Hva ble foreslått
Høyre foreslo å innføre en «borgerkontrakt» for nyankomne innvandrere med koblinger til statsborgerskap og økonomiske sanksjoner, men forslag om å utvide målgruppen for integreringserklæringen fikk ikke støtte.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Representantforslag om borgerkontrakt
Foreslått av
H
Anna Molberg, Mathilde Tybring-Gjedde, Mudassar Kapur +1 Innstillingens tilråding: Vedtatt 54 for · 47 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 54 for, 47 mot og 68 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Det innføres ingen ny borgerkontrakt med sanksjonsmuligheter knyttet til opphold eller statsborgerskap. Integreringsarbeidet fortsetter etter gjeldende regler.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 54 for, 47 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 54 for, 47 mot og 68 ikke til stede.
Forslaget om borgerkontrakt ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. 47 for - 54 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen inkludere en bredere målgruppe enn den som er foreslått i regjeringens integreringserklæring, tilsvarende den danske oppholds- og selvforsørgelseserklæring, som også inkluderer familiegjenforente til flyktninger.
Stemmer i salen: 47 for, 54 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 78 for · 91 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket en mer forpliktende kontrakt med sanksjonsmuligheter (Høyre og Fremskrittspartiet).
Motsetter seg forslaget om borgerkontrakt.
Viser til at regjeringen allerede har fremmet forslag om en integreringserklæring som skal erstatte dagens kontrakt. De mener forslaget om borgerkontrakt vil føre til unødig byråkrati og dobbelregulering, og at eksisterende lovverk og sanksjonsmuligheter er tilstrekkelige.
Støtter forslaget om borgerkontrakt, men mener det ikke går langt nok.
Mener dagens integreringspolitikk har feilet og at det må stilles strengere krav. De støtter Høyres forslag om borgerkontrakt, men understreker at en slik kontrakt må ha tydelige konsekvenser ved brudd for å sikre at innvandrere lærer språk, respekterer norske verdier og kommer i arbeid.
Ønsker innføring av en borgerkontrakt med gjensidige forpliktelser og sanksjonsmuligheter.
Mener dagens integreringspolitikk ikke fungerer godt nok og at en borgerkontrakt vil tydeliggjøre forventninger til både den enkelte innvandrer og det offentlige. De ønsker at fullføring av kontrakten skal knyttes til rettigheter som permanent opphold og statsborgerskap, samt at det innføres sanksjoner ved brudd.
Motsetter seg forslaget om borgerkontrakt.
Advarer mot å bruke sanksjoner og økonomisk utrygghet som integreringsverktøy. De mener forslaget legger risikoen for systemsvikt på den enkelte og at trygge rammer er en forutsetning for vellykket integrering, ikke belønninger som kan holdes tilbake.
Motsetter seg forslaget om borgerkontrakt.
Mener forslaget bryter med prinsipper om rettssikkerhet og likebehandling ved å knytte lovfestede rettigheter som statsborgerskap til politiske virkemidler. De mener utfordringene i integreringen skyldes systemsvikt og mangler i offentlige tilbud, ikke manglende vilje hos den enkelte.
Motsetter seg forslaget om borgerkontrakt.
Deler målet om styrket integrering, men mener regjeringens arbeid med en ny integreringserklæring ivaretar intensjonene i forslaget. De er bekymret for at en borgerkontrakt vil skape uklarhet og unødig byråkrati.
Motsetter seg forslaget om borgerkontrakt.
Viser til at sentrale aktører med erfaring fra integreringsfeltet er bekymret for forslaget. De mener det er uheldig å legge risikoen for systemsvikt på den enkelte og at forslaget vil svekke integreringen gjennom økt usikkerhet og fattigdom.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et representantforslag om å innføre en «borgerkontrakt» for nyankomne innvandrere. Forslaget fra Høyre tok til orde for gjensidige forpliktelser mellom den enkelte og samfunnet, med koblinger til oppholdstillatelse og statsborgerskap. Flertallet mente at regjeringens eksisterende forslag om en integreringserklæring og gjeldende lovverk er tilstrekkelig.
