Hva ble foreslått
Lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) for å innlemme EUs forordning i norsk rett, men et alternativt forslag om en strategi for industriens rammevilkår ble fremmet.
Hva skjedde
Vedtatt - 96 for, 5 mot Hovedforslaget om CBAM-loven ble vedtatt av Stortinget. Forslaget fra Senterpartiet og Rødt om en strategi for industriens rammevilkår ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 96 for, 5 mot og 68 ikke til stede
Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Sanksjonert 19. juni 2026.
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 13 for · 0 mot · 11 fraværende
- FrP 31 for · 0 mot · 16 fraværende
Hva betyr det
Når loven trer i kraft: Norske bedrifter som importerer varer omfattet av CBAM må forberede seg på nye rapporteringskrav og kostnader, og har behov for veiledning for å håndtere...
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 96 for, 5 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 96 for, 5 mot og 68 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Stortinget var i hovedsak enige om loven, men Senterpartiet og Rødt fremmet et forslag om en industristrategi som ble nedstemt av de øvrige partiene.
Støtter lovforslaget.
Partiet støtter den tekniske justeringen i loven og viser til at høringsinstansene støtter innlemmelsen. De understreker betydningen av like rammevilkår i EØS for å unngå karbonlekkasje og konkurransevridning, samt behovet for aktiv norsk deltakelse i videre regelverksutvikling.
Støtter lovforslaget, men er kritisk til mekanismens natur.
Partiet mener CBAM i realiteten fungerer som en beskyttelsestoll for å kompensere for kostnader ved egen klimapolitikk. De uttrykker bekymring for at kostnadsøkninger veltes over på nedstrømsnæringer og at dette synliggjør de samlede kostnadene ved klimapolitikken, men slutter seg likevel til lovforslaget.
Støtter lovforslaget og ønsker rask innføring.
Partiet viser til at høringsinstansene støtter forslaget og understreker behovet for like rammebetingelser for å redusere risikoen for karbonlekkasje. De etterlyser god veiledning til næringslivet, særlig fordi Norge ikke har en overgangsperiode, og foreslår et eget kontaktpunkt for bedrifter.
Stemmer mot lovforslaget.
Partiet er kritisk til behandlingsprosessen, som de mener bærer preg av tidspress og forskuttering. De er bekymret for negative konsekvenser for norsk industri ved utfasing av vederlagsfrie kvoter, og stiller spørsmål ved rekkevidden av den delegerte myndigheten i lovforslaget.
Støtter lovforslaget, men er bekymret for konsekvenser for industrien.
Partiet støtter prinsippet om at varer i EØS skal ha samme karbonkostnad, men er bekymret for at CBAM kan svekke konkurransekraften til norsk industri ved eksport ut av EØS. De advarer mot omgåelsesfare og mener regjeringen må være villig til å revurdere regelverket dersom det ikke fungerer etter hensikten.
Støtter lovforslaget, men er bekymret for industriens rammevilkår.
Partiet er bekymret for at utfasing av vederlagsfrie kvoter kombinert med CBAM svekker konkurransekraften til norsk industri. De mener CBAM er et avbøtende tiltak for svakheter ved EUs kvotesystem og har fremmet forslag om at regjeringen må utarbeide en strategi for å sikre forutsigbare rammevilkår for fastlandsindustrien.
Støtter lovforslaget og ønsker rask innføring.
Partiet viser til at høringsinstansene støtter forslaget og understreker behovet for like rammebetingelser for å redusere risikoen for karbonlekkasje. De etterlyser god veiledning til næringslivet, særlig fordi Norge ikke har en overgangsperiode, og foreslår et eget kontaktpunkt for bedrifter.
Støtter lovforslaget og ønsker rask innføring.
Partiet viser til at høringsinstansene støtter forslaget og understreker behovet for like rammebetingelser for å redusere risikoen for karbonlekkasje. De etterlyser god veiledning til næringslivet, særlig fordi Norge ikke har en overgangsperiode, og foreslår et eget kontaktpunkt for bedrifter.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt CBAM-loven, som innfører EUs karbongrensejusteringsmekanisme i norsk rett for å motvirke karbonlekkasje og sikre like konkurransevilkår. Loven krever at importører av utvalgte varer rapporterer utslipp og leverer sertifikater tilsvarende varenes karboninnhold. Et forslag fra Senterpartiet og Rødt om en strategi for industriens rammevilkår ble nedstemt.
