Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo samtykke til innlemmelse av EUs CBAM-forordning (2023/956) og endringsforordning (2025/2083) i EØS-avtalen, inkludert finansiering av IT-systemer for karbonavgift på import.
Energi- og miljøkomiteen
Samtykke til deltagelse i beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning 2023/956 (CBAM-forordningen) og forordning (EU) 2025/2083 (endringer i CBAM-forordningen), og om tilgang til og finansiering av IT-tekniske systemer i CB
Foreslått av regjeringen
Innstillingens tilråding: Vedtatt 98 for · 5 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 98 for, 5 mot Stortinget vedtok samtykket til deltakelse i beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse av CBAM-forordningen.
Innstillingens tilråding: 98 for, 5 mot og 66 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 31 for · 0 mot · 16 fraværende
Hva betyr det
Norske bedrifter må forholde seg til EUs regler for karbonprising ved import. Myndighetene får en bred forskriftshjemmel til å gjennomføre EUs vedtak i norsk rett.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 98 for, 5 mot og 66 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 98 for, 5 mot og 66 ikke til stede.
Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten dreier seg om balansen mellom å delta i EUs klimasamarbeid og bekymringen for at utfasingen av vederlagsfrie kvoter, kombinert med CBAM.
Støtter innlemmelse
Partiet er en del av komiteens flertall som tilrår at Stortinget gir samtykke til deltakelse i beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse av CBAM-forordningen og tilhørende endringer.
Støtter innlemmelse
Partiet er en del av komiteens flertall som tilrår samtykke. De viser til egne merknader i Innst. 389 L (2025–2026) for utdypning.
Støtter innlemmelse
Partiet er en del av komiteens flertall som tilrår samtykke. De viser til egne merknader i Innst. 389 L (2025–2026) for utdypning.
Motsetter seg innlemmelse
Partiet vil stemme mot innlemmelsen. De mener prosessen bærer preg av hastverk, at Stortingets rolle er forskuttert, og at CBAM er et komplekst regelverk som kan svekke konkurranseevnen til norsk industri ved utfasing av vederlagsfrie kvoter. De er også kritiske til overføring av myndighet til EU-kommisjonen.
Støtter innlemmelse
Partiet er en del av komiteens flertall som tilrår samtykke til innlemmelse av forordningene.
Støtter innlemmelse, men med kritiske merknader
Partiet støtter tilrådingen, men uttrykker bekymring for negative konsekvenser ved utfasing av vederlagsfrie kvoter for utslippseffektive anlegg, fare for omgåelser av regelverket, og svekket konkurransekraft for europeisk industri. De etterlyser tett oppfølging fra regjeringen.
Støtter innlemmelse
Partiet er en del av komiteens flertall som tilrår samtykke til innlemmelse av forordningene.
Støtter innlemmelse
Partiet er en del av komiteens flertall som tilrår samtykke til innlemmelse av forordningene.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har samtykket til at EUs CBAM-forordning (karbonavgift på import) innlemmes i EØS-avtalen. Formålet er å utjevne karbonpriser for varer importert til EØS, men saken har reist debatt om konsekvenser for norsk industri, særlig knyttet til utfasing av vederlagsfrie kvoter og overføring av myndighet til EU.
CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) er EUs system for å utjevne karbonpriser på varer som importeres til EØS-området. Formålet er å hindre såkalt karbonlekkasje, der bedrifter flytter produksjon til land med slappere klimaregler for å unngå kostnader. Ved å innføre en avgift på import av varer som stål, sement og gjødsel, skal importvarer få en klimakostnad som tilsvarer den europeiske industrien betaler gjennom EUs kvotesystem (ETS). Stortinget har nå samtykket til at dette regelverket innlemmes i EØS-avtalen, noe som innebærer at Norge blir en del av dette systemet. Saken har vært gjenstand for debatt, der enkelte partier har uttrykt bekymring for hvordan utfasingen av vederlagsfrie kvoter i det eksisterende kvotesystemet vil påvirke konkurransekraften til norsk industri, samt spørsmål om hvor mye myndighet som overføres til EU gjennom fullmakter til å endre regelverket.
Hva er dette?
CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) er et EU-regelverk som legger en karbonavgift på import av visse varer til EØS-området. Hensikten er å sikre at varer produsert utenfor EU/EØS får en klimakostnad som tilsvarer den europeiske produsenter betaler gjennom EUs kvotesystem (ETS), slik at europeisk industri ikke utkonkurreres av varer med lavere klimakostnader.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å sikre at Norge deltar i EUs felles klimapolitikk på dette området, slik at norske bedrifter er underlagt samme rammebetingelser som øvrig europeisk industri og for å forhindre at produksjon flyttes ut av EØS-området.
Hovedkonflikt
Konflikten dreier seg om balansen mellom å delta i EUs klimasamarbeid og bekymringen for at utfasingen av vederlagsfrie kvoter, kombinert med CBAM, kan svekke konkurransekraften til norsk fastlandsindustri.
Hva betyr det?
For norske bedrifter betyr dette at de må forholde seg til EUs regler for karbonprising ved import. Det kan føre til økte kostnader for enkelte innsatsfaktorer, men er ment å beskytte konkurransekraften mot varer fra land med svakere klimakrav. Myndighetene får nå en bred forskriftshjemmel til å gjennomføre EUs vedtak i norsk rett.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt samtykket til innlemmelse, som betyr at CBAM-regelverket nå blir en del av norsk rett gjennom EØS-avtalen.
- 2026-04-09 · Forslag Regjeringen fremmet Prop. 60 LS (2025-2026) om samtykke til innlemmelse.
- 2026-05-26 · Komitébehandling Energi- og miljøkomiteen avga sin innstilling (Innst. 388 S) med tilråding om å vedta samtykket.
- 2026-06-08 · Vedtak Stortinget vedtok samtykket.
Innlemmelse sikrer deltakelse i EUs klimaregelverk, men innebærer samtidig en overføring av myndighet til EU-kommisjonen til å endre regelverket, noe som kan få konsekvenser for norsk næringsliv uten at Stortinget har direkte kontroll.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp utviklingen av CBAM-regelverket og om det blir behov for tiltak for å verne norsk industri dersom ordningen får utilsiktede negative konsekvenser.
Det viktigste i saken
- Stortinget har samtykket til innlemmelse av EUs CBAM-forordning i EØS-avtalen.
- CBAM skal utjevne karbonpriser for importvarer for å hindre karbonlekkasje.
- Senterpartiet og Rødt uttrykte bekymring for konsekvenser for norsk industri, særlig knyttet til utfasing av vederlagsfrie kvoter.
- Rødt stemte imot på grunn av prosessuell kritikk og bekymring for myndighetsoverføring.
Mulige konsekvenser
- Norske bedrifter må forholde seg til nye karbonavgifter ved import av visse varer.
- Regjeringen får fullmakt til å gjennomføre EUs fremtidige endringer i CBAM-regelverket i norsk rett.
- Økt behov for overvåking av hvordan CBAM påvirker konkurransekraften til norsk fastlandsindustri.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Innst. 388 S (2025-2026)
Foreslått avEnergi- og miljøkomiteen
Hva forslaget ville gjøreSamtykke til deltakelse i beslutninger i EØS-komiteen om innlemmelse av CBAM-forordningen og endringsforordning, samt tilgang til IT-systemer.
BegrunnelseSikre norsk deltakelse i EUs klimaregelverk.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
Innst. 388 S (2025-2026)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 107969 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 107969 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 107969
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.