Hva ble foreslått
Stortingets presidentskap foreslo en lov for å gi en uavhengig granskingskommisjon fullmakter til å undersøke Epstein-dokumentene. Rødt fremmet et alternativt forslag om strengere innsynsregler.
Stortinget
Lov for den uavhengige granskingskommisjonen for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene
Registrert som Lovforslag
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget fra presidentskapet ble enstemmig vedtatt 12. juni 2026. Rødts forslag om strengere begrensninger på informasjonsbehandling ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
En uavhengig kommisjon får juridiske verktøy til å granske mulige bindinger mellom norske myndighetspersoner og Epstein-nettverket, inkludert tilgang til taushetsbelagt informasjon.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Stortinget var enstemmig om hovedloven. Rødt, SV og Venstre stemte for et forslag om strengere innsynsregler, men dette ble nedstemt av de øvrige partiene.
Støtter lovforslaget om granskingskommisjonen.
Partiet viser til at lovforslaget er et resultat av en bred involvering og har som mål å etablere en god balanse mellom behovet for å få fakta på bordet og ivaretakelse av rettssikkerhetsprinsipper.
Støtter etableringen av en granskingskommisjon med vidtrekkende fullmakter til informasjonsinnhenting.
Komiteen mener det er avgjørende at kommisjonen får uinnskrenket tilgang til relevante opplysninger, inkludert fra private rettssubjekter, og at den gis myndighet til å pålegge forklaringsplikt. De understreker samtidig behovet for å balansere dette mot rettssikkerhet, selvinkrimineringsvern og personvern.
Støtter opprettelsen av en uavhengig granskingskommisjon og fremmer lovforslaget for å regulere dens arbeid.
Presidentskapet har utarbeidet lovforslaget for å følge opp Stortingets enstemmige vedtak fra 17. mars 2026. Formålet er å sikre kommisjonen nødvendig tilgang til informasjon for å avklare faktiske forhold, samtidig som man ivaretar grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, kontradiksjon og personvern.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt en egen lov for å gi en uavhengig granskingskommisjon nødvendig tilgang til informasjon for å undersøke forhold knyttet til Epstein-dokumentene. Loven regulerer kommisjonens mandat, habilitet og tilgang til taushetsbelagt informasjon for å sikre et avklart faktisk grunnlag og styrke tilliten til forvaltningen.
Stortinget har vedtatt en særlov for å regulere arbeidet til en uavhengig granskingskommisjon. Kommisjonen ble oppnevnt for å undersøke forhold som kom frem etter at det amerikanske justisdepartementet offentliggjorde dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein i januar 2026. Disse dokumentene inneholdt opplysninger om personer med tilknytning til norsk forvaltning og politikk, noe som reiste spørsmål om mulig misbruk av stillinger, påvirkningsfare og ukultur i utenrikstjenesten. Loven gir kommisjonen rett til å kreve tilgang til alle relevante opplysninger, inkludert sikkerhetsgradert informasjon, uten hinder av taushetsplikt. Den gir også kommisjonen myndighet til å pålegge enkeltpersoner forklaringsplikt. Rødt fremmet et forslag om å stramme inn reglene ytterligere, blant annet ved å begrense EOS-utvalgets mulighet til å bearbeide informasjon og involvere partigruppeledere ved uenighet om innsyn, men dette forslaget fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Dette er en særlov vedtatt av Stortinget for å gi en spesifikt oppnevnt granskingskommisjon de nødvendige fullmaktene til å utføre sitt mandat. Loven fungerer som et rammeverk for hvordan kommisjonen skal håndtere sensitiv informasjon, sikre rettssikkerheten til de berørte og sørge for at undersøkelsene kan gjennomføres uavhengig av regjeringen og forvaltningen.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å følge opp Stortingets vedtak om å granske potensielt alvorlige forhold knyttet til Epstein-dokumentene, inkludert spørsmål om misbruk av offentlige verv, bindinger til lukkede nettverk og manglende kontrollmekanismer i utenrikstjenesten.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom et ønske om å gi kommisjonen vide fullmakter for å sikre full åpenhet, og Rødts forslag om å innføre strengere begrensninger på hvordan hemmelige tjenester og EOS-utvalget håndterer informasjonen som utleveres.
Hva betyr det?
For offentligheten betyr dette at en uavhengig kommisjon nå har de juridiske verktøyene som kreves for å gå i dybden på mulige bindinger mellom norske myndighetspersoner og Epstein-nettverket. For forvaltningen innebærer loven en plikt til å utlevere informasjon som ellers ville vært taushetsbelagt.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt en ny lov som gir kommisjonen utvidet tilgang til informasjon og forklaringsplikt, noe som er et kraftigere verktøy enn det som følger av ordinær forvaltningslovgivning.
- 2026-03-17 · Stortingsvedtak Stortinget vedtok å oppnevne en granskingskommisjon og ba presidentskapet fremme lovforslag.
- 2026-04-15 · Mandat vedtatt Stortinget vedtok mandatet for kommisjonen.
- 2026-06-12 · Lovbehandling Stortinget behandlet og vedtok loven enstemmig, etter å ha nedstemt et forslag fra Rødt.
Loven balanserer behovet for full innsyn i potensielt kritikkverdige forhold mot hensynet til personvern og rettssikkerhet for de som blir berørt av granskingen.
Verdt å følge med på: Kommisjonens arbeid frem mot fristen for endelig rapport 31. januar 2028.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt en særlov for granskingskommisjonen som undersøker Epstein-saken.
- Loven gir kommisjonen rett til å kreve taushetsbelagt informasjon og pålegge vitner forklaringsplikt.
- Kommisjonen skal levere sin endelige rapport innen 31. januar 2028.
- Et forslag fra Rødt om å begrense hemmelige tjenesters innsynsbegrensninger ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Kommisjonen får et sterkt mandat til å avdekke eventuelle kritikkverdige forhold i forvaltningen.
- Loven sikrer at kommisjonen kan arbeide uavhengig av politiske føringer.
- Det kan oppstå debatt om forholdet mellom kommisjonens innsynsrett og sikkerhetsloven dersom det oppstår konflikt om utlevering av informasjon.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt
Foreslått avRødt:
Hva forslaget ville gjøreBegrense EOS-utvalgets mulighet til å bearbeide informasjon, hindre hemmelige tjenester i å nekte innsyn i sensitiv informasjon, og involvere partigruppeledere ved uenighet.
BegrunnelseSikre at kommisjonen får tilgang til all informasjon uten innblanding fra hemmelige tjenester.
Forskjell fra hovedforslagetEt mer omfattende forslag som ville strammet inn kommisjonens rammer.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Rødt, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Stortingsvotering 28307- Forslag nr. 1 på vegne av R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 109096 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.