Oppnevning av en uavhengig granskingskommisjon for å undersøke mulige bånd mellom Epstein-nettverket og norske myndighetspersoner, samt vurdere forvaltningens integritet og kontrollmekanismer.
Mandat, navn og sammensetning av granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene
Forslaget om mandat, navn og sammensetning av granskingskommisjonen ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
romertallene I, II og III: Enstemmig vedtatt
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Det skal gjennomføres en uavhengig gransking av utenrikstjenesten og forvaltningen, noe som kan avdekke kritikkverdige forhold og føre til anbefalinger om nye kontrollmekanismer.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Det var ingen konflikt om opprettelsen av kommisjonen, da alle partier på Stortinget støttet forslaget og det vedtatte mandatet.
Partiet understreker viktigheten av å få frem sannheten i saken, da de mener Epstein-dokumentene har skadet tilliten til norske institusjoner og demokratiet. De roser presidentskapet for rask saksbehandling og støtter at kommisjonen får et omfattende mandat som inkluderer muligheten til å gå tilbake til 1990-tallet.
Presidentskapet har utarbeidet forslaget i samråd med partigruppene. De legger vekt på at kommisjonen skal være uavhengig, ha en bred kompetanseprofil, og at mandatet skal sikre et avklart faktisk grunnlag for forståelse og læring for å bedre integriteten i utenrikstjenesten.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har enstemmig vedtatt mandatet, sammensetningen og rammene for en uavhengig granskingskommisjon som skal undersøke forhold knyttet til Epstein-dokumentene. Kommisjonen skal blant annet se på mulige bånd mellom nettverket og norske myndighetspersoner, samt vurdere forvaltningens integritet og utenrikstjenestens kontrollmekanismer.
Stortinget har vedtatt å oppnevne en uavhengig granskingskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein. Kommisjonens hovedoppgave er å sikre et avklart faktisk grunnlag for forståelse og læring, for å bedre norske myndigheters integritet og åpenhet. Mandatet innebærer blant annet å undersøke mulige relasjoner mellom Epstein-nettverket og norske politikere, embetsmenn eller andre med tilknytning til norske myndigheter. Kommisjonen skal også vurdere konsekvenser for norske interesser og sikkerhet, inkludert om bindinger kan ha påvirket utenrikspolitiske prioriteringer. Videre skal kommisjonen se på kultur, styringssystemer og kontrollmekanismer i utenrikstjenesten, samt tildeling av bistandsmidler. Kommisjonen skal ledes av Amund Djuve og har fått i oppgave å avgi sin endelige rapport innen 31. januar 2028.
Hva er dette?
En granskingskommisjon er et utvalg Stortinget oppnevner for å undersøke et spesifikt hendelsesforløp eller forhold. Dette er et sjeldent virkemiddel som brukes når Stortinget har behov for en uavhengig gjennomgang av fakta som går utover det som kan avklares gjennom ordinær saksbehandling.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å følge opp Stortingets tidligere vedtak om å undersøke forhold aktualisert av Epstein-dokumentene, med mål om å avdekke eventuell påvirkning, misbruk av stillinger eller svikt i kontrollmekanismer i forvaltningen.
Hovedkonflikt
Det er ingen konflikt om selve opprettelsen av kommisjonen, da vedtaket var enstemmig. Diskusjonen har dreid seg om å sikre et bredt og fleksibelt mandat som gir kommisjonen mulighet til å følge relevante spor, samtidig som man opprettholder en klar rollefordeling mellom kommisjonens faktiske undersøkelser og Stortingets parlamentariske ansvar.
Hva betyr det?
Opprettelsen av kommisjonen betyr at det skal gjennomføres en grundig, uavhengig gransking av utenrikstjenesten og forvaltningens håndtering av relasjoner og midler. Dette kan føre til avdekking av kritikkverdige forhold, men også til anbefalinger om nye kontrollmekanismer og endringer i praksis for å styrke tilliten til offentlig forvaltning.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har gått fra et prinsippvedtak om å opprette en kommisjon til å vedta det konkrete mandatet, navnet på medlemmene og rammene for arbeidet.
- 2026-03-17 · Prinsippvedtak Stortinget vedtar å opprette en granskingskommisjon.
- 2026-04-14 · Debatt Stortinget debatterer mandat og sammensetning.
- 2026-04-15 · Vedtak Stortinget vedtar enstemmig mandat, sammensetning og fullmakter.
Mandatet er utformet for å være fleksibelt nok til å følge nye spor, samtidig som det er avgrenset mot å ta stilling til rettslig ansvar for enkeltpersoner, noe som er forbeholdt Stortingets parlamentariske vurdering.
Verdt å følge med på: Kommisjonens arbeid og eventuelle delrapporter frem mot endelig rapport 31. januar 2028.
Det viktigste i saken
- Stortinget har enstemmig vedtatt å oppnevne en uavhengig granskingskommisjon.
- Kommisjonen skal undersøke mulige bånd mellom Epstein-nettverket og norske myndighetspersoner.
- Mandatet inkluderer vurdering av forvaltningens integritet, kontrollmekanismer og bruk av bistandsmidler.
- Kommisjonen skal ledes av Amund Djuve og levere sin endelige rapport innen 31. januar 2028.
Mulige konsekvenser
- Granskingen kan avdekke kritikkverdige forhold eller svikt i kontrollrutiner i utenrikstjenesten.
- Kommisjonens anbefalinger kan føre til endringer i regelverk og praksis for å styrke åpenhet og integritet i forvaltningen.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding romertall I.
Foreslått avStortingets presidentskap
Hva forslaget ville gjøreOppnevne granskingskommisjon, fastsette mandat, sammensetning og fullmakter.
BegrunnelseSikre et avklart faktisk grunnlag for forståelse og læring, samt styrke integritet, åpenhet og tillit i utenrikstjenesten og forvaltningen.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteEnstemmig
MotstandIngen
Stortingsvotering 27220- romertallene I, II og III. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 107923
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.