Hva ble foreslått
Høyre foreslo å innføre en «borgerkontrakt» for nyankomne innvandrere med gjensidige forpliktelser og sanksjoner knyttet til opphold og statsborgerskap.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Representantforslag om borgerkontrakt
Foreslått av
H
Anna Molberg, Mathilde Tybring-Gjedde, Mudassar Kapur +1 Innstillingens tilråding: Vedtatt 54 for · 47 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 54 for, 47 mot og 68 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Det innføres ingen ny borgerkontrakt med sanksjoner. Integreringsarbeidet fortsetter innenfor rammene av gjeldende lovverk og regjeringens planlagte integreringserklæring.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 54 for, 47 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 54 for, 47 mot og 68 ikke til stede.
Forslaget om borgerkontrakt ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. 47 for - 54 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen inkludere en bredere målgruppe enn den som er foreslått i regjeringens integreringserklæring, tilsvarende den danske oppholds- og selvforsørgelseserklæring, som også inkluderer familiegjenforente til flyktninger.
Stemmer i salen: 47 for, 54 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 78 for · 91 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom et ønske om strengere krav og sanksjoner for å sikre integrering, og en bekymring for at slike tiltak bryter med rettssikkerhetsprinsipper og legger for mye risiko...
Ønsker innføring av en borgerkontrakt med gjensidige forpliktelser og sanksjonsmuligheter.
Mener dagens integreringspolitikk ikke fungerer godt nok og at en borgerkontrakt vil tydeliggjøre forventninger til både den enkelte innvandrer og det offentlige. De ønsker at fullføring av kontrakten skal knyttes til rettigheter som permanent opphold og statsborgerskap, samt at det innføres sanksjoner ved brudd.
Støtter forslaget om borgerkontrakt, men mener det ikke går langt nok.
Mener dagens integreringspolitikk har feilet og at det må stilles strengere krav. De støtter Høyres forslag om borgerkontrakt, men understreker at en slik kontrakt må ha tydelige konsekvenser ved brudd for å sikre at innvandrere lærer språk, respekterer norske verdier og kommer i arbeid.
Motsetter seg forslaget om borgerkontrakt.
Viser til at regjeringen allerede har fremmet forslag om en integreringserklæring som skal erstatte dagens kontrakt. De mener forslaget om borgerkontrakt vil føre til unødig byråkrati og dobbelregulering, og at eksisterende lovverk og sanksjonsmuligheter er tilstrekkelige.
Motsetter seg forslaget om borgerkontrakt.
Deler målet om styrket integrering, men mener regjeringens arbeid med en ny integreringserklæring ivaretar intensjonene i forslaget. De er bekymret for at en borgerkontrakt vil skape uklarhet og unødig byråkrati.
Motsetter seg forslaget om borgerkontrakt.
Mener forslaget bryter med prinsipper om rettssikkerhet og likebehandling ved å knytte lovfestede rettigheter som statsborgerskap til politiske virkemidler. De mener utfordringene i integreringen skyldes systemsvikt og mangler i offentlige tilbud, ikke manglende vilje hos den enkelte.
Motsetter seg forslaget om borgerkontrakt.
Advarer mot å bruke sanksjoner og økonomisk utrygghet som integreringsverktøy. De mener forslaget legger risikoen for systemsvikt på den enkelte og at trygge rammer er en forutsetning for vellykket integrering, ikke belønninger som kan holdes tilbake.
Motsetter seg forslaget om borgerkontrakt.
Viser til at sentrale aktører med erfaring fra integreringsfeltet er bekymret for forslaget. De mener det er uheldig å legge risikoen for systemsvikt på den enkelte og at forslaget vil svekke integreringen gjennom økt usikkerhet og fattigdom.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et representantforslag om å innføre en «borgerkontrakt» for nyankomne innvandrere. Forslaget fra Høyre tok til orde for gjensidige forpliktelser mellom den enkelte og samfunnet, med konsekvenser for oppholdstillatelse og statsborgerskap ved brudd. Flertallet mente eksisterende regelverk og regjeringens foreslåtte integreringserklæring er tilstrekkelig.
