Hva ble foreslått
Forslag om å åpne grossistleddet, utvide konkurranselovgivningen, forby krympflasjon og legge frem en stortingsmelding om dagligvarebransjen.
Næringskomiteen
Representantforslag om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje
Foreslått av
R
Marie Sneve Martinussen, Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk Innstillingens tilråding: Vedtatt 85 for · 10 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 85 for, 10 mot og 74 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 30 for · 0 mot · 23 fraværende
- Sp 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 26 for · 0 mot · 21 fraværende
Hva betyr det
Ingen nye reguleringer mot krympflasjon eller begrensninger på egne merkevarer innføres nå. Bransjen fortsetter under gjeldende rammeverk.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 85 for, 10 mot og 74 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 85 for, 10 mot og 74 ikke til stede.
Forslaget om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av SV, Sp, R og MDG. 20 for - 81 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å begrense utbredelsen av egne merkevarer (EMV) i dagligvarekjedene, med mål om en balansert og sunn konkurranse.
Stemmer i salen: 20 for, 81 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 35 for · 134 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket mer inngripende statlig regulering for å tvinge frem konkurranse, og de som mente at eksisterende virkemidler og pågående prosesser er tilstrekkelige...
Avventer pågående prosesser og støtter ikke forslaget om en ny stortingsmelding nå.
Partiet deler problembeskrivelsen om markedsmakt og prisvekst, men mener en ny stortingsmelding vil kortslutte regjeringens pågående arbeid med tiltak, inkludert revidering av lov om god handelsskikk og utredning av grossistleddet.
Advarer mot inngripende reguleringer, men støtter tiltak for bedre tilgang til grossisttjenester.
Partiet mener sunn konkurranse er viktig, men advarer mot uprøvde inngrep som kan øke priser og byråkrati. De støtter likevel tiltak for å sikre tilgang til grossist- og distribusjonstjenester på ikke-diskriminerende vilkår for å fjerne etableringsbarrierer.
Motsetter seg forslag om å begrense egne merkevarer (EMV) og advarer mot inngripende reguleringer.
Partiet mener EMV bidrar til økt produktmangfold og priskonkurranse. De mener eksisterende lovverk er tilstrekkelig og advarer mot reguleringer som kan svekke investeringsviljen og føre til økte matpriser.
Støtter behovet for tiltak mot markedsmakt og for bedre tilgang til grossistleddet.
Partiet deler forslagsstillernes problembeskrivelse om konsentrert markedsmakt og støtter at det må sikres tilgang til grossist- og distribusjonstjenester på like og ikke-diskriminerende vilkår.
Støtter forslaget om en helhetlig stortingsmelding om dagligvarebransjen.
Partiet mener dagens utfordringer krever en helhetlig gjennomgang og at en stortingsmelding vil gi Stortinget et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere virkemidler mot markedskonsentrasjonen.
Fremmer forslag om strengere regulering av grossistleddet, EMV og prisutvikling.
Som forslagsstillere mener partiet at markedskonsentrasjonen og vertikal integrasjon skader konkurransen, og de krever tiltak for å åpne grossistleddet, begrense EMV og forby skjulte prisøkninger (krympflasjon).
Deler problembeskrivelsen om markedsmakt, men støtter ikke forslaget om en ny stortingsmelding.
Partiet anerkjenner at dagligvarebransjen har en krevende konkurransesituasjon med få aktører og høy markedsmakt, og mener konkurransesituasjonen må bedres for forbrukerne.
Støtter forslaget om en stortingsmelding, men er skeptiske til inngripende reguleringer av EMV.
Partiet støtter behovet for en helhetlig stortingsmelding for å vurdere konkurransen, samtidig som de understreker at strukturelle inngrep må være kunnskapsbaserte og at EMV bidrar til produktmangfold.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et representantforslag om å åpne grossistleddet og innføre strengere reguleringer i dagligvarebransjen. Forslagsstillerne ønsket tiltak som utvidet konkurranselovgivning, forbud mot krympflasjon og en stortingsmelding om markedet. Flertallet valgte å ikke vedta forslagene, men pekte på pågående arbeid med lov om god handelsskikk.
Representantforslaget fra Rødt tok sikte på å endre konkurranseforholdene i den norske dagligvarebransjen. Forslagsstillerne mente at markedet er preget av for få aktører, høy markedskonsentrasjon og etableringshindringer som holder prisene oppe. De foreslo blant annet å pålegge kjeder med sterk markedsmakt å gi andre aktører tilgang til grossist- og distribusjonstjenester, utrede begrensninger på egne merkevarer (EMV), forby såkalt krympflasjon (hvor produktstørrelsen reduseres uten at prisen går ned), og legge frem en helhetlig stortingsmelding om bransjen. Næringskomiteen behandlet forslaget, og et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, sammen med Kristelig Folkeparti, stemte ned de mest inngripende forslagene. Flertallet viste til at det allerede pågår arbeid med å revidere lov om god handelsskikk og utredninger om grossistleddet, og at de fryktet at nye, uprøvde reguleringer kunne føre til økt byråkrati og høyere priser. Et mindretall bestående av Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ønsket en helhetlig stortingsmelding for å samle kunnskap og vurdere virkemidler på nytt, men dette forslaget fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Dagligvarebransjen i Norge er preget av vertikal integrasjon, der de tre store kjedene kontrollerer både butikkleddet, grossistleddet og distribusjon. Lov om god handelsskikk er et sentralt virkemiddel for å sikre rettferdige forhandlinger mellom leverandører og kjeder.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at eksisterende tiltak ikke har vært tilstrekkelige for å forbedre konkurransesituasjonen og sikre lavere priser for forbrukerne.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket mer inngripende statlig regulering for å tvinge frem konkurranse, og de som mente at eksisterende virkemidler og pågående prosesser er tilstrekkelige og at inngrep kan skade markedet.