Saken gjelder et representantforslag fra Høyre om å innføre en såkalt «borgerkontrakt» for nyankomne innvandrere i Norge. Forslagsstillerne ønsket en modell basert på gjensidige forpliktelser, der den nyankomne forplikter seg til å ta ansvar for egen integrering, mens samfunnet tydeliggjør sine forpliktelser. Et sentralt punkt i forslaget var å koble gjennomføringen av denne kontrakten til rettigheter som permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap, samt å innføre økonomiske sanksjoner ved manglende oppfyllelse. Forslagsstillerne ønsket også å utvide målgruppen for integreringserklæringen til å inkludere familiegjenforente, etter modell fra Danmark. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mente at regjeringens arbeid med en ny integreringserklæring, kombinert med eksisterende sanksjonsmuligheter i lovverket, allerede ivaretar intensjonene i forslaget. De uttrykte bekymring for at forslaget kunne føre til dobbelregulering og unødig byråkrati. Stortinget vedtok derfor å ikke vedta representantforslaget.
Hva er dette?
En borgerkontrakt er et politisk forslag om en formell avtale mellom nyankomne innvandrere og det norske samfunnet. Hensikten er å tydeliggjøre gjensidige forventninger og plikter, ofte med koblinger til rettigheter som oppholdstillatelse eller statsborgerskap, og sanksjoner dersom forpliktelsene ikke overholdes.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mente at dagens integreringspolitikk ikke har gitt gode nok resultater, og at det er behov for strengere krav, tydeligere konsekvenser ved manglende oppfyllelse, og en klarere definisjon av gjensidige forpliktelser for å sikre bedre integrering.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket en mer forpliktende kontrakt med sanksjonsmuligheter (Høyre og Fremskrittspartiet), og de som mente at eksisterende regelverk er tilstrekkelig og at forslaget kunne true rettssikkerheten og skape unødig byråkrati (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne).
Hva betyr det?
For nyankomne innvandrere betyr vedtaket at det ikke innføres en ny borgerkontrakt med sanksjonsmuligheter knyttet til oppholdstillatelse eller statsborgerskap på nåværende tidspunkt. Integreringsarbeidet vil fortsette etter gjeldende regler.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har avvist forslaget om borgerkontrakt. Integreringspolitikken fortsetter dermed innenfor rammene av gjeldende lovverk og regjeringens pågående arbeid med en ny integreringserklæring.
- 2026-01-27 · Forslag fremmet
- 2026-04-28 · Komitéinnstilling
- 2026-05-05 · Votering
Debatten handlet om balansen mellom å stille tydelige krav til nyankomne for å sikre integrering, mot hensynet til forutsigbarhet, rettssikkerhet og unngåelse av unødig byråkrati.
Verdt å følge med på: Regjeringens videre oppfølging av integreringserklæringen og eventuelle fremtidige forslag om utvidelse av målgruppen.
Det viktigste i saken
- Stortinget har avvist et forslag om å innføre en borgerkontrakt for nyankomne innvandrere.
- Forslaget innebar gjensidige forpliktelser, kobling til oppholdstillatelse/statsborgerskap og økonomiske sanksjoner.
- Flertallet mente at regjeringens forslag til integreringserklæring og eksisterende lovverk er tilstrekkelig.
- Høyre og Fremskrittspartiet ønsket en mer forpliktende modell med strengere krav.
Mulige konsekvenser
- Integreringspolitikken fortsetter uten de foreslåtte innstrammingene.
- Regjeringens arbeid med en ny integreringserklæring fortsetter som planlagt.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen inkludere en bredere målgruppe i integreringserklæringen, tilsvarende den danske modellen, inkludert familiegjenforente.
BegrunnelseØnske om å utvide målgruppen for integreringstiltak.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27430- Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen innføre en borgerkontrakt for nyankomne borgere basert på gjensidig forpliktelse, med kobling til rettigheter som permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap.
BegrunnelseØnske om en mer forpliktende modell for integrering.
Forskjell fra hovedforslagetHovedforslag.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteHøyre, Kristelig Folkeparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27429- Forslag nr. 2 på vegne av H. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen sørge for tydeligere konsekvenser ved manglende oppfyllelse av integreringsforpliktelser, inkludert vurdering av økonomiske sanksjoner og betydning for oppholdstillatelse.
BegrunnelseØnske om å stille strengere krav og sikre konsekvenser ved brudd.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet (splittet: 1 for, 28 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 28 mot), Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27428- Forslag nr. 3 på vegne av H. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200010 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200010 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200010
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.