Status: Vedtatt og sanksjonert, ikke trådt i kraft ennå. Sanksjonert 19. juni 2026.
CBAM-loven (Carbon Border Adjustment Mechanism) er et nytt regelverk som skal sikre at varer produsert utenfor EØS-området får en karbonkostnad som tilsvarer den europeiske kvoteprisen. Formålet er å hindre såkalt karbonlekkasje, der produksjon flyttes til land med svakere klimareguleringer, og å sikre at europeisk industri ikke taper konkurransekraft. Loven innebærer at norske importører av varer som stål, aluminium, kunstgjødsel og hydrogen må rapportere utslipp og levere sertifikater tilsvarende karboninnholdet i varene. Stortinget har vedtatt loven for å innlemme EUs forordning i norsk rett. Senterpartiet og Rødt fremmet et forslag om at regjeringen snarest må utarbeide en strategi for å sikre forutsigbare rammevilkår for fastlandsindustrien som følge av utfasingen av vederlagsfrie kvoter, men dette forslaget fikk ikke flertall.
Hva er dette?
CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) er EUs karbongrensejusteringsmekanisme. Det er et klimatiltak som skal utjevne prisforskjeller mellom varer produsert i EU/EØS, som betaler for sine utslipp gjennom kvotesystemet, og varer importert fra land uten tilsvarende karbonprising.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen foreslo loven for å innlemme EUs forordning i norsk rett, slik at Norge deltar i det europeiske systemet for å forhindre at produksjon flyttes ut av Europa på grunn av klimakostnader.
Hovedkonflikt
Stortinget var i hovedsak enige om loven, men Senterpartiet og Rødt uttrykte bekymring for industriens konkurransekraft og fremmet et forslag om en egen strategi for å sikre rammevilkårene.
Hva betyr det?
Når loven trer i kraft: Norske bedrifter som importerer varer omfattet av CBAM må forberede seg på nye rapporteringskrav og kostnader. Det er behov for god veiledning fra myndighetene for å håndtere de administrative byrdene.
Slik har saken utviklet seg
Loven er vedtatt og vil tre i kraft når Kongen bestemmer, forutsatt at forordningen er innlemmet i EØS-avtalen.
- 2026-03-27 · Lovforslag Regjeringen fremmet Prop. 60 LS (2025-2026).
- 2026-05-26 · Innstilling Energi- og miljøkomiteen avga Innst. 389 L (2025-2026).
- 2026-06-08 · Votering Stortinget vedtok loven og avviste forslag fra Senterpartiet og Rødt.
Innføringen av CBAM gir økt klimakostnad for import, men kan medføre administrative byrder og økte kostnader for nedstrøms industri som bruker innsatsfaktorer som stål og aluminium.
Verdt å følge med på: Hvordan myndighetene utformer veiledning og administrative ordninger for bedriftene, samt effekten av utfasingen av vederlagsfrie kvoter.
Det viktigste i saken
- CBAM-loven er vedtatt for å innføre EUs karbongrensejusteringsmekanisme i Norge.
- Loven pålegger importører av utvalgte varer rapporteringsplikt og karbon-sertifikater.
- Formålet er å motvirke karbonlekkasje og sikre like konkurransevilkår.
- Et forslag fra Senterpartiet og Rødt om en strategi for fastlandsindustriens rammevilkår ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Økte administrative kostnader for norske importører av CBAM-varer.
- Behov for etablering av veiledningstjenester for berørte bedrifter.
- Potensiell styrking av konkurransekraften for norsk industri mot produsenter i tredjeland.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSenterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen utarbeide en strategi for å sikre langsiktige rammevilkår for fastlandsindustri som mister konkurransefortrinn ved utfasing av vederlagsfrie kvoter.
BegrunnelseBekymring for negative konsekvenser for norske virksomheter ved utfasing av vederlagsfrie kvoter.
Forskjell fra hovedforslagetMindretallsforslag.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Votering 28122- Forslag nr. 1 på vegne av Sp og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 107970 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 107970 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 107970 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.