Forslag om å midlertidig suspendere eller endre den nye modellen for beregning av formuesverdi på bolig, men alternative forslag om utredning og endrede verdsettingssatser fikk ikke flertall.
Representantforslag om å midlertidig suspendere den nye modellen for beregning av formuesverdi av bolig
Romertall II: Vedtatt 94 for · 6 mot
Ikke vedtatt.
Romertall II: 94 for, 6 mot og 69 ikke til stede
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- H 13 for · 0 mot · 11 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Den nye verdsettingsmodellen forblir gjeldende. Regjeringen har varslet en justering av innslagspunktet for høy verdsetting til 14 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 94 for, 6 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Romertall I. 86 for - 14 mot i salen · trykk for å se forslaget
Dokument 8:94 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Henrik Asheim og Ola Svenneby om lavere og mer forutsigbar skatt på folks bolig – vedtas ikke.
Stemmer i salen: 86 for, 14 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 145 for · 24 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Striden sto mellom de som ønsket å suspendere eller utrede den nye modellen grundig på grunn av usikkerhet om virkningene, og regjeringspartiene som ønsket å beholde modellen og heller...
Partiet viser til at regjeringen har foreslått å øke innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig fra 10 til 14 millioner kroner, og mener realitetene i forslaget bør behandles i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Partiet viser til at regjeringen har foreslått å øke innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig fra 10 til 14 millioner kroner, og mener realitetene i forslaget bør behandles i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Partiet viser til at regjeringen har foreslått å øke innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig fra 10 til 14 millioner kroner, og mener realitetene i forslaget bør behandles i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Partiet mener hverken forslaget eller regjeringens justering løser grunnleggende skjevheter i boligbeskatningen, og etterlyser en helhetlig gjennomgang av bolig- og formuesskatten.
Partiet viser til at regjeringen har foreslått å øke innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig fra 10 til 14 millioner kroner, og mener realitetene i forslaget bør behandles i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Partiet mener modellen har ført til uforutsette skatteøkninger for vanlige boligeiere og at datagrunnlaget er usikkert. De foreslår å suspendere modellen, nedsette et ekspertutvalg og innføre en lik verdsettingsrabatt på 25 prosent for alle primærboliger.
Partiet mener den nye modellen har hatt uheldige konsekvenser for vanlige boligeiere i pressområder. De foreslår å heve grensen for 75 prosent verdsettingsrabatt til 20 millioner kroner for å sikre forutsigbarhet.
Partiet mener modellen har hatt uheldige utslag og at Stortinget ikke var tilstrekkelig informert. De foreslår å legge 2025-reglene til grunn for 2026 og utrede en ny modell for 2027.
Partiet er oppført som støttespiller til komiteens tilråding om at forslaget ikke vedtas, men har ikke avgitt egne merknader med substansiell begrunnelse i kildematerialet.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist forslag om å suspendere eller endre den nye modellen for verdsetting av bolig i formuesskatten. Regjeringen har varslet en justering av innslagspunktet for høy verdsetting fra 10 til 14 millioner kroner, som skal behandles i revidert nasjonalbudsjett.
Saken gjelder den nye modellen for verdsetting av bolig i formuesskatten, som ble innført fra 2026. Modellen bruker grunnkretser som geografisk enhet for å beregne boligverdi, noe som har ført til debatt om treffsikkerhet og skattebyrde for boligeiere. Forslagsstillerne ønsket å suspendere modellen midlertidig eller utrede den grundigere på grunn av bekymring for uforutsette skatteøkninger for vanlige boligeiere. Stortinget har avvist disse forslagene. Regjeringen har i stedet varslet at de vil foreslå å heve innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig fra 10 millioner kroner til 14 millioner kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026. Dette tiltaket er ment å motvirke utilsiktede skatteøkninger.
Hva er dette?
