Hva ble foreslått
Lov om datadeling og dataforvaltning etablerer et rammeverk for deling og viderebruk av offentlige data, inkludert krav om publisering av metadata i en nasjonal datakatalog.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven)
Foreslått av regjeringen
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 88 for · 5 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 88 for, 5 mot Lov om datadeling og dataforvaltning ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 88 for, 5 mot og 76 ikke til stede
Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Sanksjonert 19. juni 2026.
Slik stemte partiene
- R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- Ap 30 for · 0 mot · 23 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 4 for · 0 mot · 4 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 26 for · 0 mot · 21 fraværende
Hva betyr det
Når loven trer i kraft: For innbyggere og næringsliv betyr loven økt tilgang til offentlige data.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 88 for, 5 mot og 76 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 88 for, 5 mot og 76 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Senterpartiet stemte mot loven i sin helhet, mens øvrige partier stemte for. Det var uenighet om de økonomiske konsekvensene for kommunene.
Støtter lovforslaget, men understreker behovet for å overvåke økonomiske konsekvenser for kommunene.
Partiet mener Norge må utnytte handlingsrommet i EØS-saker strategisk. De støtter krav om publisering av metadata og mener at kostnader for kommunene må følges tett, med mulighet for statlig oppfølging dersom utgiftene blir for store. De understreker også viktigheten av konkurransenøytralitet ved valg av tilsynsorgan.
Støtter hovedformålet, men er kritisk til at loven går lenger enn EØS-minimumskrav og bekymret for kommuneøkonomien.
Partiet er positiv til økt bruk av offentlige data, men advarer mot at loven går lenger enn nødvendig (særlig metadata-krav). De er bekymret for at innstramming i gebyrmuligheter svekker finansieringsgrunnlaget for datatjenester i kommunene, og krever at tilsynsorganer ikke har rolleblanding som drifter av løsninger i samme marked.
Støtter lovforslaget, men understreker behovet for å overvåke økonomiske konsekvenser for kommunene.
Partiet mener Norge må utnytte handlingsrommet i EØS-saker strategisk. De støtter krav om publisering av metadata og mener at kostnader for kommunene må følges tett, med mulighet for statlig oppfølging dersom utgiftene blir for store. De understreker også viktigheten av konkurransenøytralitet ved valg av tilsynsorgan.
Støtter lovforslaget, men krever tydelige rammer for personvern, sikkerhet og offentlig kontroll.
Partiet mener økt datadeling må tjene fellesskapet og styrke demokratiet. De er kritiske til at offentlige data blir gratis innsatsfaktorer for kommersielle aktører uten at verdiskapingen tilfaller samfunnet. De krever tilstrekkelig finansiering for kommunene og sterkt fokus på personvern og informasjonssikkerhet.
Støtter lovforslaget, men krever tydelige rammer for personvern, sikkerhet og offentlig kontroll.
Partiet mener økt datadeling må tjene fellesskapet og styrke demokratiet. De er kritiske til at offentlige data blir gratis innsatsfaktorer for kommersielle aktører uten at verdiskapingen tilfaller samfunnet. De krever tilstrekkelig finansiering for kommunene og sterkt fokus på personvern og informasjonssikkerhet.
Støtter økt datadeling, men krever sterke rammer for kontroll, finansiering og nasjonal suverenitet.
Partiet er bekymret for økonomiske konsekvenser for kommunene ved bortfall av gebyrinntekter og krever vurdering av kompensasjon. De understreker behovet for demokratisk kontroll, personvern og nasjonal suverenitet over digital infrastruktur, og vil hindre at kommersielle aktører får uforholdsmessig kontroll over fellesskapets data.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt dataforvaltningsloven, som skal fremme viderebruk av offentlige data for innovasjon og åpenhet. Loven gjennomfører EU-direktiver om åpne data og dataforvaltning. Senterpartiet stemte mot loven i sin helhet, mens øvrige partier stemte for. Flere partier fremmet forslag om økonomisk kompensasjon til kommuner og strengere kontroll med datadeling.
Status: Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Sanksjonert 19. juni 2026.
