Hva ble foreslått
Loven etablerer et rammeverk for deling og viderebruk av offentlige data, inkludert krav om publisering av metadata i en nasjonal datakatalog og regler for betaling ved tilgjengeliggjøring.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven)
Foreslått av regjeringen
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 88 for · 5 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 88 for, 5 mot Lov om datadeling og dataforvaltning ble vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 88 for, 5 mot og 76 ikke til stede
Vedtatt og sanksjonert – ikke trådt i kraft ennå.
Slik stemte partiene
- R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- MDG 4 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 30 for · 0 mot · 23 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 26 for · 0 mot · 21 fraværende
Hva betyr det
For innbyggere og næringsliv blir mer offentlig informasjon tilgjengelig. For kommuner betyr loven nye plikter til å tilrettelegge data, noe som kan kreve ressurser og IT-tilpasninger.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 88 for, 5 mot og 76 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 88 for, 5 mot og 76 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Loven ble vedtatt med støtte fra de fleste partier, men Senterpartiet stemte mot. Flere partier fremmet forslag om å sikre kommuneøkonomien og fellesskapets interesser, som ikke ble vedtatt.
Støtter lovforslaget, men understreker behovet for å overvåke økonomiske konsekvenser for kommunene.
Partiet mener Norge må utnytte handlingsrommet i EØS-saker strategisk. De støtter krav om publisering av metadata og mener at kostnader for kommunene må følges tett, med mulighet for statlig oppfølging dersom utgiftene blir for store. De understreker også viktigheten av konkurransenøytralitet ved valg av tilsynsorgan.
Støtter lovforslaget, men understreker behovet for å overvåke økonomiske konsekvenser for kommunene.
Partiet mener Norge må utnytte handlingsrommet i EØS-saker strategisk. De støtter krav om publisering av metadata og mener at kostnader for kommunene må følges tett, med mulighet for statlig oppfølging dersom utgiftene blir for store. De understreker også viktigheten av konkurransenøytralitet ved valg av tilsynsorgan.
Støtter hovedformålet, men er kritisk til at loven går lenger enn EØS-minimumskrav og bekymret for kommuneøkonomien.
Partiet er positiv til økt bruk av offentlige data, men advarer mot at loven går lenger enn nødvendig (særlig metadata-krav). De er bekymret for at innstramming i gebyrmuligheter svekker finansieringsgrunnlaget for datatjenester i kommunene, og krever at tilsynsorganer ikke har rolleblanding som drifter av løsninger i samme marked.
Støtter økt datadeling, men krever sterke rammer for kontroll, finansiering og nasjonal suverenitet.
Partiet er bekymret for økonomiske konsekvenser for kommunene ved bortfall av gebyrinntekter og krever vurdering av kompensasjon. De understreker behovet for demokratisk kontroll, personvern og nasjonal suverenitet over digital infrastruktur, og vil hindre at kommersielle aktører får uforholdsmessig kontroll over fellesskapets data.
Støtter lovforslaget, men krever tydelige rammer for personvern, sikkerhet og offentlig kontroll.
Partiet mener økt datadeling må tjene fellesskapet og styrke demokratiet. De er kritiske til at offentlige data blir gratis innsatsfaktorer for kommersielle aktører uten at verdiskapingen tilfaller samfunnet. De krever tilstrekkelig finansiering for kommunene og sterkt fokus på personvern og informasjonssikkerhet.
Støtter lovforslaget, men krever tydelige rammer for personvern, sikkerhet og offentlig kontroll.
Partiet mener økt datadeling må tjene fellesskapet og styrke demokratiet. De er kritiske til at offentlige data blir gratis innsatsfaktorer for kommersielle aktører uten at verdiskapingen tilfaller samfunnet. De krever tilstrekkelig finansiering for kommunene og sterkt fokus på personvern og informasjonssikkerhet.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt dataforvaltningsloven, som skal fremme viderebruk av offentlige data for innovasjon og åpenhet. Loven gjennomfører EØS-regler om åpne data og dataforvaltning. Flere partier uttrykte bekymring for økonomiske konsekvenser for kommunene og ønsket tydeligere rammer for personvern og konkurransenøytralitet.