Formuesskatt er en skatt på nettoformue, der boligverdier inngår som en del av grunnlaget. Verdsettingsmodellen for bolig bestemmer hvor stor andel av markedsverdien som skal legges til grunn ved beregning av skatten. Den nye modellen fra 2026 bruker mer detaljerte geografiske data for å anslå boligverdier.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagene ble fremmet fordi mange boligeiere opplevde betydelige og uventede økninger i ligningsverdiene sine etter at den nye modellen ble innført, noe som førte til økt formuesskatt. Forslagsstillerne mente at modellen ikke var tilstrekkelig utredet og at den kunne svekke betalingsevnen til vanlige boligeiere.
Hovedkonflikt
Striden sto mellom de som ønsket å suspendere eller utrede den nye modellen grundig på grunn av usikkerhet om virkningene, og regjeringspartiene som ønsket å beholde modellen og heller justere innslagspunktet for høy verdsetting i revidert nasjonalbudsjett.
Hva betyr det?
For boligeiere betyr vedtaket at den nye verdsettingsmodellen forblir gjeldende. De som har fått økt formuesskatt som følge av modellen, må vente på behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for å se om regjeringens varslede heving av innslagspunktet til 14 millioner kroner vil redusere deres skattebyrde.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å avvise representantforslagene om suspensjon og utredning. Regjeringens varslede justering av innslagspunktet for høy verdsetting til 14 millioner kroner vil bli behandlet i revidert nasjonalbudsjett.
- 2026-01-28 · Forslag fremmet
- 2026-03-24 · Komitéinnstilling
- 2026-04-21 · Debatt
- 2026-04-23 · Vedtak
Valget sto mellom å beholde en modell som regjeringen mener er mer treffsikker, men som har skapt usikkerhet, eller å suspendere den for å sikre forutsigbarhet for boligeiere.
Verdt å følge med på: Behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2026, hvor regjeringens forslag om å heve innslagspunktet for høy verdsetting til 14 millioner kroner skal behandles.
Det viktigste i saken
- Stortinget har avvist forslag om å suspendere den nye modellen for verdsetting av bolig i formuesskatten.
- Regjeringen har varslet en justering av innslagspunktet for høy verdsetting fra 10 til 14 millioner kroner.
- Justeringen skal behandles i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.
- Opposisjonspartiene Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmet ulike forslag for å endre eller utrede modellen, men fikk ikke flertall.
Mulige konsekvenser
- Boligeiere må forholde seg til dagens verdsettingsmodell inntil videre.
- Regjeringens varslede justering av innslagspunktet kan redusere formuesskatten for enkelte boligeiere.
- Usikkerheten knyttet til den nye verdsettingsmodellen kan vedvare frem til revidert nasjonalbudsjett er behandlet.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen foreta en helhetlig utredning av konsekvensene av de nye verdsettingsreglene for bolig i tråd med innspill fra bl.a. Huseierne, herunder fordelingsvirkninger, geografiske effekter og de samlede konsekvensene for boligeiere, og sende utredningen på alminnelig høring, for deretter å komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til en justert modell, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen midlertidig suspendere den nye modellen for verdsetting av boliger i formuesskatten som ble innført fra 2026, og komme tilbake til Stortinget med bevilgningsendringsforslag som følge av dette.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen nedsette et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal gjennomgå den nye modellen for verdsetting av boliger i formuesskatten sin metode, datagrunnlag, tekniske begrensninger og virkninger for skattytere og statens inntekter. Ekspertutvalgets vurderinger bør sendes på åpen høring før det konkluderes med en permanent løsning som legges frem for Stortinget.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 legge til rette for at alle primærboliger verdsettes til 25 prosent av markedsverdi ved beregning av formuesskatt.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 legge til rette for at primærbolig i formuesskatten verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdi for verdi opp til 20 mill. kroner, med virkning fra og med 2026.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Venstre
Foreslått avVenstre
Hva forslaget ville gjøreBeholde 2025-modellen for 2026.
BegrunnelseØnske om å unngå uforutsette utslag av ny modell.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag.
Voteringsprotokoll
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 6 på vegne av V. 23. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 2 for, 100 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 på vegne av H. 23. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 14 for, 88 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 - 4 på vegne av FrP. 23. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 72 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, H og V. 23. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 45 for, 57 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200012 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200012 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200012
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.