Dataforvaltningsloven er en ny lov som regulerer hvordan offentlige virksomheter, inkludert staten og kommunene, skal dele data med samfunnet. Formålet er å gjøre det enklere for næringsliv, forskere og andre å bruke offentlige data til å utvikle nye produkter, tjenester og løsninger, samt å øke åpenheten i forvaltningen. Loven gjennomfører EUs regler om åpne data og dataforvaltning i norsk rett. Et sentralt punkt i loven er kravet om at offentlige virksomheter skal publisere metadata – altså informasjon om hvilke data de besitter – i en nasjonal datakatalog. Dette skal gjøre det lettere for brukere å finne ut hvilke data som er tilgjengelige. Loven viderefører hovedregelen om at data fra offentlig sektor skal være gratis, men åpner for at det i visse tilfeller kan kreves betaling for kostnader knyttet til å gjøre dataene tilgjengelige. Under behandlingen i Stortinget var det uenighet om de økonomiske konsekvensene for kommunene, da flere fryktet at nye krav til datadeling kunne føre til økte utgifter for allerede pressede kommunebudsjetter. Senterpartiet stemte mot loven i sin helhet, mens de øvrige partiene stemte for.
Hva er dette?
Dataforvaltningsloven er en ny lov som regulerer hvordan offentlige data skal forvaltes og deles. Den implementerer EUs åpne data-direktiv og dataforvaltningsforordning i norsk rett, og skal sikre at data som samles inn av det offentlige, blir en ressurs for samfunnet.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen foreslo loven for å følge opp NOU 2024:14 Med lov skal data deles, og for å oppfylle EØS-forpliktelser. Målet er å legge til rette for økt bruk av offentlige data til innovasjon og demokratisk innsyn.
Hovedkonflikt
Konflikten dreide seg primært om de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren. Senterpartiet og Fremskrittspartiet uttrykte bekymring for at nye krav til datadeling kunne svekke kommunenes økonomi og finansieringsgrunnlag for viktige datatjenester.
Hva betyr det?
Når loven trer i kraft: For innbyggere og næringsliv betyr loven at mer data fra offentlig sektor blir tilgjengelig for viderebruk. For kommuner betyr det nye krav til hvordan de forvalter og deler sine data, noe som kan kreve tekniske og organisatoriske tilpasninger.
Slik har saken utviklet seg
Loven ble vedtatt med et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Kristelig Folkeparti. Senterpartiet stemte mot loven.
- 2026-03-27 · Lovforslag
- 2026-05-26 · Komitébehandling
- 2026-06-10 · Votering
Loven balanserer behovet for økt datadeling og innovasjon mot hensynet til personvern, informasjonssikkerhet og de økonomiske kostnadene for offentlige virksomheter.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren og eventuelle behov for kompensasjon.
Det viktigste i saken
- Dataforvaltningsloven er vedtatt for å fremme viderebruk av offentlige data.
- Loven gjennomfører EUs åpne data-direktiv og dataforvaltningsforordning.
- Senterpartiet stemte mot loven på grunn av bekymring for kommuneøkonomien.
- Loven pålegger offentlige virksomheter å publisere metadata i en nasjonal datakatalog.
Mulige konsekvenser
- Økt tilgang til offentlige data for næringsliv og forskning.
- Potensielle økonomiske utfordringer for kommuner ved implementering av nye krav.
- Behov for oppfølging av finansiering og tilsynsorganisering.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 gjøre en vurdering av konsekvensene av dataforvaltningsloven for kommunesektorens mulighet til full dekning av faktiske kostnader ved produksjon av åpne datasett etter selvkostprinsippet.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP og Sp. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at tilsynet med dataformidlingstjenester ikke legges til et organ som samtidig drifter, utvikler eller eier løsninger i samme markedskategori.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP og Sp. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at verdiskaping basert på offentlige data i størst mulig grad kommer fellesskapet til gode.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteKristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
- Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at hensynet til personvern og informasjonssikkerhet ivaretas i all deling og viderebruk av offentlige data.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 4 og 5 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
- Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at nye krav til datadeling følges opp med tilstrekkelig finansiering.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 4 og 5 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 107976 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 107976 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 107976 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.