
Ønsker mer lek og aktivitet, men motsetter seg nasjonal detaljstyring.
Partiet mener skolen allerede har handlingsrom for variert undervisning. De frykter at nye nasjonale krav vil føre til detaljstyring og svekke lærernes pedagogiske handlingsrom, og vil heller satse på lærernes kompetanse.
Støtter forslaget om mer lek og aktivitet, men etterlyser ressurser.
Partiet mener skolen er preget av for mye stillesitting og standardisering. De støtter forslagene, men påpeker at økt aktivitet krever flere voksne og bedre rammer, ikke bare omdisponering av eksisterende ressurser.
Støtter forslaget om mer lek og aktivitet, men etterlyser ressurser.
Partiet mener skolen har blitt for teoritung og stillesittende. De støtter intensjonen, men understreker at tiltakene krever økte ressurser og bemanning for å ikke svekke kvaliteten eller øke presset på ansatte.
Støtter forslaget om mer frilek og aktivitet i skolen.
Partiet mener dagens skole for de yngste er for teoretisk og stillesittende, og at det er behov for mer førskolepedagogikk, frilek og fysisk aktivitet for å ivareta barnas utvikling og folkehelse.
Støtter forslaget om mer lek og aktivitet.
Partiet viser til at lek har en egenverdi og er nødvendig for barns utvikling. De støtter tiltak for en mer praktisk skolehverdag, forutsatt at de er gjennomførbare og ikke svekker kvaliteten eller arbeidsvilkårene.
Støtter behovet for mer lek og aktivitet, men er skeptiske til nasjonal detaljstyring.
Partiet mener de minste barna trenger mer bevegelse, men mener forslagene innebærer for sterk nasjonal detaljstyring som kan svekke lærernes handlingsrom. De etterlyser også mer ressurser og bemanning.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et representantforslag om å innføre mer frilek og fysisk aktivitet i grunnskolen. Forslagsstillerne ønsket blant annet timeplanfestet frilek på 1. trinn og prøveprosjekter uten tradisjonell klasseromsundervisning, men flertallet mente at dagens læreplaner allerede gir tilstrekkelig handlingsrom for variert undervisning og lek.
Representantforslaget handlet om å endre skolehverdagen for de yngste elevene i grunnskolen for å gi mer rom for lek og fysisk aktivitet. Forslagsstillerne fra Senterpartiet ønsket blant annet å innføre timeplanfestet frilek på 1. trinn, starte prøveprosjekter uten tradisjonell klasseromsundervisning, og avvikle kartleggingsprøver for 1. klasse. Målet var å motvirke en utvikling der skolehverdagen for de minste barna har blitt for stillesittende og teoretisk. Stortinget valgte å ikke vedta forslaget. Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen pekte på at læreplanene allerede gir skoler og kommuner stort handlingsrom til å organisere undervisningen variert, og at Stortinget nylig har økt muligheten for å omdisponere timer mellom fag. Flere partier uttrykte bekymring for at nasjonale krav om for eksempel timeplanfestet frilek ville føre til økt detaljstyring og svekke lærernes pedagogiske handlingsrom.
Hva er dette?
Et representantforslag er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter som Stortinget skal ta stilling til. I dette tilfellet ble forslaget behandlet i utdannings- og forskningskomiteen før det ble lagt frem for votering i Stortinget.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mente at skolehverdagen for de yngste barna har blitt for preget av stillesitting og teoretisk undervisning, og at dette går utover barnas trivsel, helse og læring.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket nasjonale krav for å sikre mer lek og aktivitet, og de som mente at slike krav ville føre til uønsket detaljstyring av lærernes pedagogiske arbeid.
Hva betyr det?
For elever og lærere betyr vedtaket at det ikke innføres nye nasjonale regler om timeplanfestet frilek eller forbud mot tradisjonell klasseromsundervisning. Skolene fortsetter å bruke eksisterende handlingsrom for å organisere skolehverdagen.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget avviste forslaget, slik at ingen nye nasjonale krav om frilek eller endringer i klasseromsundervisning ble innført.
- 2026-02-03 · Forslag fremmet
- 2026-03-24 · Komitéinnstilling
- 2026-04-21 · Votering
Valget sto mellom å sikre mer lek gjennom nasjonale pålegg eller å bevare lærernes frihet til å tilpasse undervisningen lokalt.
Verdt å følge med på: Debatten om praktisk skole og lærernes handlingsrom vil trolig fortsette i andre sammenhenger, som oppfølging av stortingsmeldinger om praktisk skole.
Det viktigste i saken
- Representantforslaget om mer frilek og aktivitet i skolen ble avvist av Stortinget.
- Forslagsstillerne ønsket blant annet timeplanfestet frilek på 1. trinn og færre obligatoriske fag.
- Flertallet mente at dagens læreplaner gir tilstrekkelig handlingsrom for variert undervisning.
- Motstanderne av forslaget fryktet at nasjonale krav ville føre til økt detaljstyring av lærernes arbeid.
Mulige konsekvenser
- Skolene fortsetter å organisere skolehverdagen innenfor gjeldende rammer uten nye nasjonale krav om frilek.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa avvikle kartleggingsprøvane på 1. trinn.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av SV, Sp, R og KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa gå gjennom timetalet på 1.–4. trinn med mål om færre obligatoriske fag, kortare skuledagar og meir vekt på praktisk og aktiv læring, og kome tilbake til Stortinget på eigna måte.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av SV, Sp, R og KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan natur og nærmiljø i større grad kan tas i bruk som læringsarena i grunnskolen, for å bidra til mer variert opplæring og økt fysisk aktivitet.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 på vegne av SV, Sp, KrF og V. Åpne kilde
- Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede hvordan grunnskolen kan organiseres mer helhetlig for å gi rom for lek, uten å øke presset på ansatte eller redusere kvaliteten i undervisningen.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 4 på vegne av SV, R, KrF og V. Åpne kilde
- Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa sikre at alle grunnskuleelevar får fysisk aktivitet minst éin skuletime kvar dag innanfor dagens timetal.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 5 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
- Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at det lages en veileder til skoleeiere for hvordan klasserom kan utformes for å tilpasse seg seksåringenes behov for andre klasserom enn eldre barn.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteKristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 6 på vegne av SV, R og KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 7 fra Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSenterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa leggje fram forslag som sikrar seksåringane eit tilbod basert på førskulepedagogikk og eit skuleår med aktivitet og leik på born sine premissar.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteKristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 7 og 8 på vegne av Sp, R og KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 8 fra Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSenterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa setje i gang eit prøveprosjekt der tradisjonell klasseromsundervising skal unngåast i 1. klasse.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteKristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 7 og 8 på vegne av Sp, R og KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 9 fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått avSenterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen tilrettelegge for mer fysisk aktivitet for alle i grunnskolen.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 9 på vegne av Sp, KrF og V. Åpne kilde
- Forslag nr. 10 fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSenterpartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringa innføre timeplanfesta frileik på 1. trinn.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteKristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 10 på vegne av Sp og KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200017 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200017 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200017
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.