Hva ble foreslått
Samtykke til innlemmelse av EUs åpne datadirektiv og dataforvaltningsforordning i EØS-avtalen, samt forhåndssamtykke til innlemmelse av gjennomføringsforordning om datasett med høy verdi.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Samtykke til godkjenning av EØS-komiteen beslutninger om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2019/1024 (åpne datadirektivet) for forordning 2022/868 (dataforvaltningsforordningen) og deltakelse i EØS-komiteens beslutning om delegert kommisjonsforor
Foreslått av regjeringen
Innstillingens tilråding: Vedtatt 85 for · 16 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 85 for, 16 mot Komiteens tilråding om å samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger ble vedtatt.
Innstillingens tilråding: 85 for, 16 mot og 68 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 13 for · 1 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Offentlige virksomheter må forholde seg til nye krav om tilgjengeliggjøring av data. Dette gir enklere tilgang til offentlig informasjon, men krever ivaretakelse av personvern og sikkerhet.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 85 for, 16 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 85 for, 16 mot og 68 ikke til stede.
Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som mente at økt datadeling er nødvendig for innovasjon og konkurranse, og de som fryktet at regelverket svekker personvernet.
Støtter samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.
Partiet mener lovforslaget ikke svekker personvernet, da gjeldende rett og Datatilsynets veiledere fortsatt vil gjelde. De argumenterer for at gratis tilgang til offentlige data reduserer barrierer for små og mellomstore bedrifter, noe som fremmer konkurranse.
Støtter samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.
Partiet stemte for innstillingens tilråding i Stortinget.
Støtter samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.
Partiet viser til at gratis tilgang til offentlige data øker mangfoldet av brukere og styrker mindre aktørers konkurranseevne. De støtter også unntaksregler for metadatakrav for å sikre at kommuner ikke påføres uforholdsmessig arbeidsmengde.
Motsetter seg forslaget.
Partiet advarer mot sosialisering av kostnader og privatisering av inntekter. De er kritiske til at regelverket kan forsterke maktkonsentrasjon hos teknologigiganter, og mener Norge burde utformet slikt regelverk nasjonalt uavhengig av EU-direktiver.
Motsetter seg forslaget.
Partiet er bekymret for at offentlige data som fellesgode kan overføres til kommersiell verdiskaping hos store internasjonale aktører. De understreker behovet for nasjonal demokratisk styring og er kritiske til konsekvensene av å innlemme omfattende digitalt regelverk i EØS-avtalen.
Motsetter seg forslaget.
Partiet er skeptisk til deling av offentlige data og mener det ikke er gitt gode svar på kostnadene for det offentlige. De frykter at delingen forsterker monopolsituasjoner for store teknologiselskaper og svekker nasjonal beredskap og personvern.
Støtter samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.
Partiet stemte for innstillingens tilråding i Stortinget.
Støtter samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.
Partiet stemte for innstillingens tilråding i Stortinget.
Støtter samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.
Partiet stemte for innstillingens tilråding i Stortinget.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å innlemme EUs åpne datadirektiv og dataforvaltningsforordning i EØS-avtalen. Vedtaket legger til rette for økt deling av offentlige data for å fremme innovasjon og konkurranse, men har møtt motstand fra partier som frykter for personvern, nasjonal beredskap og uønsket maktkonsentrasjon hos store teknologiselskaper.
Stortinget har gitt sitt samtykke til at Norge innlemmer EUs åpne datadirektiv og dataforvaltningsforordning i EØS-avtalen. Dette regelverket er en del av EUs satsing på digitalisering og har som mål å gjøre data fra offentlig sektor mer tilgjengelige for viderebruk. Tanken er at når offentlige data blir lettere tilgjengelige, ofte gratis, vil det stimulere til innovasjon, forskning og bedre konkurranseforhold, særlig for små og mellomstore bedrifter. Regelverket introduserer også begrepet datasett med høy verdi, som skal være gratis og lett tilgjengelige. Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt stemte mot forslaget. De uttrykte bekymring for at økt datadeling kan svekke personvernet, utfordre nasjonal beredskap og føre til at fellesskapets ressurser i praksis overføres til store, internasjonale teknologiselskaper uten tilstrekkelig samfunnsnytte. Arbeiderpartiet og Høyre argumenterte på sin side for at gratis tilgang til data vil redusere barrierer for mindre aktører og styrke konkurransen i den digitale økonomien.
Hva er dette?
Dette er en sak om EØS-rettslig samtykke. Når EU vedtar nye rettsakter som påvirker norsk lovgivning, må Stortinget gi sitt samtykke før disse kan innlemmes i EØS-avtalen og bli gjeldende rett i Norge. Saken gjelder her EUs regelverk for deling av offentlige data.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å innlemme regelverket for å sikre at Norge er en del av EUs indre marked for data, med mål om å øke samfunnsøkonomisk nytte gjennom bedre tilgang til offentlige datasett.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som mente at økt datadeling er nødvendig for innovasjon og konkurranse, og de som fryktet at regelverket svekker personvernet, nasjonal beredskap og gir store teknologiselskaper uforholdsmessige fordeler.
Hva betyr det?
Vedtaket betyr at offentlige virksomheter må forholde seg til nye krav om tilgjengeliggjøring av data. For innbyggere og næringsliv kan dette bety enklere tilgang til offentlig informasjon, men det stiller også krav til at forvaltningen sikrer at personvern og sikkerhet ivaretas ved deling.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å godkjenne innlemmelsen av de aktuelle EU-rettsaktene, noe som forplikter Norge til å følge de nye reglene for datadeling.
- 2026-04-09 · Forslag fremmet Regjeringen fremmet forslag om samtykke til innlemmelse av direktivene.
- 2026-05-26 · Komitéinnstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga sin innstilling (Innst. 386 S).
- 2026-06-10 · Vedtak Stortinget vedtok samtykket med 85 mot 16 stemmer.
Avveiningen sto mellom ønsket om åpenhet og innovasjon gjennom gratis datadeling, og risikoen for at dette kan svekke personvern og nasjonal kontroll over sensitive data.
Verdt å følge med på: Hvordan de nye reglene for datasett med høy verdi vil bli implementert i praksis, og om det oppstår utfordringer knyttet til personvern eller beredskap.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å innlemme EUs åpne datadirektiv og dataforvaltningsforordning i EØS-avtalen.
- Formålet er å fremme innovasjon og konkurranse ved å gjøre offentlige data mer tilgjengelige.
- Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt stemte mot, med bekymring for personvern, beredskap og maktkonsentrasjon.
- Arbeiderpartiet og Høyre argumenterte for at gratis tilgang til data vil hjelpe mindre aktører.
Mulige konsekvenser
- Økt tilgang til offentlige datasett for næringsliv og forskning.
- Potensielle utfordringer knyttet til personvern ved avansert dataanalyse.
- Behov for oppfølging av kommuner for å sikre at de kan håndtere kravene til metadatapublisering.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding
Foreslått avKommunal- og forvaltningskomiteen
Hva forslaget ville gjøreSamtykke til innlemmelse av direktiv 2019/1024, forordning 2022/868 og deltakelse i beslutning om gjennomføringsforordning (EU) 2023/138.
BegrunnelseÅ sikre norsk deltakelse i EUs dataøkonomi.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
MotstandHøyre (splittet: 13 for, 1 mot), Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 28187- Innstillingens tilråding. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 107975 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 107975 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 107975
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.