Hva betyr det?
For forbrukere og aktører i dagligvarebransjen betyr vedtaket at det ikke innføres nye, særskilte reguleringer mot krympflasjon eller begrensninger på egne merkevarer nå. Bransjen fortsetter under gjeldende rammeverk, mens regjeringen arbeider videre med eksisterende tiltaksplaner.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget avviste forslagene om nye reguleringer, og saken ble avsluttet med at komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget ble vedtatt.
- 2026-01-27 · Forslag fremmet
- 2026-04-14 · Komitéinnstilling
- 2026-04-21 · Votering
Valget sto mellom å innføre nye, potensielt inngripende reguleringer for å tvinge frem konkurranse, eller å stole på at pågående revisjoner av eksisterende lovverk vil gi ønsket effekt uten å skape uforutsette negative konsekvenser for pris og utvalg.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av revideringen av lov om god handelsskikk og regjeringens videre arbeid med grossistleddet.
Det viktigste i saken
- Rødt fremmet forslag om å åpne grossistleddet og innføre strengere reguleringer i dagligvarebransjen.
- Forslagene inkluderte forbud mot krympflasjon og krav om en ny stortingsmelding.
- Stortinget avviste forslagene etter anbefaling fra næringskomiteen.
- Flertallet viste til pågående arbeid med lov om god handelsskikk og andre tiltak.
Mulige konsekvenser
- Dagens konkurransesituasjon i dagligvarebransjen fortsetter uten nye, inngripende reguleringer.
- Regjeringens pågående arbeid med lov om god handelsskikk blir den primære veien videre for bransjeregulering.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede tiltak for å begrense utbredelsen av egne merkevarer (EMV) i dagligvarekjedene, med mål om en balansert og sunn konkurranse.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen innføre en utfyllende forskrift for dagligvarebransjen til konkurranseloven § 11 hvor dominerende stilling defineres som dagligvarekjeder med 30 pst. markedsandel eller mer.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSenterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om norsk dagligvarebransje som helhetlig vurderer konkurransesituasjonen, markedskonsentrasjonen og virkemiddelbehovet for å bedre konkurransen i markedet.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen etablere en offentlig og uavhengig prisportal for matvarer i Norge med standardiserte varekategorier og tydelige krav til rapportering fra dagligvarekjedene.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen gi Konkurransetilsynet tilstrekkelige ressurser til å overvåke, kontrollere og håndheve etterlevelsen av krav til prisrapportering og annet relevant regelverk på en effektiv måte.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sette ned et norsk offentlig utvalg som skal utrede ulike modeller for å redusere markedsmakten til dagligvarekjedene, inkludert eierskapsbegrensninger i grossistleddet i verdikjeden. Utvalget bør vurdere hvordan Konkurranseloven bør endres for å redusere maktkonsentrasjonen i norsk dagligvarebransje.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen stille krav til at leverandører med vesentlig markedsmakt skal tilby dagligvarekjeder og grossister lik tilgang til ytelser og motytelser som bonuser, rabatter og rabattordninger, markedsføring- og kampanjestøtte eller økonomiske ytelser for kjøp av tjenester.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 8 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen stille krav til at leverandører med vesentlig markedsmakt skal operere med transparente vilkår overfor dagligvarekjeder og grossister, slik at det kan tas informerte beslutninger om innkjøp.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 9 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede om det er hensiktsmessig å opprette et offentlig alternativ til dagligvarekjedene for å gi forbrukerne lavere priser på basisvarer, sikre at bønder og produsenter får bedre betalt, gi småskalaprodusenter en ny vei inn i butikkhyllene, og styrke norsk matberedskap ved å prioritere norske råvarer.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag til en utvidelse av konkurranselovgivningen som skal sikre at kjeder med sterk markedsstilling i grossist- og distribusjonsvirksomhet plikter å gi alle aktører i dagligvaremarkedet tilgang til sine grossist- og distribusjonstjenester på ikke-diskriminerende vilkår.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 11 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag om å ilegge forbud mot skjulte prisøkninger i dagligvarebransjen i form av krympflasjon.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 12 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede tiltak mot villedende tilbud i dagligvarebransjen, herunder å utvide tidsperioden for laveste førpris.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 13 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede tiltak for å gjøre fordelsprogrammene mer oversiktlige og sosialt rettferdige.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 14 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at det innføres et forbud mot at dagligvarekjeder videreselger informasjon om kundene sine til tredjeparter.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 15 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede tiltak for å styrke markedsadgangen for små produsenter og lokalt foredlede produkter, herunder vurdere regulatoriske grep som fremmer korte verdikjeder mellom produsent og forbruker.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 16 fra Rødt
Foreslått avRødt
Hva forslaget ville gjøreEtablere rammeverk for utpeking av kjeder med sterk markedsstilling.
BegrunnelseStyrke konkurranselovgivningen.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.
Votering 27224
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 16 på vegne av R. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 5 for, 95 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 15 på vegne av SV og MDG. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 84 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4, 6 - 11, 13 og 14 på vegne av SV og R. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 91 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 og 12 på vegne av SV og R. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 12 for, 89 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 på vegne av Sp, R og KrF. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 14 for, 87 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av SV, R og MDG. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 15 for, 86 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 200009 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 200009 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 200009
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.