Representantforslaget om en «borgerkontrakt» var et initiativ fra Høyre for å endre hvordan Norge følger opp nyankomne innvandrere. Forslagsstillerne ønsket en kontrakt som tydeliggjorde gjensidige forpliktelser mellom den enkelte innvandrer og det norske samfunnet. Sentralt i forslaget var at kontrakten skulle ha konsekvenser, for eksempel økonomiske sanksjoner eller betydning for muligheten til å få permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap, dersom forpliktelsene ikke ble fulgt. Forslagsstillerne viste til en modell inspirert av Danmark. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, anbefalte å ikke vedta forslaget. De viste til at regjeringen allerede arbeider med en ny integreringserklæring som skal erstatte dagens integreringskontrakt, og at eksisterende lovverk allerede inneholder sanksjonsmuligheter. Flertallet uttrykte bekymring for at forslaget kunne føre til unødig byråkrati og dobbelregulering. Fremskrittspartiet og Høyre fremmet forslag om å utvide målgruppen for integreringserklæringen til å inkludere familiegjenforente, men dette fikk ikke flertall.
Hva er dette?
En borgerkontrakt er i denne sammenhengen et foreslått politisk virkemiddel for å regulere forventninger og plikter mellom nyankomne innvandrere og det norske samfunnet. Forslaget innebar at innvandrere måtte signere en kontrakt som forutsatte aktiv deltakelse i samfunnet, og at brudd på denne kontrakten kunne få konsekvenser for rettigheter som oppholdstillatelse og statsborgerskap.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at dagens integreringspolitikk ikke er tilstrekkelig for å sikre at nyankomne raskt kommer i arbeid og lærer språket. De ønsket å erstatte eller supplere dagens integreringskontrakt med en modell som stiller strengere krav og har tydeligere konsekvenser ved manglende oppfølging.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom et ønske om strengere krav og sanksjoner for å sikre integrering, og en bekymring for at slike tiltak bryter med rettssikkerhetsprinsipper og legger for mye risiko på den enkelte fremfor å løse systemsvikt.
Hva betyr det?
For nyankomne innvandrere betyr vedtaket at det ikke innføres en ny borgerkontrakt med sanksjoner knyttet til oppholdstillatelse eller statsborgerskap på nåværende tidspunkt. Integreringsarbeidet vil fortsette innenfor rammene av gjeldende lovverk og regjeringens planlagte integreringserklæring.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har avvist representantforslaget. Regjeringens arbeid med en ny integreringserklæring fortsetter som planlagt.
- 2026-01-27 · Forslag fremmet
- 2026-04-28 · Komitéinnstilling
- 2026-05-05 · Votering
Debatten handlet om avveiningen mellom å stille tydelige krav til nyankomne for å sikre integrering, mot å opprettholde forutsigbare rettigheter og unngå sanksjoner som kan virke mot sin hensikt.
Verdt å følge med på: Regjeringens videre oppfølging av integreringserklæringen og eventuelle fremtidige forslag om utvidelse av målgruppen.
Det viktigste i saken
- Høyre foreslo en borgerkontrakt for nyankomne innvandrere med gjensidige forpliktelser.
- Forslaget innebar sanksjoner ved brudd, inkludert mulige konsekvenser for oppholdstillatelse og statsborgerskap.
- Flertallet i Stortinget avviste forslaget med henvisning til eksisterende regelverk og regjeringens pågående arbeid med en integreringserklæring.
- Fremskrittspartiet og Høyre ønsket også å utvide målgruppen for integreringserklæringen til å inkludere familiegjenforente.
Mulige konsekvenser
- Integreringspolitikken fortsetter uten de foreslåtte sanksjonsmekanismene.
- Regjeringens arbeid med en ny integreringserklæring vil være det sentrale verktøyet for integrering fremover.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreUtvide målgruppen for integreringserklæringen til å inkludere familiegjenforente.
BegrunnelseØnske om en bredere målgruppe tilsvarende dansk modell.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.
Innst. 221 S (2025-2026) - Forslag nr. 2 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreInnføre en borgerkontrakt med gjensidige forpliktelser og sammenheng med rettigheter til opphold og statsborgerskap.
BegrunnelseØnske om tydeligere forpliktelser og konsekvenser.
Forskjell fra hovedforslagetHovedforslaget i representantforslaget.
Innst. 221 S (2025-2026) - Forslag nr. 3 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreSørge for tydeligere konsekvenser ved manglende oppfyllelse av integreringsforpliktelser, inkludert økonomiske sanksjoner.
BegrunnelseØnske om sanksjonsmuligheter ved brudd.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.
Innst. 221 S (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 3 på vegne av H. 5. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 82 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av H. 5. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 18 for, 83 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200010 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200010 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200010
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.