Status: Vedtatt og sanksjonert – ikke trådt i kraft ennå.
Dataforvaltningsloven er en ny lov som regulerer hvordan offentlige virksomheter skal dele data med samfunnet. Formålet er å fremme viderebruk av data for å skape nye produkter, tjenester og økt åpenhet. Loven gjennomfører EØS-forpliktelser, inkludert åpne data-direktivet og dataforvaltningsforordningen. Den innfører blant annet et krav om at offentlig sektor skal publisere metadata om sine data i en nasjonal datakatalog, slik at det blir lettere for andre å finne og be om tilgang til informasjonen. Under behandlingen i Stortinget var det bekymring for de økonomiske konsekvensene for kommunene, da mange kommuner har varierende kapasitet og IT-systemer. Flere partier fremmet forslag om å sikre tilstrekkelig finansiering og vurdere konsekvensene for kommuneøkonomien, samt å sikre at tilsyn med dataformidlingstjenester er konkurransenøytralt.
Hva er dette?
Dataforvaltningsloven er en lov som regulerer hvordan offentlige etater og kommuner skal tilgjengeliggjøre data for samfunnet. Den skal sikre at data som er finansiert av fellesskapet, kan brukes av næringsliv, forskere og andre for å skape nye løsninger, samtidig som den setter rammer for personvern og sikkerhet.
Hvorfor kom forslaget?
Lovforslaget ble fremmet for å følge opp NOU 2024:14 «Med lov skal data deles» og for å gjennomføre EØS-regler som skal sikre mer åpenhet og bedre utnyttelse av offentlige dataressurser.
Hovedkonflikt
Konflikten dreide seg primært om de økonomiske konsekvensene for kommunene ved nye krav til datadeling, samt bekymring for at kommersielle aktører kan få for stor kontroll over offentlige data.
Hva betyr det?
For innbyggere og næringsliv betyr dette at mer offentlig informasjon blir tilgjengelig for bruk. For kommuner betyr det nye plikter til å tilrettelegge data, noe som kan kreve ressurser og tilpasninger i IT-systemer.
Slik har saken utviklet seg
Loven ble vedtatt i tråd med komiteens tilråding. Forslag om å sikre finansiering og vurdere konsekvenser for kommuneøkonomien ble nedstemt.
- 2026-04-09 · Lovforslag
- 2026-06-10 · Votering
Balansen mellom å fremme innovasjon gjennom gratis eller rimelig tilgang til data, og behovet for å dekke kostnader ved produksjon og vedlikehold av datasett i kommunene.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp de økonomiske konsekvensene for kommunene i kommende statsbudsjetter.
Det viktigste i saken
- Dataforvaltningsloven er vedtatt for å fremme viderebruk av offentlige data.
- Loven gjennomfører EØS-regler om åpne data og dataforvaltning.
- Det innføres krav om publisering av metadata i en nasjonal datakatalog.
- Senterpartiet stemte mot loven, mens øvrige partier stemte for.
Mulige konsekvenser
- Økt tilgang til offentlige data for næringsliv og forskning.
- Potensielle økonomiske utfordringer for kommuner som må tilpasse seg nye krav.
- Behov for oppfølging av finansiering og tilsynsorganisering.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 gjøre en vurdering av konsekvensene av dataforvaltningsloven for kommunesektorens mulighet til full dekning av faktiske kostnader ved produksjon av åpne datasett etter selvkostprinsippet.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at tilsynet med dataformidlingstjenester ikke legges til et organ som samtidig drifter, utvikler eller eier løsninger i samme markedskategori.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreSikre at verdiskaping basert på offentlige data kommer fellesskapet til gode.
BegrunnelseØnske om demokratisk kontroll og fordeling av verdier.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.
Votering 28188 - Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at hensynet til personvern og informasjonssikkerhet ivaretas i all deling og viderebruk av offentlige data.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at nye krav til datadeling følges opp med tilstrekkelig finansiering.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 3 på vegne av SV, Sp og R. 10. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 24 for, 77 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 og 5 på vegne av SV, Sp og R. 10. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 25 for, 75 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP og Sp. 10. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 40 for, 61 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 107976 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 107976 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 107976 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.